En av de kanskje vanligste feilene jeg ser jenter gjør når de dater en fyr de liker, er at de enten later som om de ikke er interessert i det hele tatt, eller så viser de alt for mye interesse alt for tidlig.

Ofte er ansiktet hennes som limt fast i ansiktet hans og blikket hennes følger med på hver minste lille bokstav som kommer ut av munnen hans. Problemet med å vise så mye interesse så tidlig er at du mellom linjene kommuniserer at det er viktig for deg at dette skal funke, og at du er veldig klar for å treffe noen. Fyren blir rett og slett redd for å vise tegn til at han er interessert i forhold, fordi han ikke ønsker å gi "falske forhåpninger". Ta det heller rolig, fokuser på å ha det gøy og opplev ting sammen, så kicker beskyttelsesinstinktet hans inn før eller siden. Bare pass på at du ikke er overdrevent "laidback", for nesten like ofte ser jeg jenter som gjør det motsatte:

Hun prøver febrilsk å virke avslappet og rolig, i så stor grad at det blir påtatt og i verste fall oppleves som arrogant og usympatisk. Ingenting han sier imponerer henne, og det virker som hun har mer lyst til å stirre tomt ut i lufta enn å bli bedre kjent med han. Problemet her er at fyren ikke tror at jenta er interessert i han, og om hun plutselig skulle finne på å vise at hun er det tror han at det kun er fordi hun har lyst på "hvem som helst" og ikke akkurat han. Menn drømmer om å føle seg verdsatt, fordi hun har sett hvem han virkelig er og liker han for kvaliteter som er spesielt for akkurat han. Med andre ord er det en dårlig strategi å snakke om hvor klar man er for forhold (det finnes mange andre menn i verden du kunne hatt et forhold med), og unngå å gi veldig generelle komplimenter (utseende, yrke osv.) som gjelder mange andre menn. Gi heller komplimenter på ting du liker ved personligheten hans som akkurat du liker ved akkurat han. Det er kanskje verdens kraftigste sjekketriks.

-Andreas

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt han sier og gjør, vil magien forsvinne og han vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; han føler at han har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av mennene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, han her virker som en ganske bra fyr egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med han, ikke vær redd for å ikke like alt han sier, og heller ikke være redd for å ikke gi han noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at han har tre søsken, eller at han har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi han underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars