Vi har fått en tilbakemelding fra en deltager på kurset vårt:

Hei igjen!

Jeg har truffet noen, og vi har blitt kjærester. :)

Vi bor sammen, og er lykkelige. Og når vi ikke er lykkelige, så snakker vi om det som plager oss også går vi tilbake til å være like lykkelige igjen. Deilig å være i et normalt og velfungerende forhold.

Men vil bare takke dere fordi jeg lenge var på leting etter svar, og kurset jeg deltok på var det siste hinderet jeg måtte overkomme for å nå målet mitt om et lykkelig forhold med en snill, kjekk og sjarmerende mann.

/kliss over

-A

Sjekk ut og meld deg på kurset vårt i hvordan du kommer i kontakt med, sjekker opp, beholder og ikke minst; lever i et fantastisk forhold med en fantastisk mann: www.fantastiskforhold.no/kurs.html

Leserbrev:

Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke. 
Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt.
Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake?? Hilsen knust og forvirra jente

Heisann knust og forvirra jente!

Skjønner godt at dette er vanskelig og kjipt for deg. I og med at denne bloggen bestreber seg på å gi dere jenter den usminkede sannheten om hvordan menn fungerer, uten å pakke det inn i alt for mye bomull, så er det et par ting i brevet ditt vi må snakke om.

Punkt 1: Dere har holdt på i over et år, 2-4 ganger i uken, men har ikke blitt sammen.

Punkt 2: Du har latt han møte moren din, men han har ikke (hvis jeg skal tippe?) latt deg møte sine foreldre.

Punkt 3: Dere ble enige om å "bare være venner", selv om du EGENTLIG ville noe mer (eller?).

Punkt 4: Han har vært åpen på at han møter andre, og du har godtatt det selv om du ikke egentlig er komfortabel med det.

Punkt 5: Han tok "praten" om at han ikke vet hva han vil og at dere ikke bør se hverandre på en stund.

Det som går igjen i stort sett alle punktene er at du har vært alt for dårlig på å være ærlig (både med deg selv og han) på hva du faktisk vil, og at du har vært alt for dårlig til å sette grenser (for deg selv og han). Her har du en regel du kan følge neste gang du møter en fyr du liker:

Tre-måneders-regelen: Hvis man har datet i over tre måneder så er det på tide å finne ut av hva slags relasjon man skal ha.

Før det har gått tre måneder er det lov for begge parter å ombestemme seg, date andre (dersom man ikke har avtalt noe annet), få kalde føtter, nekte å prate, gjøre irrasjonelle og rare ting osv. ETTER tre måneder derimot har man etter min mening litt krav på å få ting avklart og definert. Tre måneder er plenty med tid for å finne ut om den man dater har potensiale for noe mer enn bare casual sex. Det betyr ikke at man MÅ definere ting 100% etter tre måneder, men at man ihvertfall som et minimum bør ha kommunisert hvor man står og hva intensjonen er. Og at man bør avklare om hvor vidt det er greit å date eller å ha sex med andre.

Å holde på i et år som "gode venner" er helt ok dersom BEGGE PARTER faktisk ønsker det. Hvis en av partene (du) egentlig ønsket forhold burde du vært kvinne for din hatt og avsluttet relasjonen før du bare utviklet enda mer følelser. Så klart lettere sagt enn gjort, og selvfølgelig har han også ansvar for å ikke holde på med noen han garantert har merket at egentlig ville noe mer, men i bunn og grunn har du 100% ansvar for dine egne følelser og grenser.

At du har latt han møte moren din er IKKE det samme som at han investerer i deg. Så lenge han ikke har introdusert deg for vennene sine eller familien sin er det et tegn på at han ikke har nok emosjonell tiltrekning til deg og kun møter deg fordi han er seksuelt og fysisk tiltrukket.

Når det gjelder punkt 5, så har han nok dessverre slått opp med deg på verdens feigeste måte: den hvor man ikke tør å si ifra at man ikke har nok følelser og ikke vil ses mer og later som at "det er så mye kaos i livet mitt akkurat nå". Hadde han hatt nok emosjonell tiltrekning for deg skal jeg love at han hadde holdt ut i kaoset sitt. Du har blitt dumpa, han har bare ikke turt å gi deg den usminkede sannheten.

-Andreas 

Vi har fått leserbrev:

Hei! 
Jeg begynte å lese på siden deres for en uke siden. Og jeg har vel egentlig blitt litt oppslukt av den. 

For 4 måneder siden så fikk jeg meg jobb på en bensin stasjon. Første personen jeg ble kjent med virket så koselig. Han hadde verdens nydeligste øyne, og smilet hans gjorde meg roligere. Jeg var  veldig nervøs i begynnelsen siden det var ny jobb og sånn. Etterhvert så begynte jeg og han og dra på fisketurer, vi så på film og han kom og besøkte meg flere ganger i uka. Kjemien mellom oss var helt utrolig. Jeg kjente at det var litt sommerfugler i magen min for første gang på flere år.

En kveld var han i et bryllup og ble veldig full. Da ringte han meg og kalte meg for jenta si, og han savnet meg og jeg var engelen hans. Men etter det så snakket vi ikke så mye, jeg tror han ble veldig flau. Og etter 3 måneder på bensinstasjonen så sluttet jeg. Vi mistet kontakten. Men ca en måned etter sende han meg melding, og ville finne på noe. Vi ble enige om at jeg skulle komme å se på den nye leiligheten hans. Så dagen etter dro jeg dit. Vi snakket lenge om alt mulig. Og ENDELIG kyssa vi. Jeg sov over den natten, og kom tilbake og sov over 2 netter senere.

Han er 14 år eldre enn meg, og har en sønn på 4 år. Og han har guttungen annenhver uke. Så nå som han har guttungen får vi ikke vært så mye sammen, men jeg har vært på besøk og hilst på han. Guttungen er superherlig! Jeg ble helt forelska i han. Men jeg tenkte på det dere har sagt om at gutter investerer i jenter når de er forelsket. Altså, vi har ikke holdt på lenger enn en uke, men jeg føler at det er jeg som tar kontakten, det er jeg som spør om han vil ha besøk. Han sender meg melding etter at jeg har vært der og sier at han hadde det koselig. Og når jeg får nattamelding så sier han at han skal drømme om meg. Så han må jo like meg litt. Men jeg bare lurer på hvordan tegn jeg kan se etter for å vite om han liker meg godt nok til at han vil at det skal bli noe seriøst. For jeg liker han kjempe godt og er kjemperedd for å bli såret. 

Hvordan går jeg frem herifra? :/

Hilsen forvirra jente

Heisann forvirra jente!

Skjønner godt at du er redd for å bli såret, og at du synes det er kjipt at det er du som tar mest initiativ til å møtes. Når man er forelska har man jo lyst til å møte den man er forelska i mest mulig, og sånn må det jo fungere for gutter også, ikkesant? Så hvorfor tar han ikke mer initiativ hvis han virkelig er forelska i deg?

Vel, det er heldigvis/dessverre ikke fullt så enkelt. Menn vet stort sett om de er fysisk tiltrukket i løpet av det første millisekundet de ser jenta. Men det er ikke det samme som at de ønsker å investere følelser i henne. Det vi i Gode Vibber-metoden kaller for emosjonell tiltrekning er en forutsetning for om en mann ønsker noe mer enn bare et fysisk forhold. For menn er det flere ting som må være på plass før han både kan tillate seg selv å utvikle følelser og før han faktisk har mulighet til å utvikle følelser. En av disse forutsetningene er at han får muligheten til å savne jenta i blant og at han får tid til å kjenne på at han savner henne. I motsetning til mange kvinner er ikke menn alltid like flinke til å vite hva de faktisk føler. En tommelfingerregel er derfor at du bør forsøke å ikke ta mer kontakt enn det han gjør. Legg deg ca. på 50/50 (eventuelt bittelitt mindre). Så lenge dere ikke møtes sjeldnere enn en gang i uka gjør det ingenting om dere ikke har kontakt hver dag. Og så lenge han gradvis investerer mer og mer i deg (introduserer deg for kompiser, familiemedlemmer osv) trenger du heller ikke bekymre deg for om han er interessert i deg eller ikke. Så lenge det går fremover kan du bare slappe av og nyte forelskelsen.

-Andreas

Leserinnlegg:

Hei! 

Jeg er en jente som har gjort det slutt med kjæresten for en god stund tilbake. 
Jeg sitter her nå, med et spørsmål. Dette spørsmålet er vel kanskje litt vanskelig å svare på i og med at det er individuelt. Jeg opplevde at han var utro flere ganger. Jeg lurer egentlig generelt på hva gutter tenker når de er det? Fikk vite at det var spontant de gangene det skjedde. Det kan være så mange grunner til dette. Men likevel, dere er gutter og tenker at det kan være noe felles for dette i og med at det er så mange som er det. Tar jeg feil? 

Hilsen jente

Hei jente!

Stand-up-komikeren Chris Rock sa en gang at en mann er akkurat så utro som han har muligheter til. Med andre ord at gutter som ikke er utro bare ikke får tilbud om å være det så ofte. Selv om mange menn lo gjenkjennende av vitsen, så er det heldigvis bare en halvsannhet. Menn er akkurat så utro som de har mulighet til og som modenhetsnivået hans og karakteren hans tillater han. Altså, hvis målet er å finne en mann som garantert aldri kommer til å være utro må du enten finne en fyr som sjeldent har mulighet til å være utro eller som er moden og reflektert nok til å velge å la være. For her er nemlig en litt kjip hemmelighet om menn:

Menn kan ikke "skru av" evnen til å tenne på andre kvinner enn den han er forelska i. I et vitenskapelig forsøk viste forskerne menn en filmsnutt samtidig som man målte utslag i hjernen. Det mennene ikke visste var at ett av bildene i filmrullen var byttet ut med bilde av en attraktiv jente. Lyst-senteret i hjernen på mennene lyste opp akkurat når bildet kom opp på skjermen, selv om det ble vist så kjapt at de selv ikke registrerte hva det var de hadde sett! Samme eksperiment med kvinner ga ikke samme resultat. Ikke engang om man viste bilder av kjekke menn lyste lyst-senteret hos kvinnene opp like mye som hos mennene. Først når kvinnene fikk bakgrunnsinfo om jobb, hobbyer, navn osv ble de ordentlig interesserte. Konklusjonen var at menn generelt sett først tenner med øynene, og deretter hjernen, mens kvinner generelt sett tenner med hjernen og deretter øynene.

Uansett hvor forelska en mann er i deg vil han aldri slutte å syntes at andre kvinner er attraktive. Instinktet hans er å spre genene sine, men heldigvis er de fleste menn oppegående nok til å ta bevisste valg om å la være å handle på det instinktet.

Du skriver at han hevdet at utroskapen skjedde spontant, men du skriver samtidig at det skjedde flere ganger. Altså ikke lenger særlig spontant i mine øyne. Good riddance, som dem sier over dammen. Det er nok av bra menn i verden til at det er verdt å holde fast i en som er uærlig mot seg selv og andre.

-Andreas

Vi har fått et leserbrev, og denne gangen tenkte jeg å svare på brevet forløpende istedet for å skrive alt til slutt sånn jeg pleier:

Hei, jeg har blitt stormforelsket i en gutt. Da jeg møtte han for første gang fikk vi en bra tone og jeg følte kjemien. Samme kveld dro vi ut på klubb, og drakk oss drita. For min del virket han veldig fin, så og si ikke brisen. Mens jeg derimot ble så hyper og gira. Hadde lyst til å kose med han osv, men jeg ville vise han at jeg er en ordentlig jente og ikke gjør sånt allerede første dagen man har møtt hverandre, men jeg tok visst feil av han. 

Stopp en halv. Du tok feil av han? Altså du trodde at han var "en sånn som liker å vente" men oppdaget at han var "en sånn som liker at ting skjer fort"? Problemet er at de fleste gutter er åpne for begge deler, men med det vi tror er forskjellige typer jenter. Mange menn vil forsøke å få ting til å skje fort, spesielt hvis vi i utgangspunktet ikke først og fremst er på utkikk etter et forhold. Min påstand er samtidig at de fleste menn emosjonelt sett setter pris på at ting går sakte slik at vi rekker å utvikle litt følelser før ting blir fysisk. 

For han tok initiativ til å kysse meg foran alle, midt på dansegulvet. Og slik fortsetter vi, alle rundt han spurte hvem jeg var og da kalte han meg for "snuppa mi" og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det, men tok det positivt. Da kvelden var over, fulgte han meg hjem igjen til venninna mi og han hadde lyst til bli over, så da fikk han det. 

Epp epp epp... "Han hadde lyst til å bli over, så da fikk han det"? Her er vi inne på noe viktig. Nemlig hva DU har lyst til. Hvis du egentlig har lyst til å ta ting rolig så er det litt viktig at du bestemmer deg for det på forhånd og holder deg til den planen. Hvis du derimot har lyst til å ha sex med han og er fornøyd med at det kanskje ikke blir noe mer enn bare det så er det jo ikke noe å tenke på, men hvis du er klar over at menn generelt sett utvikler følelser saktere enn kvinner og at sex i seg selv kan gjøre at han mister følelser for deg (jeg skal forklare dette i neste avsnitt) så kan det hende at du ønsker å vente litt.

Vi sovnet ikke før etter lenge fordi han ville ha sex med meg, og jeg sa nei. Men så fikk han snakket slik at det endte opp med at vi gjorde det. Jeg angret ikke, i og med at han var veldig kjærlig og kosete med meg dagen etter og oppførte seg helt normalt akkurat som da han møtte meg kvelden før. 

Hvis du på forhånd har bestemt deg for å ikke ha sex, er det best om du også passer på å ikke havne i en setting hvor du blir nødt til å avvise han. Og hvis du har lyst til å være sikker på at han utvikler følelser for deg kan det være smart å la han bli ordentlig kjent med deg før dere har sex. Pseudo-vitenskapelig-mini-biologi-foredrag: Når vi mennesker liker en annen person skiller hjernen ut et hormon som heter oxytocin som blant annet gjør at vi får mer empati for og ønsker å være nær den personen. Umiddelbart etter at menn får ejakulasjon begynner imidlertid hjernen å skille ut et hormon som heter prolaktin. Dette hormonet gjør (i tillegg til at man blir søvnig) at man får mindre interesse for partneren! Med andre ord er det viktig at nivået av oxytocin allerede er så høyt at den knekken i tiltrekning han føler ikke blir utslagsgivende. Kvinner har naturlig mer oxytocin enn menn og får som en naturlig konsekvens lettere empati for nye mennesker enn menn. Testosteron motvirker også effekten av oxytocin, så har du funnet deg en mannemann er det kanskje ekstra viktig å ta ting rolig. 

I eksperimenter med både aper og rotter har man sett at hannen umiddelbart mister lysten på sex etter å ha kommet, helt til en ny hunn blir introdusert. Da blir han plutselig våken igjen og klar for ny runde. Denne effekten kalles for "Coolidge-effekten", etter en gammel vits om president Coolidge som var på en hønsefarm sammen med kona. Når bonden forteller at hanen har sex flere hundre ganger om dagen utbryter fru Coolidge tørt: "Fortell det til mannen min". Presidenten spør bonden om hanen har sex med samme høne hver gang, og når bonden svarer nei sier Coolidge "Fortell det til kona mi". 

Det var en lang digresjon, tilbake til leserbrevet: 

Etter den kvelden gikk det to uker hvor vi snakket mye, snap'et og ringte hverandre en gang eller noe, og den tredje uken ville han ha meg over og da skulle jeg være hos han i 4 dager. Vi hadde det kjempekoselig, og koste oss! Han kjøpte alt og gjorde alt og i tillegg hadde vi mye sex, og jeg likte det samtidig som jeg ble forelsket og kjempeglad i han. Da jeg var på vei hjemover tekstet jeg han at jeg koste meg veldig og så frem til neste møte og at jeg var glad i han. 

Auda. Hmm.. Som en slags konsekvens av at menn utvikler følelser saktere (og ikke minst har mindre kontakt med følelsene sine), og legger mer i setninger som "jeg er glad i deg" og "jeg elsker deg" er det etter min mening smartest å vente med å fortelle det til etter at han har gjort det først. Urettferdig? Ja. Men altså litt viktig i og med at mange menn får umiddelbar panikkangst og permanent bekymringsrynke i panna når de hører ei jente si det før han selv har sagt det. For all del, det finnes mange kvinner som også får hetta av sånt, men siden jeg har på generaliseringshatten når jeg skriver på denne bloggen så er det altså sånn. De får ofte skyldfølelse og kan i verstefall finne på å si det samme tilbake uten å være helt sikre på om de faktisk mener det og få dertil enda mer dårlig samvittighet og angst etterpå. 

Han ble jo så klart glad for å høre det og mente det samme. Etter det minket kontakten, men vi holder den fortsatt frem til i dag, men det har gått to mnd siden vi sist møtes og han sier han alltid jobber og vil gjerne møte meg snart. Jeg vet han jobber mye, men han kan vel bruke noe tid på meg også? 

Ehm.. To måneder er et ganske tydelig hint om hvor du har han. Jeg er lei meg for å være den som kommer med kjipe nyheter, men: Hvis en mann har nok emosjonell tiltrekning vil han flytte fjell for å møte deg.

Men så skjedde det en hendelse nå nylig, han tok en tur til Oslo og sa på en måte indirekte fra til meg, og sendte melding samme dag som han skulle dra og sa at vi kunne møtes og ta frokost dagen etter. Jeg tekstet han dagen etter og ventet. Fikk aldri svar før på kvelden hvor han sa at mobilen gikk tom før strøm og at han var hjemme - han beklaget ikke og sa liksom ikke at han vil gjøre det opp og lot det ligge nettopp fordi jeg sa det gikk så fint - akkurat da tok han meg for gitt. 

Jeg tror nok han tok deg for gitt lenge før det. Og at han så på deg som en han "gjerne møter for å ha sex med en gang i fremtiden, men ikke har de helt store følelsene for".

Til vanlig når han tekster meg eller snap'er så er det kun om hvor mye han savner meg og at han vil være hos meg. Føler han ikke er emosjonelt tiltrukket av meg, men heller fysisk som dere har nevnt tidligere på bloggen deres. Jeg er veldig forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mye mer enn hva jeg har skrevet her, og jeg vil gjerne få en utfyllende svar fra dere. Og jeg føler han bare bruker meg som en brikke i livet hans, og nettopp fordi han alltid får en bekreftelse på at alt er greit. Jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje?

Au. You lost me at "jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje". Greia med menn er at du egentlig ikke helt kan stole på hva de sier når det kommer til følelser (nå kommer jeg til å få hatmail fra mannlige lesere av bloggen). Jeg er klar over den gamle myten om at kvinner er så kompliserte og menn så enkle og direkte, men problemet er at menn ofte ikke engang selv vet hva de føler. Så istedet for å tvinge han til å si hva han føler så se heller på hva han faktisk gjør. Tar han initiativ til å møtes? Introduserer han deg for vennene sine? Forsøker han å inkludere deg i livet sitt på noen som helst måte? Hvis svaret er nei må han enten utvikle mer emosjonell tiltrekning eller så må du vurdere om du er fornøyd med å kun ha et fysisk forhold med han.

 Og da har han svart at han liker meg veldig godt og har blitt så glad i meg på så kort tid, men ikke er klar for å gå inn i et forhold nå som han må fokusere og gi 100% av seg sjøl. En grunn til at jeg fortsetter å være så snill, og forståelsesfull er fordi jeg vil få han til å like meg. Nå har jeg tatt mindre kontakt og han tar litt initiativ til å spørre om hvordan det går osv.. Men jeg trenger deres råd og hjelp! Hvordan kan jeg forstå meg på han og få han til å like meg, og ikke kroppen min...

At han liker kroppen din er bare en fordel, men utfordringen er jo å få han til å utvikle følelser også. Problemet er at det nesten er umulig for han å utvikle følelser for deg når dere ses så sjeldent. I stedet for å spørre hva han føler ville jeg heller spurt om han kunne tenke seg å komme til Oslo en gang i uka og hvis han insisterer på å fortsette å møtes med to måneders mellomrom så ville jeg ditcha han (dersom du vet med deg selv at du ikke er happy med sånn dere har det).

Kjør debatt i kommentarfeltet!

-Andreas

Leserbrev: 

Hei!

Jeg har sett litt på både 0330.no og usminket.no, og begge bloggene faller virkelig i smak! Tar stadig meg selv i å smile av gjenkjennelse, samtidig som det også er lærerik lesning. Prøver meg på å stille et spørsmål, så får du se om du gidder å svare (null stress).

Det er sikkert ganske klassisk, jeg er ei 22 år gammel jente som bare møter "feil" gutter. Eksempel: Forrige uke, på juleballl i forbindelse med studiene pratet jeg en del med en som går en klasse over meg. Han la meg til på Facebook, og spurte om vi skulle møtes en dag snart. Da vi møttes var det ganske hyggelig, mindre kleint enn jeg var forberedt på, og vi hadde masse å snakke om. Men så gikk det plutselig veldig fort fram. En liten liste over noen av tingene jeg reagerte på (det finnes mer):

- Utenfor døra mi konstanterte han at han kunne være med meg opp (jeg ville ikke være uhøflig, så selv om jeg bor i kollektiv, og ikke følte for å presentere ham for de jeg bor med, sa jeg at ja, han kunne vel det).

- Gav ubehagelig mange komplimenter (ææ. liker ikke! Takket pent.)

- Snakket til puppene mine (latet som jeg ikke så det)

- Henvisninger til gamle bilder av meg på facebook ("der hadde du den samme jakka på deg, men jeg tror du hadde et annet skjerf?") og meldinger på wallen min (latet som ingenting, bare pratet hyggelig "du har kanskje rett i det, jeg husker virkelig ikke hvilket skjerf jeg hadde da ..." osv. - Litt creepy?)

- Samtaleemnene "oss som kjærestepar" og barn (svarte med "hehe. Det hadde sikkert vært sjokkerende for felles kjente, ja" på det første og prat om barn på et generelt nivå på det andre. - Litt vel tidlig for min del ...)

- Spørsmål: "Kan jeg kysse deg?" (hva er greia med dét?? Sa nei med et lurt smil, for å ikke være for hard. Ble kysset. Kysset tilbake. For tidlig når jeg ikke føler noen form for tiltrekning)

- Han vil møte meg igjen. Kan når som helst ("så hyggelig" "nei, da er jeg opptatt". "Da kan jeg heller ikke". "Okei, den dagen kan jeg" ...)

Det føles veldig overfladisk å ikke være interessert i noen fordi de ikke er veldig gode på sjekking. Det at han var litt klumsete, litt for romantisk, litt for ærlig angående facebookstalking og generelt snakket for mye om ting man bør unngå å snakke om på første date må jo ikke bety at han er en dårlig person (eller altså, en jeg ikke passer sammen med). Og noen ganger får man jo sånn stirregreie, at man ikke får styrt blikket riktig. Derfor skal jeg møte ham en gang til, bare for å se om det kan være noe der (han var faktisk morsom å prate med ellers, og fysisk tiltrekning kan kanskje komme etter hvert?). Erfaringene (og vennene mine) sier det ikke er noe håp, men jeg liker virkelig ikke å dømme eller avvise folk.

Problemet er imidlertid ikke denne situasjonen, men at den ikke er unik. Det kan jeg ikke forstå. Jeg er ikke noe spesiell på noen måte. Kanskje vennene mine har rett når de sier at jeg ikke skjønner det når gutter er interessert i meg (annet enn de som er så frampå at det er umulig å ikke skjønne det)? Det virker usannsynlig, det får være grenser til innbilskhet. Det er som sagt ikke noe spesielt ved meg som gjør meg særlig interessant. Eller kanskje jeg sender ut helt feil signaler, når jeg bare prøver å være hyggelig. Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg ikke misliker tanken på å ha kjæreste. Jeg får bare helt klaus av de som virker interesserte i meg. Hvordan kan jeg endre dette?

Hilsen ei som virkelig trenger hjelp (ser for meg at jeg som 30-åring blir så lei av dette at jeg av høflighet gifter meg og får fire barn med en facebookstalker).

Heisann!

Dette er du absolutt ikke alene om å oppleve. For å sitere en god venninne av meg: "De seriøse gutta er nesten alltid kleine, og de kjekke gutta er nesten alltid useriøse".

For all del, gi fyren flere sjanser, men ved mindre de rare tingene han gjør kommer av nervøsitet og han endrer seg etterhvert som han blir tryggere på deg, så tror jeg ikke at å bli sammen med noen av ren høflighet er veien å gå. En variant er selvfølgelig å tilfeldigvis gi han linken til 0330.no og håpe at han blir interessert i å forbedre sjekkeferdighetene sine, samtidig tror jeg det er viktig at du innser at du må ta saken litt mer i egne hender når det kommer til å møte menn: Mange jenter er alt for passive i forhold til hvem de faktisk kommer i kontakt med. Hvis du kun overlater ting til skjebnen vil du, som du er inne på selv, ofte møte de mest ivrige gutta og gå glipp av mange kjekkaser. I lydboken "Fra flørt til fantastisk forhold" snakket vi en del om hvordan du som jente kan gå frem for å ta kontakt med menn på en måte som gjør at han føler at det er han som sjekker opp deg. Som jente trenger du ikke (og bør ikke) være kjempedirekte, men du kan vise interesse for menn du liker ved å gi blikk, initiere til samtale, og ved berøring. Jo flere menn du møter, jo større er sjansen også for at en av de er en du matcher skikkelig med. Og som ikke er klein.

-Andreas 

Om nøyaktig en uke, 14. mai, lanserer vi (dvs jeg og Lars) vårt splitter nye bidrag til å gjøre verden litt lettere å forholde seg til for dere jenter. Som kommentarfeltene på denne bloggen og innboksene på mailene våre viser så er gutteproblematikk en stor del av dere jenters hverdag.

Hvorfor svarer han ikke? Hva betyr det når han sier han føler seg fanget? Er det i det hele tatt håp når han sier han ønsker å ta ting sakte? Hvor sakte er for sakte? Er vi sammen når vi møtes ofte og han kysser meg foran kompisene sine? Hva er det egentlig gutter liker? Hvordan sjekker man opp en gutt? Hvorfor har han så store problemer med å ta det neste steget? Føler han at jeg maser hvis jeg tar initiativ til å møtes?

...And the list goes on...

MEN! Om få dager vil du bli det nye orakelet i vennegjengen med svaret på alle spørsmålene venninnene dine har. Den 14. mai vil du kunne laste ned hele 22 mp3er du kan spille av rett fra telefonen eller laptopen din og få svaret på det alle jenter har grublet på siden tidenes morgen: Hva er det som gjør at gutter utvikler følelser for jenter? For det er åpenbart at det ikke bare handler om det rent fysiske.

At han synes du er fysisk tiltrekkende er en forutsetning for at han skal ha lyst på deg i det hele tatt, men for at han skal ønske å SATSE på deg er du nødt til å trigge noen litt kompliserte følelser i mellomgulvet hans. Altså et godt stykke OVER beltestedet. Han må rett og slett få det vi kaller EMOSJONELL tiltrekning.

Vi har coachet menn i å møte kvinner siden 2006, og vi begynte etterhvert å se noen klare mønstre i hvordan menn utviklet følelser for kvinner. Vi gjorde derfor et tonn av research i både faglitteratur, selvhjelpslitteratur, vår egen og andres erfaring og holdt en haug med intervjuer. Resultatet av den researchen resulterte i et eget kurs, og erfaringen vi har hatt med å holde kurset har igjen resultert i at vi nå har komprimert ned det aller viktigste til litt over en time med hardpakket informasjon om hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn når vi møter noen vi liker.

Det er ikke sikkert du vil like alt du lærer, vi holder nemlig ingenting igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg mye vil være veldig oppklarende og på mange måter en lettelse å vite, fordi det er ting det går an å forholde seg til, i motsetning til abstrakte ting som "Jeg trenger å finne ut hva jeg vil", "Jeg trives ikke i forhold", "Kan vi ikke bare fortsette sånn vi har det?", eller i verste fall at han lukker seg helt og nekter å prate om det.

Den 14. mai vil du få både en forklaring på hvordan menn tenker, hvordan de utvikler følelser, hva som skal til for at de stortrives med deg, og hva som skal til for at de ikke bare ønsker forhold men faktisk blir "avhengige" av å være sammen med deg. Du vil også få en innføring i hvilke 5 mentale innstillinger som automatisk gjør deg mer attraktiv og som gjør at menn bokstavelig talt krangler om å kapre deg.

Vi gleder oss villt til å høre responsen fra dere, for dette er noe vi har jobbet hardt og lenge med.

14. mai. Mark the date.

-Andreas

Leserinnlegg med uimotståelig smiger i ingressen:

Hallo ekstremt erfarne og kunnskapsrike Andreas. Jeg trenger jordnære og enkelt forklart svar på hvordan jeg kan sjekke opp gutter riktig (taaa-daaa). 

Jeg er ei jente på 25 år. Er singel nå, men har selvfølgelig ex-kjærester jeg også, med varierte lengder på forholdene. Uansett. Jeg har lest MASSE på usminket og 0330 den siste tiden, og har med skrekkblandet fryd innsett (!!) at jeg overhode ikke er god til å bli sjekket opp, eller være den som sjekker opp. De gangene jeg blir sjekket opp, oppfatter jeg det sjeldent, bortsett fra cheesy sjekketriks på byen som er litt for enkelt å gjennomskue :). Har mange kompiser, og tror jeg er en enkel person å komme i kontakt med. Problemet mitt med det er at jeg ofte havner i en slik "er vi kompiser, eller er han interessert i noe mer" situasjon.

Så kommer mitt nåværende problem. Har møtt en dupersuperluper (haha, neida), men har møtt en mann som jeg finner veldig interessant, og som jeg er særs nysgjerrig på. Vi møttes via felles bekjente på fest. Han tok kontakt i ettertid, og inviterte meg med på tur. Turen var veldig hyggelig, og endte med en kaffeskvett i tillegg. Vi har en utrolig god kjemi (i følge meg selv selvfølgelig), og føler han på mange måter kan være "the one at the moment". Tøyser og tuller og bare har det gøy. Har pratet daglig via sms og andre sosiale midler, og han ringer ofte på fylla for å slå an en prat. 

MEN (selvfølgelig et men), så er jeg så usikker på om han liker meg som venn, eller om han også er nysgjerrig på om det kan være noe mer. Fordi han har mange venninner, og det inntrykket jeg har fått av han til nå, så er han en stor flørtepus. Vet jeg bare har kjent han i 3 uker. Hvordan gå frem uten å gjøre alle feil som jeg har gjort i fortiden? For eksempel kan jeg fort finne på å skrive melding ofte (det har jeg sluttet med, og venter til de tar kontakt). Jeg kan virke veldig flørtete i min væremåte, og er redd det skremmer mange av det motsatte kjønn. Uansett, jeg tror det jeg prøver å komme frem til her, er hvordan gå fra å være "kompis" til eventuelt noe mer? Ser det er mange oppskifter på hvordan gutter skal være og opptre, men vi jenter skal vise tilgjengelighet, men ikke virke FOR interessert. Men er det noe jeg kan gjøre for å bli mer .. "attraktiv" hos det motsatte kjønn? Vet ikke om du oppfattet det jeg lurte på, men er litt vanskelig å få tanker ned på tastaturet av og til.

Anywho; Håper virkelig på svar. Det hadde kommet meg til stor nytte :-) 

Heisann! Sånn jeg tolker det du skriver så lurer du på om det er noe du aktivt kan gjøre for å:

a) Øke tiltrekningen han føler til deg
b) Få ting til å skje i riktig retning

Vel, svaret er ja på begge. Jeg skal gi deg råd rundt begge deler, selv om dette er stooore felt som vi vanligvis bruker to dager på å forklare. Hva som får menn til å føle fysisk og emosjonell tiltrekning, og hva som får menn til å investere tid, energi og følelser i ei jente er jo det hele jentekurset vårt handler om.

For å svare på det siste først: Har en mann nok emosjonell tiltrekning vil han alltid (om enn på rare og klønete måter) forsøke å ta ting i en retning hvor han har mer kontroll på situasjonen. For mange menn vil det si forhold, men en del (som kanskje har dårlige erfaringer med forhold) kan det bety alt mulig rart. Selv om menn gjerne ikke viser følelser like lett som mange kvinner gjør, så er det like mye kaos på innsiden av hodet og like viktig å beskytte seg selv mot kjipe følelser. Derfor vil mange menn ha det ekstremt lite travelt med å utvikle følelsene sine mer enn det de føler de kan kontrollere. Og her kommer svaret på spørsmålet ditt inn: Du kan aktivt få ting til å skje i riktig retning ved å "rydde veien" i den retningen du vil. Ved å vise at du er åpen for at ting kan skje i den retningen og at det er trygt for han å forsøke å ta deg med i den retningen. Det forutsetter bare en veldig viktig detalj: At du faktisk vet hvilken retning du ønsker at ting skal gå i. Mange jenter har en litt sånn "Jeg vil bare det han vil jeg..!"-holdning til hva de faktisk ønsker med bra gutter de møter. Problemet er at da risikerer man å ende opp hvor som helst. Det er mye bedre om du på forhånd bestemmer deg for hvilken retning du ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å rushe) og hvilke retninger du absolutt ikke ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å klandre eller pålegge han meninger eller intensjoner han ikke nødvendigvis har). La oss for eksempel si at du ønsker at, dersom dere fremdeles liker trynet på hverandre etter tre måneder, skal bli kjærester. Bør du da formidle det direkte? I et perfekt univers; ja. I et univers hvor menn ikke er like mye i kontakt med følelsene sine og derfor trenger litt tid til å kjenne etter og bli sikre på at de er emosjonelt tiltrukket før de klarer å forplikte seg; nei. Det du imidlertid kan gjøre er å "rydde veien" for han, slik at han, når han er klar for det, lettere kan gå i den retningen. Du kan for eksempel si: "Vet du hva, hvis jeg har samme inntrykk og følelser for deg om noen måneder som jeg har nå og du hadde spurt meg om jeg ville satse seriøst så tror jeg faktisk at jeg ville sagt ja". Ikke en setning jeg anbefaler på første date, men absolutt noe man kan si når man har holdt på en stund for å si ifra at han ikke trenger å være redd for å ta ting i den retningen. Men det forutsetter altså at han har nok emosjonell tiltrekning til å kunne ta steget. Du har nemlig ikke lyst til at han tar større steg enn det han føler han kan rettferdiggjøre med følelser for deg. Det har nemlig en stygg tendens til å backfire. Så det bringer oss over til det første spørsmålet ditt:

Hva skaper tiltrekning hos menn, og hva kan du aktivt gjøre for å øke det? Jeg og Lars har faktisk vært i studioet vårt og tatt opp over en time med detaljert forklaring på hvordan mannlig tiltrekning fungerer, og kommer til å legge det ut for salg i form av mp3er på hjemmesidene våre om ikke alt for lenge, men du skal få den destillerte og konsentrerte kortversjonen her, ok? På mange måter kan man si at den fysiske tiltrekningen (hvordan du ser ut og hvor tiltrukket han er av deg umiddelbart) er en FORUTSETNING for at han kan føle emosjonell tiltrekning. Hvis han ønsker å møte deg flere ganger over tid er det et ganske sikkert tegn på at han er fysisk tiltrukket og dermed er ÅPEN for å utvikle følelser. Emosjonell tiltrekning er litt mer komplisert da det består av flere komponenter, men jeg kan forklare et par av de viktigste: Hvor "ettertraktet" han tror du er generelt gjennom hvor komfortabel du er med å flørte med han, hvor gode følelser han føler når dere er sammen, og hvor sterk tillit han har til deg. Han må føle at du liker han fordi han "klarte å imponere deg" og ikke bare fordi han er hannkjønn og kjekk. Siden du ba om konkrete og anvendelige råd, skal jeg gi deg en hjemmelekse du kan teste ut neste gang dere er sammen: I løpet av samtalen, spør: "Hva er du mest stolt av?". Legg merke til hvordan han lyser opp, og legg merke til hvordan han endrer seg i kroppsspråk etterpå.

-Andreas

Leserbrev:

Hei! Først vil jeg (og sikkert alle venninnene mine skryte av dere)! Dere har fikset mange store spørsmål for jentehjernene!

Mitt spørsmål er: Hva skjedde/skjer?

Jeg har fått med meg emosjonell og fysisk tilltrekning. Jeg har fått med meg tidsinvesteringen, at han tar meg med til vennene hans og de andre "tegnene". Og, her er "alt etter boka"; han bruker tid på meg og prater masse med meg, vi tuller og tøyser og flørter. Han bor en times tid unna meg, så det blir mye facebook og meldinger som er hovedkommunikasjon, med mindre jeg er over på besøk en helg.

Men så kommer det et men. For han er så Hot&Cold! Han er veldig på og prater masse i et par uker, for igjen være veldig kort, eller ikke ta kontakt på en ukes tid. Han svarer jo hver gang jeg tar kontakt, men da igjen veldig kort. Også går det litt tid, også er han helt på igjen.

Og jeg sitter her med et; Hæ?

Jeg håper virkelig dere vil svare meg!

Hilsen ho som er på bærtur!

Hei, jente som absolutt ikke er på bærtur!

Først vil jeg si at jeg synes det er kult at du får til ting du har lest på bloggen, og at det høres ut som du gjør mye riktig. At han tar deg med for å møte vennene sine er absolutt et tegn på at han ønsker å ta relasjonen deres i retning av noe seriøst. Så over til spørsmålet ditt: Hvorfor er han så av og på?

Som jeg har skrevet mange ganger før så er jeg en av dem som tror at menn og kvinner er forholdsvis like. Vi har forbausende mange av de samme behovene, tankene, driftene og ikke minst bekymringene. Men når det er sagt så er jeg samtidig overbevist om at gutter og jenter er ganske forskjellige på noen områder, og at disse forskjellene skaper store utfordringer når det gjelder kommunikasjon og med å forstå den andres (tilsynelatende) irrasjonelle behov. Hvis vi tar på oss generaliseringshatten (det kan godt hende jeg er litt for glad i å ta på meg min) så kan vi si at kvinner, generelt, har større behov for (og er flinkere til) å dele følelser med andre, mens menn, generelt, har større behov for å gå i seg selv og finne ut av følelsene sine på egenhånd. Hvis vi setter ting litt på spissen kan vi si at følelser, for menn, er noe man legger merke til og kjenner på i etterkant av en hendelse. 

La oss si du møter en mann for første gang når du er en uke på ferie. Dere liker hverandre godt, har masse til felles, kjemien er helt fantastisk og dere kan snakke om alt og ingenting. La oss videre si at dere tilbringer hver dag hele uka sammen, og at du kjenner det kribler i magen og at du virkelig holder på å falle for han. For deg, som jente, er det null problem å vite at du er forelska og at dette er en kar du har lyst til å ihvertfall forsøke å satse på. Dere har jo god kjemi og hvis det i verste fall skulle vise seg at dere ikke passer sammen så er jo det et problem man tar når det kommer, ikkesant? Nema problema.

Problemet for menn, derimot, er at følelsene våre ikke fungerer på helt samme måte. Man kan vite at man liker jenta, at man tenner på jenta og at man har god kjemi, men man har null kontroll på om man faktisk har behov for å investere og forplikte seg før man har fått mulighet til å være alene med seg selv og tankene sine en stund.

Med andre ord trenger vi å avmystifisere og ufarliggjøre disse helt normale "tenkepausene" menn trenger. Faktisk vil jeg gå så langt som å påstå at du, som jente, til og med burde oppmuntre til de, fordi de er med på å få han til å få mer følelser for deg. Hvis han aldri får tid vekk fra deg, aldri får muligheten til å savne deg noen dager hvor han ikke får en eneste melding fra deg, så vil han heller aldri ha muligheten til å komme i kontakt med følelsene sine og la de vokse.

Men, selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, det er ikke snakk om at man trenger to uker tenkepause mellom hver gang man møtes, det er bare snakk om at du kan slappe helt av når han i blant tar mindre kontakt, svarer kort, osv. Det er helt normalt.

-Andreas

  

Etter å ha snakket med en del kompiser om temaet, har jeg funnet frem til 10 setninger vi gutter ikke liker så godt å høre når vi har sex. Gutter er forskjellige, så denne lista gjelder nok ikke for alle gutter, men alle setningene jeg har funnet fremt til går igjen hos flere av kompisene mine.

Det meste på lista er jo egentlig sagt i beste mening, og jenter er stort sett veldig hensynsfulle og snille mot oss gutter, men det er noe med hvordan vi gutter fungerer som gjør at det blir feil:

1."Fortsett! Ikke stopp!"

Hensikten er jo god. Jenta vil jo bare at du skal vite at hun nærmer seg klimaks og at det du gjør føles godt. Problemet er bare at jenter ikke vet hvor vanskelig det er for oss gutter å kontrollere orgasmen vår, og hvor mye ego vi har i å "holde ut" i akkurat riktig tid. Vi gjør pusteøvelser, tankeøvelser, zen-øvelser og muskeløvelser. Vi biter oss på innsiden av leppa, teller til ti, tenker på bestemødre og matoppskrifter. Når jenta da kommer med setningen "ikke stopp" er det totalt mindfuck. Vi mister følelsen av kontroll, fokuset blir å prestere og å holde ut. Vent til du kommer til det punktet hvor orgasmen er uungåelig, og si heller: "Jeg kommer!" Det er en setning vi liker mye bedre å høre.

2. "Jeg liker best å ha lyset av jeg"

Åja. Men hva om vi liker å ha det på da? Vi gutter tennes i mye større grad av det visuelle enn det mange jenter gjør. For mange gutter er det halve opplevelsen å få se jenta naken. Sex i mørket kan være gøy som avveksling, men HELE tiden? Vi forstår at hun har komplekser for ett eller annet med kroppen sin, men vi gutter ser HELHET, ikke detaljer. For oss spiller det ikke så stor rolle om den ene puppen er litt større enn den andre, at hun har litt brede hofter eller kviser på ryggen. Vi tenner på jenter som føler seg vel med kroppen sin. Det er mye større turnoff med en jente som gjemmer seg bort.

3. "Penisen din er helt perfekt"

I utgangspunktet ikke noe feil med denne eller? Problemet er bare at ALLE gutter har usikkerheter rundt sin egen penis. Er den for liten? Er den rar? Bøyer den for mye mot venstre? For mye oppover? Nedover? Er penishodet i riktig proposjoner til resten? Å si at penisen er helt perfekt tolkes derfor litt som "Den er litt liten, men jeg synes ikke at det gjør noe asså". Det er litt som når en gutt sier "Jeg liker deg sånn du er jeg". Romantisk og fint, men i hodet til jenta hører hun "Du er jo ikke noe fin så klart, men for meg gjør ikke det noe asså". Er den stor, så si det rett ut. Er den passe, så si at den er stor. Er den liten så gi han heller komplimenter for andre ting.

4. "Jeg hadde sex med en fyr som hadde stor penis en gang, og det ble nesten FOR stort"

"Og jeg var sammen med en supermodell en gang, og hun var nesten FOR pen." I vår fantasiverden har ikke jenta hatt sex før hun møtte oss. Og vår penis er den største hun har sett. La oss få lov til å leve i fantasiverdenen vår. Det spiller ingen rolle om det er sant. Om hun så har fetish for små peniser og fobi mot store. Vi har ikke lyst til å høre om det.

5. "Er det noe galt?"

Ja, det ser du vel. Men nei, det har ikke noe med deg å gjøre. Og nei, det pleier ikke å skje ofte. Og nei, det blir ikke bedre av å prate om det. Det beste du som jente kan gjøre når en mann sliter med å få den opp er å gi han bekreftelse på at du LIKER han og at dere KOMMER TIL å ha sex senere. Det han vil høre er "Vi kan ligge å kose, og heller ha sex i morgen tidlig?" Det skjer ALLE menn en gang i blant hvis man stresser mye og er ikke et problem ved mindre det skjer hver gang over lang tid.

6. "Det gjør ingenting"

Jo, det gjør det jo. Og falsk sympati er ikke det han trenger nå. Enten det er ereksjonssvikt, at han kom for tidlig eller ikke i det hele tatt så er det noe han har lyst til å ordne opp i på egenhånd. Det eneste jenta kan gjøre for å hjelpe han er å gi han bekreftelse på at hun LIKER han, og tenner på han. Ikke ved å si det, men nonverbalt. De fleste ting menn sliter med seksuelt har både en viss fysisk komponent, og en psykisk komponent. Ofte er det prestasjonsangst eller redsel for avvisning som ligger bak, og det beste er derfor om han har mulighet til å tilfredsstille jenta på andre måter. Det verste jenta kan gjøre er å si "Det gjør ingenting" med et oppgitt og tydelig frustrert ansiktsuttrykk, for deretter å rulle seg over med ryggen til.

7. "Hva holder du på med?"

Noe vi trodde du kanskje likte. Men greit. Da prøver vi noe annet. For gutter er avvisning ekstra følsomt under sex. En mer skånsom måte å si fra at det han gjør ikke er noe du setter pris på er å si "Det er godt når du..." og heller fokusere på de tingene han gjør riktig.

8. "Nei. Jeg er ikke sånn"

Denne er litt vanskelig å forklare, men når jenta sier at hun "ikke er sånn" og at noen seksuelle aktiviteter derfor er uaktuelle, så er det akkurat som hun skaper et skille mellom deg som gutt og henne som "ordentlig" jente. Det er akkurat som om hun plutselig har fasiten på hva som er normalt og riktig, og at du nesten var en særing som forsøkte. Selv om du aldri har tenkt til å forsøke, liker gutten ihvertfall å få lov å ha fantasiene sine intakt. Et "Oi, jeg er ikke helt der enda. Men jeg utelukker det jo ikke en gang i fremtiden" lar oss få lov å fantasere videre.

9. "Ta meg hardt"

Det finnes garantert gutter som elsker at jenter sier sånne ting. Men de fleste gutter foretrekker at det er de som har kontroll, og at det er de som får lov til å ha rollen som den harde og dominante. Et "Ta meg hardt" kan være en mindfuck på mange plan. Det første man tenker er: "Tror hun at jeg tenner på at hun sier det?", deretter: "Kanskje hun ser veldig mye porno?", videre: "Kanskje hun har vært med en gutt før som tente på at hun sa sånne ting?", "Er jeg ikke hardhent nok allerede?", "Kan ikke jeg få lov til å styre litt hvor hardt eller mykt det skal være?", og tilslutt "Forventer hun at jeg skal si sånne ting tilbake?". Denne går også litt på punkt nr 1; det er vanskelig nok som det er å kontrollere egen orgasme. Det er ikke alltid man bare kan "kjøre på hardere".

10. "Hæ? Tenner du på DET?"

Eh..neida, jeg bare tulla. Og det er visst siste gang jeg forteller noen om det. JA, vi gutter er gæerne. JA, vi tenner på føtter, indianerkostymer, englevinger og katteører. Det er ikke alltid like logisk. Men det er jo egentlig kjempebra for jenter at vi gutter vet hva vi tenner på. Gutters fantasier er jo i tillegg ofte gjennomførbare i motsetning til "sex med George Clooney". Sex er intimt og man er utrolig sårbar, derfor føles avvisning av personlige fantasier ofte ekstra sårt. Igjen vil vi heller høre "Oi. Jeg er ikke helt der enda, men jeg utelukker jo ingenting en gang i fremtiden".

-Andreas

PS: Har du noen erfaringer rundt sex du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

Leserbrev:

Hei! Jeg er en jente! Og jeg er 25 år! Jeg syns alltid det er best å spørre gutter om råd til hvordan man skal sjekke opp gutter, for jenter skal alltid pynte på ting, framfor å si sannheten; altså at han ikke er interessert. Men ingen av kompisene mine forstår seg på sjekking, så jeg velger å spørre noen som kan det. Vær så snill og ta oppgaven med ærefrykt.

Nå er det slik at jeg har driti på draget angående han jeg er interessert i. Eller, det føles hvertfall sånn. Fra å ha flørta veldig på skolen i kanskje en måned (lange blikk, blunking, småprat, gjøre tjenester, varter meg opp, en gang gikk stemmen hans opp i falsett osv), har han blitt mer reservert. Nesten litt overlegen. Men oppmerksom? Tror jeg? Nei. Jeg er så innbilsk.

Jeg har mange kompiser. I det hele tatt så er jeg veldig komfortabel blant gutter, som venner. Jeg har også ofte hørt av venner og ekskjærste at jeg kan være i overkant flørtete. Saken er at hensikten min sjeldent er å flørte for å forføre. Jeg bare er sånn. Jeg flørter med alle, fram til jeg finner ut at jeg liker dem, og da blir jeg fullstendig tilbakestående, sier bare usammenhengende ting, hendene mine begynner å skjelve og mangel på spyttkontroll gjør at jeg gurgler. Sjarmerende? Man kan si det slik at jeg flørter aldri med de gutta jeg liker ordentlig, ordentlig godt. Så komplekst a gitt..

Denne gutten, som jeg liker veldig godt, har så langt overøst meg med mye oppmerksomhet på skolen. Jeg har likt det og lader opp motet til å spørre han med ut. Men nå overser han meg plutselig. Det føles hvertfall sånn. Kompisene hans snakker jeg ofte med, de er snille, men han har trukket seg helt tilbake. 

Først skjønte jeg ingenting, men når jeg ser tilbake på ting så begynner jeg å skjønne. Kanskje. Litt. 

Jeg ser på kompisene mine som bamsene mine. Bamser uten penis. Men nå begynner jeg å bli sinna på dem. De spolerer alt. Eller kanskje det er jeg som spolerer alt? Jeg liker å klemme og kose på alle jeg er glad i. Ut av rent vennskap. De liker å klemme og kose på meg og. Det er fint og aseksuelt. 

Men. Det er kanskje ikke så veldig attraktivt når jenta du flørter med, også ser ut til å flørte med alle andre? Jeg mener jo ingenting med det. Men kanskje han tror det? Det har hendt ofte at mens jeg har stått og pratet med han, så har bestekompisen min i klassen (JA, VI ER BARE KOMPISER; HAN ER I GANG MED EN ANNEN DAME og hun har fine pupper) kommet og massért meg lett på skuldrene. Og en annen kompis kom og strøk meg på kinnet, på en litt sånn kjærstete måte, mens han så det. Faen. Faen. Faen. Jeg legger ingenting i det, når de gjør det, for vi er en kosete vennegjeng. Rent aseksuelt. Det går an! Men hadde jeg sett han gutten være sånn med en annen jente så hadde jeg jo gitt han opp. Jeg tenker hvertfall at dette er grunen til at han trukket seg vekk.

Spørsmålet mitt er; Er det mulig å rette dette opp? Hvordan gjør jeg det? Nå prøver jeg å unngå kompisene mine når han er i nærheten. Er jeg bare verdens mest turn off jente nå? Tenker han at jeg er billig? Kanskje han egentlig er som meg? Flørter med alle, uten å mene noe med det. Er det forseint å spørre han ut? Jeg skal prøve å ikke gurgle/skjelve. Vil han si nei? Dør jeg hvis han sier nei? Svaret på det siste, veit jeg. Det er ja. Men dere kan kanskje hjelpe meg med resten.

Jeg håper dere kan ta dere tid til å svare. Da blir jeg glad. Veldig glad, tenk.

Heisann, jente som blir veldig glad hvis vi svarer!

Er det mulig å rette det opp? Ja. Hvordan gjør du det? Jeg skal forsøke å komme med noen råd:

Når en gutt "overøser deg med oppmerksomhet" er det ganske vanskelig å missforstå; han er interessert i deg, eller ihvertfall veldig nysgjerrig og synes at du er attraktiv. MEN tiltrekning er ikke hele regnestykket. Han er også nødt til å føle tillit til deg. Nærmere sagt; han må føle at han har sjans på deg og at han kan stole på deg.

Jeg er en av de som tror gutter og jenter er ganske like på de fleste områder. Vi har de samme usikkerhetene, de samme driftene og de samme behovene. Men på akkurat ett punkt tror jeg det er en ganske stor forskjell på oss, nemlig i måten vi tiltrekkes av det motsatte kjønn på og hva vi prioriterer i valg av partner. En kjønnsforskjell som er konstant over hele verden, uavhengig av kultur, er hva vi blir mest sjalu for:

Menn blir generelt mest sjalu for, og reagerer verst på FYSISK utroskap.

Kvinner blir generelt mest sjalu for, og reagerer verst på EMOSJONELL utroskap.

Hvorfor er det sånn? En evolusjonær forklaring er at menn aldri kan være 100% sikre på at de virkelig er den biologiske faren til barnet, og at menn derfor er OVERFØLSOMME for alt som hinter til at kjæresten kan finne på å være fysisk tilgjengelig for andre. Kvinner derimot vet 100% sikkert at de er moren til barnet, og trenger derfor ikke i like stor grad bekymre seg for at mannen har fysiske sidesprang, så lenge han er forelsket i henne og ikke stikker av fordi han er forelsket i noen andre. Uansett hva årsaken er, så er dette altså resultater man finner i undersøkelser over hele verden.

Hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at menn faktisk kan "miste lysten" på jenter de først var forelska i, dersom de føler at hun er for fysisk tilgjengelig for andre menn. Det betyr ikke at du ikke kan flørte med andre, det betyr bare at det for menn oppleves verre at andre menn tar på deg, gir deg klemmer og masserer deg, enn at du faktisk flørter, ler, og til og med er synlig tiltrukket av andre menn(!).

Det betyr heller ikke at du aldri skal være fysisk med gutter i frykt for at gutter du liker skal se det. Hva du gjør før dere er "på dealern" er som regel ikke noe gutter reagerer så veldig på. Problemet er bare at hvis du er fysisk tilgjengelig (ofte lar andre gutter ta på deg) etter at dere begge har en felles forståelse om at dere liker hverandre og at dere flørter, kan det drepe den emosjonelle tiltrekningen hans. Han kan fremdeles synes du er FYSISK tiltrekkende, men utelukke deg som kjæreste. Her er selvfølgelig gutter forskjellige også, og hva som oppleves som uakseptabelt av en gutt kan være helt kurant for en annen.

Så hva bør du gjøre i praksis? Du kan fortsette å flørte med kompiser, men vær forsiktig med "fysisk flørting" når den du liker er tilstede. Hvis skaden allerede har skjedd, og du merker at han ikke er like interessert som før, er det viktig å være klar over at problemet ikke er at han ikke er tiltrukket, men at han ikke har tillit.

Tillit kan oppsummeres som at han føler at "han har sjans på deg, og at andre gutter ikke har det". Med andre ord trenger han bevis for at du liker HAN og ikke gutter generelt. Hvis du for eksempel gir han et spesifikt kompliment, for noe som bare gjelder han og som skiller han fra andre menn vil det skape tillit. Å komplimentere en mann for en egenskap som gjelder alle eller mange menn fungerer nesten mot sin hensikt, finn heller en særegenhet som kun gjelder han, og vis at du setter pris på det.

-Andreas

PS: Stemmer det at gutter og jenter er ulike på hva som trigger sjalusi? Diskutér i kommentarfeltet under!

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt han sier og gjør, vil magien forsvinne og han vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; han føler at han har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av mennene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, han her virker som en ganske bra fyr egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med han, ikke vær redd for å ikke like alt han sier, og heller ikke være redd for å ikke gi han noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at han har tre søsken, eller at han har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi han underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars

Spørsmål fra en leser:

Jeg er en jente på 18 år som tidligere gikk i samme klasse som en gutt jeg likte da og som jeg fortsatt liker. Jeg er ganske sjenert av meg. Det hendte tidligere at han viste litt fysisk kontakt, men likevel såpass uskyldig at det kunne vært bare i en vennskapelig tone (eks: hånd på skulder mens man prater og sånt). Var også en gang han ble ganske nysgjerrig på om jeg hadde kjæreste da noen andre spurte og han hørte det. Det hendte ofte at han ga meg ekstra oppmerksomhet på gruppeoppgaver og lignende situasjoner. Generelt legger merke til meg. Likevel ikke så mye at noen andre enn meg tenkte på det. 

De få av venninnene mine som jeg har fortalt det til mener at det ikke betyr noe dette her. Jeg har inntrykk av at det er mest fordi han nettopp er han, vi har ganske forskjellig omgangskrets. Men ettersom jeg liker han gir jeg liksom ikke helt opp tanken. Nå har jeg også hørt at man skal være forsiktig med å høre på venninner når det kommer til dette med gutter. Jeg turte aldri og vise han noe særlig interesse, for jeg skjønte aldri om han bare var snill og hyggelig uten noen hensikt eller om det var noe mer. Når da i tillegg de jeg forteller det til sier at de ikke tror det er noe, har jeg ikke turt å ta noen sjanse. Kan det være at han faktisk likte/liker meg og at jeg ikke har vært tilgjengelig nok? Ettersom jeg er sjenert, eller er det sånn med gutter/menn at de gjør alt de kan om de faktisk liker noen? Hva tror dere?

Heisann!

Det korte svaret: Ja, det kan hende at han var interessert i deg.

Det lange svaret: Ja, det kan hende han var interessert i deg, men fokuset ditt er ikke helt optimalt. I likhet med veldig mange jenter opererer du med følgende innstilling til menn og forhold:

Er han interessert så er han interessert, og er han ikke interessert så er han ikke noe for meg uansett.

Enkelt og greit, ikkesant? Problemene med den innstillingen er forøvrig mange. For det første flytter du ALL kontroll over situasjonen vekk fra deg selv og over på menn. For det andre blir du passiv, og for det tredje er det ikke sånn det fungerer i den virkelige verden, og for det fjerde er det ikke sånn menn ØNSKER at det skal fungere engang. Har du noen gang sett ansiktet til en mann idet han har vunnet noe? Selv om han egentlig hater fruktkurver kan du vedde på at han går opp på scenen, tar i mot fruktkurven med stolthet og forteller alle om det i etterkant. Eller hvor ofte han bruker klær han har kjøpt SELV med sine egne hardt opptjente kroner, kontra hvor sjeldent han bruker klær han har fått av andre?

Du synes kanskje det både er rart og til og med litt smålig, men de fleste menn har et voldsomt konkurranseinnstinkt. Det betyr ikke at han ikke kan elske deg for akkurat den du er, eller at du trenger å "spille spill". Etter hvert handler ALT om å bare ha det fint sammen og trives sammen. Men akkurat i startfasen, de første gangene dere treffes, når den aller første flørtingen begynner å skje, er det for mange menn litt viktig at de får lov til å lure litt på om DU er interessert i HAN, ikke motsatt.

Det er derfor jeg mener at fokuset ditt ikke er optimalt. I stedet for å lure på hvilke menn som er og ikke er interessert i deg, spør deg selv heller om hvilke menn DU er interessert i. Gi blaffen i om du tror de er interesserte eller ikke. Er de ikke det så kan de bli det! 

Se deg rundt. Et HAV av kjekke, oppegående menn du ikke en gang har lagt merke til fordi du var alt for opptatt av de mennene du var 100% sikker på at var interessert i deg. Istedet for å passivt vente på at prinsen skal dukke opp (for det kan ta sin tid), bør du ta deg en tur ut av fangetårnet og finne han.

At du er sjenert er ingen hindring (og ingen unnskyldning), du kan FINT vise interesse til menn uten at det hverken blir kleint, at noen andre merker det, eller at noen i etterkant kan "ta deg" på det. Det vil si, jeg anbefaler egentlig ikke å vise "interesse", men heller "tilgjengelighet". Du bør altså ikke (sub-)kommunisere at "Hei! Jeg liker deg, håper du liker meg?!" (som har en tendens til å drepe utfordringen og spenningen), men heller et slags "Hei. Jeg er litt nysgjerrig på deg, og hvis det viser seg at du er en bra fyr kan det hende at vi kan utvikle noe sammen".

Jeg var litt inne på det i forrige artikkel. Istedet for å vise direkte interesse, og istedet for å vente passivt på at han skal vise interesse, kan du kommunisere tilgjengelighet gjennom en teknikk vi kaller å "gi invitter". Ved å hinte til at han har mulighet til å imponere deg gir du han både utfordringen han drømmer om å få, samt muligheten til å UTVIKLE følelser for deg i sitt EGET TEMPO.

Du kan aldri vite sikkert om han er interessert eller ikke ved mindre han faktisk tar initiativ til noe mer. Det kan GODT hende at han er interessert, men ikke tør å ta det videre fordi han ikke vet om du engang har lyst til at han skal forsøke. Vis tilgjengelighet, ikke direkte interesse for fort.

Spørsmålet du bør stille deg er altså ikke "Er han interessert?", men "Hvem har JEG lyst på?"

-Andreas

Enda et leserbrev! Hvordan får man egentlig en mann til å ta initiativ?

Hei!

Først vil jeg takke dere for en super blogg(er), har lest og lært mye både på "usminket" og "03:30". Imidlertid trenger jeg noen gode råd..

Det har seg slik at jeg de siste mnd har datet en gutt jeg liker veldig godt (er forelska i). Utfordringen er at vi ikke har fått møttes så ofte frem til nå, så jeg føler at vi begynner litt på nytt hver gang. Dermed er det også litt "skummelt" (eller egentlig spennende), fordi jeg ikke helt vet hva han syns er greit og ikke mtp kontakt på sms/ tlf, hvor ofte vi skal møtes, hva vi skal gjøre osv. Jeg håper og tror at dette endrer seg nå som vi får mer tid sammen, men det hadde vært greit å vite slik at jeg ikke gjør noe "feil". Det skal sies at vi er voksne begge to, selv om det kanskje ikke høres sånn ut på beskrivelsen:)

Vi er nok begge litt forsiktige og sjenerte (noe vi har innrømmet til hverandre) og det gjør jo ikke ting noe enklere. Jeg er vant til at gutta tar initiativ, eller iallefall viser at det er greit at jeg gjør det.. Jeg ønsker gjerne å eskalere fysisk med han, men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem uten å virke for pushy. Frykten for å bli avvist er vel også til stede, noe som henger igjen fra et tidligere "forhold". Jeg gikk på en skikkelig smell, og har derfor blitt redd for å si eller gjøre noe feil slik at jeg i verste fall skremmer vekk gutten.. Men vi kommer jo ingen vei ved å holde på slik vi gjør nå. Når jeg endelig tar mot til meg for å vise initiativ - så kan det jo fort bli oppfattet på feil måte (masete/ desperat istedenfor interessert og selvsikker). Iallefall er jeg redd for det. Og da sitter jeg ofte igjen med en dårlig magefølelse (som gudskjelov har vært ubegrunnet, iallefall frem til nå). Det skal sies at vi har vært fysiske, men da hadde vi begge drukket litt.. Men jeg vet iallefall at det er en gjensidig fysisk tiltrekning der, så det skal ikke stå på det.

Hva skal jeg gjøre? Jeg tror kanskje at han liker meg, men usikker på hvilken måte.. Vi snakker godt sammen, og har hengt en del sammen. Han har også tatt initiativ til å møtes flere ganger og det virker som om han gjerne vil at vi skal fortsette med det. Med mindre jeg nå har tulla det helt til! Prøver å være tålmodig, men kjenner jeg trenger å vite litt hvor jeg "har han". Ikke at vi trenger å bestemme giftermål osv, men det hadde hjulpet ift å tørre å slippe seg litt mer løs og bare nyte hverandres selskap.. Jeg har så lyst på han, på alle mulige måter, så jeg klarer ikke tenke på annet. Og da bruker jeg mye energi på å prøve å "manne meg opp" til å gjøre noe med det, og mister derfor litt fokus når vi er sammen.. Det ender jo også med at jeg backer ut.

Vi har ikke snakket så mye om "oss", men jeg tenker at det kanskje ville vært lettere hvis han vet hvorfor jeg "er som jeg er" og at jeg faktisk er interessert i han. Vil ikke at han skal oppfatte meg som usikker, men jeg vil heller ikke skremme han vekk. Har dere noen gode råd til hvordan jeg kan eskalere fysisk, og hvordan jeg kan få han til å åpne seg litt mer (evt hvordan jeg kan åpne meg uten at han blir skremt)? Vil jo gjerne at han skal bli min:)

Venter spent på svar,
hilsen "frustrert frue"!

Hei Frustrert Frue! :)

Jeg forstår godt at du er frustrert. Du liker han godt, du er temmelig sikker på at han liker deg tilbake, men han tar jo ikke initiativ til at det skjer noe fysisk mellom dere, og han viser ikke tegn til å ville "ta det videre". Du tør heller ikke å "slippe deg løs" (som jeg tolker til at du ikke tør å falle ordentlig for han) før du vet bedre hvor du har han.

Det første jeg har lyst til å skrive litt om er behovet du føler for å "vite hvor du har han". Mange kvinner har et behov for tryggheten som ligger i å definere hvor man har hverandre, og i verstefall å "få han til å fortelle hva han føler". Problemet er nemlig at de fleste menn ikke har det samme behovet for trygghet. For mange menn representerer denne tryggheten at spenningen dør, at man gir slipp på frihet og at man i verstefall lover noe man ikke har den emosjonelle tiltrekningen til å backe opp.

Så lenge han aktivt tar initiativ til å møte deg og gradvis (om enn sakte) møter deg oftere, gradvis introduserer deg til vennene sine, gradvis gjør mer og mer "kjæresteting" sammen så trenger du ikke å være bekymret. Forsøk å nyt reisen og pass heller på at dere har det fint når dere faktisk er sammen. Det handler ikke så mye om hvor ofte dere møtes, men kvaliteten på tiden dere har sammen.

Når det gjelder at han ikke tar initiativ til å eskalere fysisk kan det, som du sier, komme av at han er litt sjenert. Isåfall kan du "hjelpe" han litt ved å vise han tydeligere at du er interessert. Jeg skal lære deg et triks litt lengre ned i artikkelen, så stay tuned.

Det KAN imidlertid hende at han ikke eskalerer fysisk med deg fordi han paradoksalt nok liker deg ekstra godt. En del menn har nemlig en tendens til å ønske rask eskalering til sex med jenter de ikke har så mye følelser for og LANGSOM eskalering til sex med jenter de ser på som kjæreste/langtidspotensiale. Grunnen til det varierer litt og kan være sammensatt, men her er to vanlige årsaker til at det er sånn:

1. Menn har noen kulturelle FORVENTNINGER til hvordan drømmejenta skal være. For mange menn stemmer det ikke med "drømmejente-forventningen" at hun ønsker sex tidlig. Han drømmer nemlig om å  "vinne" henne etter at hun har sett HVOR BRA HAN ER. Menn verdsetter jenter de føler de har måttet jobbe for å få.

2. Mange menn har dårlig selvtillit når det gjelder sex. Jeg har skrevet en artikkel om dette tidligere, på guttebloggen vår, 0330.no (les også kommentarfeltet). På grunn av dette er en del gutter redd for å ha sex med jenter de er forelska i før de er sikre på at jenta liker de uansett og ikke dømmer de for at de ikke presterer så bra (som de føler at de burde).

Som sagt trenger ingen av disse å gjelde han du dater. Det kan godt hende at han bare er litt sjenert og er redd for avvisning, eller at han er usikker på hvor emosjonelt tiltrukket han egentlig er, og at han derfor er redd for å såre deg.

Det du imidlertid kan gjøre er en teknikk vi i Gode Vibber kaller for "å gi invitter". I korte (overforenklede) trekk betyr det at du AKTIVT kan gjøre deg "tilgjengelig" for eskalering samtidig som det faktisk er han som eskalerer og på en måte som gjør at han ikke føler seg "pushet" til det. Istedet for å si "Jeg har lyst til at du skal kysse meg" (som kan føles pushy) kan du heller ta en tyggis, smile lurt og si "I tilfelle du har tenkt til å kysse meg...".
Selvsikkert? Jepp. Cocky? Oh yes. Men uten at det føles needy eller fratar han muligheten til å føle at det er han som "tar ting videre".

Lykke til!

-Andreas