Vi har fått en tilbakemelding fra en deltager på kurset vårt:

Hei igjen!

Jeg har truffet noen, og vi har blitt kjærester. :)

Vi bor sammen, og er lykkelige. Og når vi ikke er lykkelige, så snakker vi om det som plager oss også går vi tilbake til å være like lykkelige igjen. Deilig å være i et normalt og velfungerende forhold.

Men vil bare takke dere fordi jeg lenge var på leting etter svar, og kurset jeg deltok på var det siste hinderet jeg måtte overkomme for å nå målet mitt om et lykkelig forhold med en snill, kjekk og sjarmerende mann.

/kliss over

-A

Sjekk ut og meld deg på kurset vårt i hvordan du kommer i kontakt med, sjekker opp, beholder og ikke minst; lever i et fantastisk forhold med en fantastisk mann: www.fantastiskforhold.no/kurs.html

Menn er ikke alltid like lett å forstå seg på. Hva foregår egentlig inne i hodet hans? Hvorfor er han så av og på?

28. - 29. juni holder Lars og jeg kurs i hvordan menn tenker, og ikke minst: hvordan de utvikler følelser.

Meld deg på her

Hva er det som gjør at menn i det ene øyeblikket kan være kjempeinteressert, for i det andre øyeblikket miste all interesse? Hva er det som gjør at menn har så vanskelig for å fortelle hva de egentlig føler? Hva er det menn egentlig mener når de sier at de har behov for frihet?

Hvordan er det menn knytter emosjonelle bånd? Hvordan formidler du behovene dine uten å skape konflikt? Hvorfor tar ikke menn hint? Hvor direkte kan/burde man være?

Dette sier andre som har vært med på kurset vårt tidligere:

Veldig spennende å lære om forskjeller på menn og kvinner både når det gjelder kommunikasjon, tankesett og oppførsel, og ikke minst hva som skal til for å skape emosjonell tiltrekning. Og det er jo egentlig ikke noe stress, det vil ordne seg. Jeg må bare tørre å ha litt is i magen og tenke at det faktisk ikke bare er jeg som skal imponere mannen. Han må imponere meg også. Og jeg velger selv hvem JEG vil ha i livet mitt:)

Jeg synes kurset var veldig bra, og anbefaler det gjerne til andre! Skulle bare ønske jeg hadde tatt det før, da jeg nå kan se hvilke "feil" jeg har gjort tidligere. Men bedre sent, enn aldri! Gleder meg til å teste ut teoriene i praksis, og føler at jeg nå har fått litt ny giv:)

-M.G.

Dere kan skrive på hjemmesiden deres at jeg synes dette er et kurs som burde være obligatorisk... ;). Selv for de som ikke har noe problemer med å tiltrekke seg masse oppmerksomhet fra gutta, er det allikevel ikke lett å skjønne alle "koder" og "regler". Mange kaller dette et spill, og har bestemt seg for at de er ferdig med å spille. Men saken er det, at det handler ikke om spill i det hele tatt. Det handler rett og slett om psykologiske faktorer og mellom-menneskelige relasjoner. Det skal kjennes og føles bra for begge parter i en relasjon, og begge bør ha like stor mulighet til å utvikle følelser.

Så til alle som vil ha et sundt forhold: Gå på kurs!

-D.A.

Er jo ikke noe rart at Lars og jeg synes det er gøy å holde kurs når vi får sånne tilbakemeldinger :)

Uansett, sett av helgen 28. - 29. juni til deg selv og ditt fremtidige drømmeforhold. 

Les mer og meld deg på kurset her

-Andreas

Leserbrev: 

Hei!

Jeg har sett litt på både 0330.no og usminket.no, og begge bloggene faller virkelig i smak! Tar stadig meg selv i å smile av gjenkjennelse, samtidig som det også er lærerik lesning. Prøver meg på å stille et spørsmål, så får du se om du gidder å svare (null stress).

Det er sikkert ganske klassisk, jeg er ei 22 år gammel jente som bare møter "feil" gutter. Eksempel: Forrige uke, på juleballl i forbindelse med studiene pratet jeg en del med en som går en klasse over meg. Han la meg til på Facebook, og spurte om vi skulle møtes en dag snart. Da vi møttes var det ganske hyggelig, mindre kleint enn jeg var forberedt på, og vi hadde masse å snakke om. Men så gikk det plutselig veldig fort fram. En liten liste over noen av tingene jeg reagerte på (det finnes mer):

- Utenfor døra mi konstanterte han at han kunne være med meg opp (jeg ville ikke være uhøflig, så selv om jeg bor i kollektiv, og ikke følte for å presentere ham for de jeg bor med, sa jeg at ja, han kunne vel det).

- Gav ubehagelig mange komplimenter (ææ. liker ikke! Takket pent.)

- Snakket til puppene mine (latet som jeg ikke så det)

- Henvisninger til gamle bilder av meg på facebook ("der hadde du den samme jakka på deg, men jeg tror du hadde et annet skjerf?") og meldinger på wallen min (latet som ingenting, bare pratet hyggelig "du har kanskje rett i det, jeg husker virkelig ikke hvilket skjerf jeg hadde da ..." osv. - Litt creepy?)

- Samtaleemnene "oss som kjærestepar" og barn (svarte med "hehe. Det hadde sikkert vært sjokkerende for felles kjente, ja" på det første og prat om barn på et generelt nivå på det andre. - Litt vel tidlig for min del ...)

- Spørsmål: "Kan jeg kysse deg?" (hva er greia med dét?? Sa nei med et lurt smil, for å ikke være for hard. Ble kysset. Kysset tilbake. For tidlig når jeg ikke føler noen form for tiltrekning)

- Han vil møte meg igjen. Kan når som helst ("så hyggelig" "nei, da er jeg opptatt". "Da kan jeg heller ikke". "Okei, den dagen kan jeg" ...)

Det føles veldig overfladisk å ikke være interessert i noen fordi de ikke er veldig gode på sjekking. Det at han var litt klumsete, litt for romantisk, litt for ærlig angående facebookstalking og generelt snakket for mye om ting man bør unngå å snakke om på første date må jo ikke bety at han er en dårlig person (eller altså, en jeg ikke passer sammen med). Og noen ganger får man jo sånn stirregreie, at man ikke får styrt blikket riktig. Derfor skal jeg møte ham en gang til, bare for å se om det kan være noe der (han var faktisk morsom å prate med ellers, og fysisk tiltrekning kan kanskje komme etter hvert?). Erfaringene (og vennene mine) sier det ikke er noe håp, men jeg liker virkelig ikke å dømme eller avvise folk.

Problemet er imidlertid ikke denne situasjonen, men at den ikke er unik. Det kan jeg ikke forstå. Jeg er ikke noe spesiell på noen måte. Kanskje vennene mine har rett når de sier at jeg ikke skjønner det når gutter er interessert i meg (annet enn de som er så frampå at det er umulig å ikke skjønne det)? Det virker usannsynlig, det får være grenser til innbilskhet. Det er som sagt ikke noe spesielt ved meg som gjør meg særlig interessant. Eller kanskje jeg sender ut helt feil signaler, når jeg bare prøver å være hyggelig. Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg ikke misliker tanken på å ha kjæreste. Jeg får bare helt klaus av de som virker interesserte i meg. Hvordan kan jeg endre dette?

Hilsen ei som virkelig trenger hjelp (ser for meg at jeg som 30-åring blir så lei av dette at jeg av høflighet gifter meg og får fire barn med en facebookstalker).

Heisann!

Dette er du absolutt ikke alene om å oppleve. For å sitere en god venninne av meg: "De seriøse gutta er nesten alltid kleine, og de kjekke gutta er nesten alltid useriøse".

For all del, gi fyren flere sjanser, men ved mindre de rare tingene han gjør kommer av nervøsitet og han endrer seg etterhvert som han blir tryggere på deg, så tror jeg ikke at å bli sammen med noen av ren høflighet er veien å gå. En variant er selvfølgelig å tilfeldigvis gi han linken til 0330.no og håpe at han blir interessert i å forbedre sjekkeferdighetene sine, samtidig tror jeg det er viktig at du innser at du må ta saken litt mer i egne hender når det kommer til å møte menn: Mange jenter er alt for passive i forhold til hvem de faktisk kommer i kontakt med. Hvis du kun overlater ting til skjebnen vil du, som du er inne på selv, ofte møte de mest ivrige gutta og gå glipp av mange kjekkaser. I lydboken "Fra flørt til fantastisk forhold" snakket vi en del om hvordan du som jente kan gå frem for å ta kontakt med menn på en måte som gjør at han føler at det er han som sjekker opp deg. Som jente trenger du ikke (og bør ikke) være kjempedirekte, men du kan vise interesse for menn du liker ved å gi blikk, initiere til samtale, og ved berøring. Jo flere menn du møter, jo større er sjansen også for at en av de er en du matcher skikkelig med. Og som ikke er klein.

-Andreas 

Og DER er endelig mp3ene som Lars og jeg har laget ute og klare for nedlasting!

Sjekk ut hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn ved å gå inn på fantastiskforhold.no/mp3.html

-Andreas

 

Om nøyaktig en uke, 14. mai, lanserer vi (dvs jeg og Lars) vårt splitter nye bidrag til å gjøre verden litt lettere å forholde seg til for dere jenter. Som kommentarfeltene på denne bloggen og innboksene på mailene våre viser så er gutteproblematikk en stor del av dere jenters hverdag.

Hvorfor svarer han ikke? Hva betyr det når han sier han føler seg fanget? Er det i det hele tatt håp når han sier han ønsker å ta ting sakte? Hvor sakte er for sakte? Er vi sammen når vi møtes ofte og han kysser meg foran kompisene sine? Hva er det egentlig gutter liker? Hvordan sjekker man opp en gutt? Hvorfor har han så store problemer med å ta det neste steget? Føler han at jeg maser hvis jeg tar initiativ til å møtes?

...And the list goes on...

MEN! Om få dager vil du bli det nye orakelet i vennegjengen med svaret på alle spørsmålene venninnene dine har. Den 14. mai vil du kunne laste ned hele 22 mp3er du kan spille av rett fra telefonen eller laptopen din og få svaret på det alle jenter har grublet på siden tidenes morgen: Hva er det som gjør at gutter utvikler følelser for jenter? For det er åpenbart at det ikke bare handler om det rent fysiske.

At han synes du er fysisk tiltrekkende er en forutsetning for at han skal ha lyst på deg i det hele tatt, men for at han skal ønske å SATSE på deg er du nødt til å trigge noen litt kompliserte følelser i mellomgulvet hans. Altså et godt stykke OVER beltestedet. Han må rett og slett få det vi kaller EMOSJONELL tiltrekning.

Vi har coachet menn i å møte kvinner siden 2006, og vi begynte etterhvert å se noen klare mønstre i hvordan menn utviklet følelser for kvinner. Vi gjorde derfor et tonn av research i både faglitteratur, selvhjelpslitteratur, vår egen og andres erfaring og holdt en haug med intervjuer. Resultatet av den researchen resulterte i et eget kurs, og erfaringen vi har hatt med å holde kurset har igjen resultert i at vi nå har komprimert ned det aller viktigste til litt over en time med hardpakket informasjon om hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn når vi møter noen vi liker.

Det er ikke sikkert du vil like alt du lærer, vi holder nemlig ingenting igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg mye vil være veldig oppklarende og på mange måter en lettelse å vite, fordi det er ting det går an å forholde seg til, i motsetning til abstrakte ting som "Jeg trenger å finne ut hva jeg vil", "Jeg trives ikke i forhold", "Kan vi ikke bare fortsette sånn vi har det?", eller i verste fall at han lukker seg helt og nekter å prate om det.

Den 14. mai vil du få både en forklaring på hvordan menn tenker, hvordan de utvikler følelser, hva som skal til for at de stortrives med deg, og hva som skal til for at de ikke bare ønsker forhold men faktisk blir "avhengige" av å være sammen med deg. Du vil også få en innføring i hvilke 5 mentale innstillinger som automatisk gjør deg mer attraktiv og som gjør at menn bokstavelig talt krangler om å kapre deg.

Vi gleder oss villt til å høre responsen fra dere, for dette er noe vi har jobbet hardt og lenge med.

14. mai. Mark the date.

-Andreas

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi gutta kjenner oss igjen i noen av tendensene fra egne, tidligere erfaringer, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i noen av tilfellene eller reaksjonene guttene gir til jentenes tydelige interesse?

Det tragiske med tråden er en del menns store problemer med å ta et hint eller syv. Det fine med tråden er at mange tilfeller og følelser av avvisning ikke er faktiske avvisninger, men til tider ignorante eller bare usikre menn som ikke forventer interesse, og da ikke klarer å se den når den kler seg naken i sengene deres.

Har du noen egne, lignende erfaringer hvor gutta ikke tar det tydelige hintet? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Vi har fått et nytt leserbrev:

Hei hei!

Elsker bloggen!

Du jeg har et spørsmål til dere:)

Det har seg slik at jeg har flere gutter som er interessert i meg (som alle andre). Problemet mitt er at jeg ikke har lyst til å møte folk jeg ikke er interessert i. Når gutter spør meg om vi skal finne på noe sier jeg derfor nei hver gang. Men guttene tar ikke hintet? Og jeg har så dårlig samvittighet når jeg sier til dem på en pen måte at jeg ikke er interessert når jeg har sagt det. Kan du gi meg et tips på hva jeg bør si, og hvorfor forstår/tar ikke guttene hintet?

Hilsen Anonym 

Hei Anonym!

I et perfekt univers ville det bare vært de guttene du hadde lyst på som hadde prøvd seg. Du hadde dessuten funnet den rette ved første forsøk, og selvfølgelig kjent ekte kjærlighet ved første blikk.

Mange menn (og noen kvinner) som leser brevet ditt kan nok bli litt frustrerte over at du kaller det et problem at mange er interessert i deg. For mange er jo problemet nemlig det stikk motsatte, at INGEN er interessert i de. Likevel er det jo ingen tvil om at dette oppleves som et problem for deg, fordi du får dårlig samvittighet og føler deg kjip når du må avvise de. Det er altså et reelt problem, selv om det også kan ses som et slags luksusproblem.

Men hva sier man til gutter for å få de til å forstå at de ikke har sjans? Litt av problemet er at menn ikke er like flinke til å ta hint som det jenter er. De har ofte problemer med å forstå subkommunikasjon, hva som EGENTLIG blir formidlet gjennom det man sier. En setning som "Jeg har så mye å gjøre fremover, så jeg har ikke tid til å møte deg" betyr jo egentlig "Jeg kan komme på tusen andre ting jeg har mer lyst til enn å møte deg" men på mannespråk betyr det bare: "Jeg har ikke tid til å møte deg akkurat nå, men jeg er sikkert klar igjen om ikke så lenge". Du kan derfor ikke alltid pakke det inn, du er nødt til å si ting ganske rett ut og direkte.

Når det er sagt har jeg noen personlige tanker (som på ingen måte er fasiten) rundt det å ha guttevenner du vet at egentlig er keen på deg. Se for deg følgende tankeeksperiment:

En fyr holder på med en jente. Han vet at hun egentlig ønsker et forhold med han og at hun er kjempeforelska i han. Han er overhodet ikke forelska tilbake, og han vet hundre prosent sikkert at han aldri kommer til å gå inn i noe forhold med henne, men han synes det er digg med bekreftelsen han får gjennom å ha sex med henne. Er det etisk riktig av han å fortsette i samme spor, eller burde han avslutte?

Nytt scenario:

Ei jente har en guttevenn hun henger med ofte. Hun vet at han egentlig skulle ønske at de var sammen og at han egentlig er kjempeforelska i henne. Hun er overhodet ikke forelska tilbake, og hun vet hundre prosent sikkert at hun aldri kommer til å gå inn i noe forhold med han, men hun synes det er digg med bekreftelsen hun får. Er det etisk riktig av henne å fortsette i samme spor, eller burde hun avslutte vennskapet?

Som sagt har jeg ikke noen fasit her, men jeg oppfordrer deg til å tenke igjennom og være ærlig med deg selv om det KAN hende at du innerst inne synes det er digg med bekreftelsen det gir at guttevenner liker deg og at du (underbevisst) kanskje gir de mer håp enn du burde?

Husk at forelskelse ikke er noe man selv kan velge å skru av eller på. Derfor hjelper det egentlig lite hva du faktisk sier til noen som er forelska i deg. Istedet har jeg lyst til å introdusere deg for en "naturlov": Tidagersregelen.

Tidagersregelen er som følger:

a) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn ikke skal forelske seg i deg hvis dere møtes oftere enn hver tiende dag.
b) Du kan ikke forvente at en person av motsatt kjønn skal fortsette å være forelsket i deg hvis dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag.

Tidagersregelen er ikke hugget i stein, og den sier ingenting om hva som garantert vil skje, men den sier noe om hva du IKKE kan forvente. Avstandsforhold er på ingen måte dømt til å mislykkes, men tidagersregelen sier noe om at avstandsforhold er litt mer usikre enn vanlige forhold. Den sier ikke at det ikke er mulig for gutter og jenter å bare være venner, men den sier noe om at du ikke bør bli overrasket om noen du tilbringer mye tid sammen med etterhvert får følelser for deg.

Så hva kan du bruke tidagersregelen til i forhold til guttevenner som egentlig er forelska i deg? Jo, du trenger bare å passe på at dere møtes sjeldnere enn hver tiende dag, så vil tidagersregelen sørge for at han forelsker seg i noen andre i mellomtiden. Lykke til!

-Andreas

P.S: Hvordan håndterer DU guttevenner som viser interesse? Diskutér i kommertarfeltet!

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt han sier og gjør, vil magien forsvinne og han vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; han føler at han har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av mennene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, han her virker som en ganske bra fyr egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med han, ikke vær redd for å ikke like alt han sier, og heller ikke være redd for å ikke gi han noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at han har tre søsken, eller at han har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi han underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars

Spørsmål fra en leser:

Jeg er en jente på 18 år som tidligere gikk i samme klasse som en gutt jeg likte da og som jeg fortsatt liker. Jeg er ganske sjenert av meg. Det hendte tidligere at han viste litt fysisk kontakt, men likevel såpass uskyldig at det kunne vært bare i en vennskapelig tone (eks: hånd på skulder mens man prater og sånt). Var også en gang han ble ganske nysgjerrig på om jeg hadde kjæreste da noen andre spurte og han hørte det. Det hendte ofte at han ga meg ekstra oppmerksomhet på gruppeoppgaver og lignende situasjoner. Generelt legger merke til meg. Likevel ikke så mye at noen andre enn meg tenkte på det. 

De få av venninnene mine som jeg har fortalt det til mener at det ikke betyr noe dette her. Jeg har inntrykk av at det er mest fordi han nettopp er han, vi har ganske forskjellig omgangskrets. Men ettersom jeg liker han gir jeg liksom ikke helt opp tanken. Nå har jeg også hørt at man skal være forsiktig med å høre på venninner når det kommer til dette med gutter. Jeg turte aldri og vise han noe særlig interesse, for jeg skjønte aldri om han bare var snill og hyggelig uten noen hensikt eller om det var noe mer. Når da i tillegg de jeg forteller det til sier at de ikke tror det er noe, har jeg ikke turt å ta noen sjanse. Kan det være at han faktisk likte/liker meg og at jeg ikke har vært tilgjengelig nok? Ettersom jeg er sjenert, eller er det sånn med gutter/menn at de gjør alt de kan om de faktisk liker noen? Hva tror dere?

Heisann!

Det korte svaret: Ja, det kan hende at han var interessert i deg.

Det lange svaret: Ja, det kan hende han var interessert i deg, men fokuset ditt er ikke helt optimalt. I likhet med veldig mange jenter opererer du med følgende innstilling til menn og forhold:

Er han interessert så er han interessert, og er han ikke interessert så er han ikke noe for meg uansett.

Enkelt og greit, ikkesant? Problemene med den innstillingen er forøvrig mange. For det første flytter du ALL kontroll over situasjonen vekk fra deg selv og over på menn. For det andre blir du passiv, og for det tredje er det ikke sånn det fungerer i den virkelige verden, og for det fjerde er det ikke sånn menn ØNSKER at det skal fungere engang. Har du noen gang sett ansiktet til en mann idet han har vunnet noe? Selv om han egentlig hater fruktkurver kan du vedde på at han går opp på scenen, tar i mot fruktkurven med stolthet og forteller alle om det i etterkant. Eller hvor ofte han bruker klær han har kjøpt SELV med sine egne hardt opptjente kroner, kontra hvor sjeldent han bruker klær han har fått av andre?

Du synes kanskje det både er rart og til og med litt smålig, men de fleste menn har et voldsomt konkurranseinnstinkt. Det betyr ikke at han ikke kan elske deg for akkurat den du er, eller at du trenger å "spille spill". Etter hvert handler ALT om å bare ha det fint sammen og trives sammen. Men akkurat i startfasen, de første gangene dere treffes, når den aller første flørtingen begynner å skje, er det for mange menn litt viktig at de får lov til å lure litt på om DU er interessert i HAN, ikke motsatt.

Det er derfor jeg mener at fokuset ditt ikke er optimalt. I stedet for å lure på hvilke menn som er og ikke er interessert i deg, spør deg selv heller om hvilke menn DU er interessert i. Gi blaffen i om du tror de er interesserte eller ikke. Er de ikke det så kan de bli det! 

Se deg rundt. Et HAV av kjekke, oppegående menn du ikke en gang har lagt merke til fordi du var alt for opptatt av de mennene du var 100% sikker på at var interessert i deg. Istedet for å passivt vente på at prinsen skal dukke opp (for det kan ta sin tid), bør du ta deg en tur ut av fangetårnet og finne han.

At du er sjenert er ingen hindring (og ingen unnskyldning), du kan FINT vise interesse til menn uten at det hverken blir kleint, at noen andre merker det, eller at noen i etterkant kan "ta deg" på det. Det vil si, jeg anbefaler egentlig ikke å vise "interesse", men heller "tilgjengelighet". Du bør altså ikke (sub-)kommunisere at "Hei! Jeg liker deg, håper du liker meg?!" (som har en tendens til å drepe utfordringen og spenningen), men heller et slags "Hei. Jeg er litt nysgjerrig på deg, og hvis det viser seg at du er en bra fyr kan det hende at vi kan utvikle noe sammen".

Jeg var litt inne på det i forrige artikkel. Istedet for å vise direkte interesse, og istedet for å vente passivt på at han skal vise interesse, kan du kommunisere tilgjengelighet gjennom en teknikk vi kaller å "gi invitter". Ved å hinte til at han har mulighet til å imponere deg gir du han både utfordringen han drømmer om å få, samt muligheten til å UTVIKLE følelser for deg i sitt EGET TEMPO.

Du kan aldri vite sikkert om han er interessert eller ikke ved mindre han faktisk tar initiativ til noe mer. Det kan GODT hende at han er interessert, men ikke tør å ta det videre fordi han ikke vet om du engang har lyst til at han skal forsøke. Vis tilgjengelighet, ikke direkte interesse for fort.

Spørsmålet du bør stille deg er altså ikke "Er han interessert?", men "Hvem har JEG lyst på?"

-Andreas

Menn søkes!

Vi ble spurt om vi ville skrive noen ord fra Voldasyndromet, noe vi selvfølgelig takket ja til og setter veldig stor pris på. Som single jenter i en bortgjemt bygd der gutter og jenter er fordelt 30/70, er det godt å bruse litt på fjærene foran noen som faktisk har bedt om det. I Volda må man faktisk konkurrere med 15 andre jenter for at en gutt i det hele tatt skal ta en kikk på fjærene dine. DE BADER SØREN MEG I FJÆR. Med en så ujevn fordeling blir jentene på grensen til desperate og gutten vi ser på som kjip og kjedelig på byen hjemme, blir rene Johnny Depp i Volda. Du trodde kanskje du var singel i Oslo? Vel, i Volda er vi singel EXTREME. Her må vi kjempe en intens kamp hver dag. En kamp vi i Voldasyndromet er på vei til å gi opp. Det er sjelden vi går ut og tenker at det blir het flørting på dansegulvet. Vi vet som oftest at kveldens høydepunkt blir den gratispølsen vi får på det lokale bedehuset også går vi hjem og legger oss. Alene. Det går ikke mer. Etter 2 år der vi har kjempet med nebb og klør, dratt hverandre i håret og deretter dyttet hverandre opp etter veggen for å vinne nattens konge har vi heller funnet andre måter å takle det tørre og kjedelige singellivet på. Vi har blitt eksperter, og kan redde hver eneste en single jente som snart går på veggen i jakten på en mann. Overlevelsesinstinktet har kicket inn ,og så lenge vi har håpet om at det finnes en mann for oss der ute, som bare sitter å venter på oss, ja, så skal vi klare å overleve den siste tiden i Volda. Metodene er mange, men vi vil veldig gjerne dele noen med dere:

1. Ja, det er kjedelig å sove alene. Vel, macen og PCen din er til for å brukes i slike situasjoner. Sovner man i skje med den kan man sove i skje med hvilken som helst mann man bare vil. Sett på ynglingsfilmen din med Brad Pitt eller la Ushers deilige stemme synge deg i søvn. Her er mulighetene mange!

2. Søndager er laget for kjærester og desidert den kjipeste dagen å være singel på. KJØR PÅ med taco og smågodt. Taco er det beste i verden og du tenker ikke på en mann når du dytter i deg et deilig tacoskjell. Om vi noen gang blir stillt ovenfor et valg om menn eller taco så er det søren meg ikke lett altså! (PS! Drikk pepsi max ved siden av, det er null kalorier og veier opp for all sjokoladen så du blir ikke tjukk).

3. Se på Unge Mødre. Både den danske og den norske versjonen. Du vil føle deg som et nytt og bedre menneske. Knocked up og 16 år, andre har det verre enn deg.

4. Syng karaoke på YouTube. Får ut mye følelser som du gjerne ikke tenker du sitter inne med. FÅ DET UT. Gjør det helst alene og ikke snakk om det på skolen eller jobben dagen etterpå. Mange vil gjerne ikke forstå det.

5. Ikke vær med kjærestepar. De er bare kvalme og minner deg om alt som er feil i verden. Spesielt når de omtaler alt de gjør som ”vi skal” eller ”vi vil”. OMG. Og når de begynner å snakke om ”det skjer når du minst venter det”, så bare spy på de eller noe. Funker hver gang.

6. Få deg en hobby. Vi for eksempel er skikkelig god på å stalke. Prøv deg frem på tidligere kjærester, flørter eller nåværende avstandsforelskelser, STALK I VEI. Finn ut ynglingsfargen, morens navn, favorittmusikken, hva han spiste til middag i går osv. Det er nesten som dere er kjærester når du til slutt sitter med så mye informasjon på han (han vet gjerne ingenting om deg, men altså, det kan du bare innebille deg at han gjør). Vi kan gi dere noen gode tips når det gjelder stalking på Facebook og Instagram. Twitter til en viss grad også, bare å sende en mail.

PS: Noen vil kanskje anbefale en annen hobby der du finner deg selv ved å male eller lignende, men seriøst, det blir nesten som å stalke deg selv. Det er skikkelig uinteressant.

7. Det er lov å hate alt og alle i perioder. Start gjerne din egen hatgruppe på facebook eller sms. De dagene man har mensen er det lov å hate ekstra mye. Vi hater f.eks folk som hashtagger for mye på instagram. #instagood og #instasunn er faktisk ikke ord!

Vil si disse tipsene hjelper til en viss grad, og vi har heldigvis enda klart å holde oss unna kattedamealternativet der vi må dele seng med 13 katter istedenfor en mann, så om du er singel, go for it! For vår egen del regner vi nå med at vi blir kjendisbloggere etter drahjelp fra gutta bak Usminket, så da blir det vel kjæreste på oss anyday now nå når alle vet hvem vi er. Dere vet hvor dere finner oss. Snakkes.

XOXO- Magda og Kjerringa i Volda.

Yeay! Vi har fått enda et brev fra en leser:


Hei hei!

Jeg leser bloggen deres og syns det er en interessant blogg!

Jeg ønsker å være anonym, men saken er slik at jeg lurer på hva dere syns om dette.

Jeg er en jente på 23 år som møtte en gutt i november som er tre år eldre enn meg. Vi snakket mye sammen da, og han spurte flere ganger om vi skulle møtes. Dette gjorde vi altså ikke, fordi jeg er en person som ikke møter gutter som er alt for på, eller som jeg selv ikke er interessert i. Dette endte jo med at han snakket til meg mer og mer, og skrøt av at han hang med eksen sin, og at jenter var interessert i han, med håp om at jeg kanskje skulle falle for han. 

Dette gjorde jeg altså ikke, før i februar da han dro på utveksling til Australia i 4 mnd. i løpet av de 4 mnd. skypet vi og pratet sammen på facebook så og si nesten hver dag (det er ikke tull). Etter dette ble jeg litt interessert. Nå har han kommet hjem fra Australia og vi snakker forsatt sammen. 

Saken har seg slik at på Android kan man laste ned en aplikasjon der man kan adde venner, og se hvor de er, og hvilken andresse de er i. Dette hadde vi da lastet ned, og addet hverandre slik at vi kunne se hvor vi var. Jeg vet at han stalker meg på denne aplikasjonen, for han har avslørt seg flere ganger. 

MEN han har en eks, som han var sammen med i ca. 3 år. De slo opp for 2 år siden. I går (søndag) stalket jeg han på denne aplikasjonen. Da så jeg at han hadde vært hos eksen sin. Da tenkte jeg ikke så mye over det, og tenkte rett og slett at de bare var venner. Men senest i dag spurte han om vi skulle møtes på onsdag, da sa jeg ja, så sa han at han måtte gå fordi han skulle på trening. Så tenkte jeg at jeg skulle stalke han, så fant jeg ut at han er hos eksen sin igjen. 

Da er spørsmålet mitt til dere: Syns dere jeg skal fortsatt møte han? Eller at jeg skal ditche han? 

Min venninne sier jeg skal møte han, for å så stalke han etterpå for å se om han forsatt møter eksen. Hva syns dere?

Ja, jeg vet det er sykt å stalke personer på denne måten, og jeg pleier egentlig ikke å gjøre det. Men har man muligheten er fristelsen veldig stor. 

Hilsen jente 23 år.

Heisann jente 23!

For meg er det nesten helt umulig å vite om dette er en bra fyr eller ikke. Men jeg kan gi deg noen generelle råd: Personlig synes jeg ikke telefon-stalking høres ut som noen konstruktiv hobby i lengden. Forsøk å gi mere blaffen i hva han gjør eller ikke gjør såpass tidlig i datingen, og se heller etter sikre tegn på at han faktisk er følelsesmessig investert i deg. At han chattet med deg på skype hver dag er for eksempel et ganske sikkert tegn på at han enten a) veldig sjeldent møter jenter, eller b) er veldig emosjonelt investert og håper å få deg som kjæreste.

At han møter eksen sin kan bety ganske mye forskjellig uten at det nødvendigvis trenger å bety at han fremdeles har følelser for henne eller at han er utro. At han gjør det uten å fortelle det til deg trenger heller ikke å bety at han skjuler noe for deg, det kan hende han rett og slett er redd for drama eller for å såre deg. 

Forsøk å slappe av og nyt den fasen dere er i (datingfasen) uten å forvente noe som helst av han (noe du strengt tatt ikke kan heller uten at dere faktisk har satt klare grenser). Så lenge dere ikke konkret har avtalt monogami kan du egentlig ikke kreve eller forvente det av han.

-Andreas

Brev fra leser:

Tusen hjertelig takk for en fantastisk flott blogg! Er fast leser og må ærlig innrømme at jeg virkelig virkelig digger det!:) Endelig noe for oss jenter som bare forteller nøyaktig hvordan ting er!

Vet at både jeg og venniner har flere ganger vært ufattelig forvirret over opptredelsen til gutter. Ihvertfall saken:

Forskjellen på fysisk og emosjonell tiltrekning

og

Hvorfor gir menn hadet-kyss uten å mene noe med de...

har gitt meg svar på veldig mye jeg har lurt på!

Men en ting som jeg lurer litt på og som jeg vet at noen jenter sliter med. Hvordan få en mann til å føle seg mandig uten og bli for trengende? Eksempler på hva man overhodet ikke skal gjøre og ting man burde gjøre!:)

Mvh Spruddle

Hei "Spruddle"!

Kjempekult å få så positiv feedback på bloggen vår. Det gjør at vi blir motiverte til å skrive oftere. Du spør om hvordan du kan få en mann til å føle seg mandig uten at du samtidig blir for trengende. Jeg antar at du med "mandig" mener "å hjelpe deg med ting sånn at han føler seg mandig" og med "for trengende" mener "virker svak og udugelig"? Du må gjerne rette på meg i kommentarfeltet hvis det var noe annet du egentlig mente, for svaret mitt er ihvertfall basert på en sånn forståelse:

På den ene siden har du jo lyst til å vise at du er en selvstendig, selvsikker kvinne som klarer seg helt fint selv, men på den andre siden snakker jo vi på bloggen en del om at menn har et behov for å føle at de har en funksjon og at de "behøves". Og i tillegg FØLES det jo litt godt når du merker at han LIKER å hjelpe deg? Jeg tror problemstillingen er ganske vanlig for veldig mange kvinner. Jeg skal forsøke å snu problemstillingen litt på hodet. Hvem er EGENTLIG sterkest: Hun som aldri viser svakhet og aldri trenger hjelp, eller hun som generelt er sterk, men som iblant trenger hjelp og tør å be om det? Det stemmer at menn liker selvstendige, selvsikre kvinner, men de har et enda sterkere behov for å føle seg nyttig. Og et annet litt rart fenomen er at menn faktisk får MER emosjonell tilknytning til en kvinne han føler seg nyttig for. Jo mer du lar han hjelpe deg (og spesielt med "manneting") jo mer vil han faktisk investere av følelser i deg også.

Eksempler på ting som de fleste menn lyser opp av å bli spurt om å gjøre: Åpne syltetøylokk, åpne vinflasker, hive ut edderkopper, skifte sikringer, reparere brødristeren. Alt er ting jeg er overbevist om at du klarer helt fint selv, men som, dersom du lar han få leve i troen på at du ikke klarer, vil takke deg for at du lar han få gjøre. Det kan virke litt teit og håpløst gammeldags, men ved å la han få lov til å føle at du faktisk trenger han og er litt "avhengig" av hans (klassiske og kulturelle) mannlige egenskaper, så gir du han samtidig følelsesmessig spillerom til å tørre å gjøre seg "avhengig" av deg tilbake.

-Andreas

Siden tiltrekning handler vel så mye om å ikke gjøre FEIL som det handler om å gjøre ting riktig, skal jeg gi deg "fasiten" på hvilke to følelser du IKKE har lyst til at menn skal få rundt deg eller assosiere deg med:

Skyldfølelse

Utnytter-rollen

I skyldfølelse ligger det at hvis han føler at du forsøker å spille på skyldfølelse (eller hvis han føler at han har lovet mer enn han kan holde generelt) vil du oppnå to ting: At han passer på å ihvertfall ikke investere mer i deg, og at han assosierer negative følelser av skyldfølelse med deg.

I utnytter-rollen ligger det at hvis han føler at det er en ørliten sjans for at du kommer til se på han som den store stygge ulven som har "lekt med dine følelser" dersom han senere finner ut at han ikke er så interessert likevel (ved at du enten snakker nedlatende om menn som gir inntrykk av å være mer interessert enn de egentlig er, eller spiller for mye på "offerrollen") så oppnår du tre ting: At han ikke har lyst til å investere mer tid og følelser i deg, at han blir livredd for alt som kan minne om forhold, og at han assosierer negative følelser av å havne i "utnytter-rollen" med deg.

Hvis du lurer på hva jenters to verste følelser er, kan du forresten lese guttebloggen vår, 0330.no

-Andreas

Enjoy! :)

-Andreas

Oi oi oi! Vi har fått en mail fra en leser!


Heii!


Først og fremst, utrolig kult og kunnskapsnyttig side dere har kommet med for oss jentene- vi trenger det!


Jeg har en liten request, kan ikke du/ dere skrive litt om hva betydningen av hade-kyss betyr?Jeg har prøvd ved flere anledninger å prate med kompiser om betydningen av hade-kyss med en man dealer,dater, one night stand o.l.Hva betyr egentlig å få et hade kyss, hvorfor gjør dere gutta det uten betydning osv?Hva er GREIA liksom? =)

Nå venter jeg spent, hei og hopp så lenge!

---

Heisann!

Det du er inne på nå er en av de tingene som er en vesentlig forskjell på (de fleste) menn og kvinner. Nemlig hva vi LEGGER i tingene vi sier og gjør og hva vi forsøker å KOMMUNISERE med det vi sier og gjør.

På mange måter har kvinner en litt mer ærlig måte å kommunisere på enn menn. Ikke fordi kvinner nødvendigvis er mer til å stole på enn menn, men fordi menn generelt:

a) Er dårligere på å formidle hva de egentlig føler

b) Er dårligere til å VITE hva de faktisk føler

c) Tror at kvinner ikke takler sannheten like godt som menn gjør

d) Har flere forventninger til hva som er lov og ikke lov å føle

e) Har mer motstridende følelser og drifter enn kvinner

Er det rart kvinner blir forvirret? På mange måter er det en myte at menn er så enkle og kvinner så avanserte og mystiske. Det er riktig at menn er mer DIREKTE i kommunikasjonen, men det betyr ikke at de er mindre sammensatte eller enklere å FORSTÅ av den grunn.



Når jeg sier at kvinner generelt er mer ærlige i kommunikasjonen mener jeg at de sjeldent gjør ting uten å ha en mening med det. Kysser du en mann er det fordi du liker han. Har du sex, er det fordi du synes han er kjekk. Sier du at du er glad i noen så er det fordi du faktisk er glad i vedkommende, ikke fordi du tror det er "forventet" at du sier det. Nå skal jeg skynde meg å legge til at mange menn også er ganske ærlige i kommunikasjonen sin, men VELDIG MANGE menn kan altså gjøre og si ting de kanskje tror at de mener DER OG DA, men som de får noia for at de har gjort sekundet de legger på røret, lukker døra eller vinker farvel.

Jeg skal lære deg en hemmelighet om menn. Det er en litt kjip hemmelighet det er lett å bli litt bitter på menn for, men forsøk å ha et åpent sinn rundt det.

Den store mørke hemmeligheten om menn: Menn kan FINT kysse, ha sex, møte, og ha dype og meningsfulle samtaler med jenter de overhodet ikke har romantiske FØLELSER for og ønsker å investere noe MER i!

Jeg håper ikke du går rett i kjelleren av å få vite det. Og jeg håper ikke du rasjonaliserer det vekk med at "Kanskje det stemmer for en viss type menn jeg ikke har lyst på uansett" eller "Det stemmer sikkert for han drittsekken som skriver artikkelen". Det gjelder nemlig de aller aller aller fleste menn. Men hvis du diskuterer det med guttekompisene dine vil de garantert argumentere for at "De er ihvertfall ikke sånn". Menn skammer seg nemlig forferdelig over måten de fungerer på. De kompanserer til og med ofte sin egen skyldfølelse med å si og gjøre ENDA mer romantiske ting i et litt merkelig forsøk på å rettferdiggjøre sine egne handlinger.

Med andre ord er det IKKE nødvendigvis et kompliment at en mann vil ha sex med deg. I verstefall betyr det bare at han vil ha sex og at du var tilgjengelig. Det kan godt hende at han HÅPET at han skulle få følelser for deg underveis, men ved mindre han føler sug i magen og klump i halsen ved å tenke på deg vil han ofte trekke seg unna, lukke seg emosjonelt, og slutte å ta kontakt. Husk at dette ikke er noe han VELGER. Det går ikke an å "skru på" følelsene sine. Samtidig kan man heller ikke "skru av" følelsene når de først er der. Det vet du antageligvis alt om allerede.

I forhold til problemstillingen vi startet med: "Hvorfor kan menn kysse deg på slutten av daten og si at de har lyst til å møte deg igjen uten å faktisk mene det?", så er svaret at han godt kan ha ment det der og da, eller at han sa det fordi han hadde dårlig samvittighet fordi han trodde at du var mer følelsesmessig investert enn det han var. Paradokset er altså at menn faktisk kan vise MER tegn på en romantisk intensjon dersom de ikke har følelser (enda) hvis de føler at det er forventet at de BURDE hatt det. De er livredde for å skuffe, for å såre, for å skape drama, for å virke som "drittsekker". Ironien er jo at det er akkurat det de blir oppfattet som når de gjør det.

Nå sitter du sikkert som et spørsmålstegn i forhold til hva jeg legger i at menn har "motstridende følelser og drifter", at de "er dårligere til å vite hva de faktisk føler" og har "forventninger til hva det er lov og ikke lov å føle".

Og det er bra, for alt det er ting vi kommer til å skrive om på bloggen fremover! Jeg håper du er like oppspillt som meg.

-Andreas

PS: Hva er DIN erfaring? Fortell i kommentarfeltet!

Du er overbevist om at han er der ute, flott og stolt på sin hvite hest, ridende over land og strand på leting etter akkurat DEG. Men når er det han egentlig kommer til å dukke opp?

Personlig er jeg en romantiker. Jeg tror dog at det finnes flere potensielle "de rette", men at når man først møter en av dem så vil man kunne utvikle et forhold til hverandre hvor man mer og mer blir sjelevenner og den eneste ene i beste Disney-stil. Jeg tror også at romantikk fremmer det beste i oss da gode følelser aktiverer oss i en mye høyere grad enn negative, såkalte "passive" følelser. Likevel er det noen fallgruver som er lett å falle ned i hvis man hviler seg for mye på enkelte romantiske forestillinger. Da tenker jeg først og fremst på de forestillingene som kan gjøre at man blir passiv og ventende fordi "skjebnen" skal gjøre jobben, de som gjør at man blir håpløst naiv i lykkerus over å ha møtt en potensiell kandidat, de som gjør at man blir fordomsfull og dømmende ovenfor andre som ikke matcher med ens egne idealer av sømmelig romantikk. Man kunne skrevet flere bind om disse temaene, men føreløpig kan jeg hvertfall tilby 5 raske tips og refleksjoner til ettertanke:

1. Ikke forbli passiv, ta ansvar for din egen lykke.

En romantisk forestilling som dessverre passer sjeldent med virkeligheten (hvertfall mindre enn vi skulle ønske), er at man som kvinne kan være en sleeping beauty som passivt venter på sin drømmeprins, og at han  på magisk vis vil dukke opp. Om du ønsker å maksimere mulighetene dine for å møte en som kan gjøre deg lykkelig og fremme det beste i deg, er det ikke en god strategi å overlate det til tilfeldighetene. Ta ansvar for ditt eget liv og lykke, bli aktiv i å kunne møte og å bli kjent med menn.

Er du singel og har aldri prøvd nettdating? Prøv da vel. Noen sier at man ikke kan finne bra menn på byen; er det en absolutt, ubestridelig sannhet? Kjenner du noen bra menn som er ute på byen innimellom, eller har du møtt noen tidligere selv? Har du prøvd forskjellige typer utesteder? Har noen av vennene dine noen kjekke venner du kan få møtt om dere treffes felles på fest eller andre anledninger? Kan du utvide vennekretsen din for å møte flere? Hvilke steder eller aktiviteter frekventerer menn som du vanligvis liker?
Hvilke muligheter har du egentlig, hvis du virkelig tenker deg om?


Er man tilfreds med tilværelsen sin: Så BRA! Men hvis man er åpen for noe mer kan det være en tanke å ta aktive steg. I virkelighetens verden risikerer Tornerose å bli liggende å sove gjennom hele livet sitt, mens alle de kjekke prinsene ikke engang er innom slottet hennes.


2. Flørting og dating er ikke bare rene forsøk på å få hverandre, det er også en sjekk for om man passer sammen.

Let's face it: Ingen kan få alle fordi ingen passer med alle. Vi er såpass forskjellige i både utseende og personlighet og vi har såpass forskjellig smak at det er en del der ute som man ikke vil komme igjennom filteret på. Uansett hvor bra man egentlig er. Det er en brutal sannhet i vår verden, og det er INGEN sin feil eller personlige mangler som gjør dette; det er et spørsmål om personlig smak, og det er viktig at man er seg selv når man møter potensielle partnere.

Å komme i kontakt med noen for å se ann litt hva som er der, og hva som eventuelt kan bli videre, kan være skummelt. Mange ser på det som å "by seg selv frem", og er livredde for avvisning. Og ingen liker avvisning. Men det er viktig å også huske på at flørting og sjekking ikke nødvendigvis er et spørsmål om man er bra nok, eller at man prøver å "markedsføre seg selv" (det er ikke en veldig produktiv holdning mener nå jeg), men at man utforsker kompatibilitet, om man passer sammen. Det er helt klart tiltak man kan gjøre for å øke sine muligheter med flere menn, men til syvende og sist er det et spørsmål om kompatibilitet; det er der sjekking og dating går over til å bli kjærlighet og forelskelse.


3. Vi blir ikke født med bruksanvisninger, hverken for oss selv eller andre.

Erfaring og utveksling av kunnskap er ikke bare med på å lære deg mer om andre individer og hva som finnes der ute av menn generelt, men du lærer også mer om deg selv og hva du egentlig liker og interesserer deg for (hva man tror man liker og hva man faktisk liker kan vise seg å være helt forskjellig). Øk dine egne sjanser for å finne en du passer med ved å lære deg selv å kjenne enda bedre. Du tror kanskje at du vil ha en mann som er høy og mørk og utdannet jurist, men kanskje du blir forelsket i en blond snekker like fort hvis du tar deg tiden til å bli kjent med han?

Mangel på forståelse er ofte en kilde til fordommer, forventninger som ikke passer med virkeligheten, og et resultat av det igjen; dårlig kommunikasjon.

Ved å ha et godt og sunt forhold til menn ved å kunne forstå hvilke andre behov enn kvinner de kan ha og samtidig være støttende ovenfor de behovene, og ved å være vant til å snakke med kjekkaser slik at man ikke blir klein eller nervøs når man møter en man liker eksepsjonelt godt, vil man ikke bare oppnå en kontakt som menn oppfatter som utrolig behagelig og tiltrekkende, men man vil også redusere sjansene for å virke overivrig eller "verpesjuk" i de tidligere fasene når man møtes.

4. Vit hvordan du setter grenser på en sunn måte.

Én ting er å sette grenser, en annen ting er å gjøre det på en sunn og produktiv måte.
Å legge frem et ultimatum er sjeldent positivt. Ingen liker å føle seg tvunget til enten det ene eller det andre gjennom tvang eller trussel om avvisning. Men det er viktig å kommunisere, enten verbalt eller gjennom oppførsel, at det er enkelte ting man ikke ønsker eller aksepterer.

Hvis du for eksempel dater en mann som prøver på sex på første eller andre date, og du ikke ønsker det men er åpen for et forhold hvis dere fortsetter å ha det bra sammen, så er det mye bedre om du sier "Jeg har ikke sex med menn jeg ikke kjenner så godt, men jeg vil gjerne treffe deg igjen" enn om du sier "Hvis du vil ha sex med meg må vi bli bedre kjent først".

Hvis du treffer en bra fyr på fest eller på byen som inviterer på "nach", og du ikke er åpen for bare casual sex, heller takk nei til nachspielet og tilby han nummeret ditt for å treffes igjen til uka. Dette er også en måte å teste hans interesse på, og han vil alltid føle at han selv kan ta et valg om å fortsette eller ikke; han blir ikke pålagt det ene eller det andre, men får vite hva du selv ønsker og ikke ønsker og hvor grensene dine går.


5. Vær selektiv.

Ta deg tid til å date og til å bli bedre kjent. Ser man mannen for mye gjennom lyserosa briller som svekker dømmekraften, er det lett å glorifisere det man liker med han, og overse, eller rasjonalisere, det som man egentlig ikke synes er så positivt. Det kan slå tilbake senere, og det er ikke noe man kan reparere gjennom å "Jobbe med forholdet". Forhåpninger om å endre personer til fordel for et forhold funker veldig sjeldent bra.

"Drømmemannen" vil gjerne finne sin egen drømmekvinne, og kvinner som skiller seg ut på en positiv måte, som han oppfatter som selvsikker, men samtidig feminin, flørtete og tillitsvekkende, er en kvinne han vil ønske å investere videre i.

Hva er DINE tanker og erfaring om det å finne "Den rette"? Svar i kommentarfeltet!

- Lars

Ikke bare burde man møte menn ved å være seg selv, det er også den eneste sunne og fruktbare måte å gjøre det på. Skal man møte en som passer for en selv må vedkommende nettopp bli kjent med deg slik du er. Å manipulere, spille spill eller å gå inn i en rolle som ikke passer deg fordi du TROR det er hva han vil ha, er å være på villspor; uansett om man får god kontakt med noen etter det er grunnlaget ikke bare svakt og krevende å fortsette med, men det er også veldig falskt.

Men når er man egentlig seg selv i høyest mulig grad? Hvis du er for nervøs til å tørre å si din mening, hvis du er redd for hva folk skal tro og mener om deg, hvis du er så redd for avvisning at du heller avviser først eller unngår å holde kontakten; er du deg selv, slik du egentlig er, da?

Hemmeligheten om å være seg selv er å føle seg komfortabel med seg selv og trygg i sine omgivelser. Det er ingen perfekt mal om hva man skal si, hva man skal gjøre, hvilke interesser, meninger og holdninger man skal ha for å være tiltrekkende eller ettertraktet på andre områder. Vår unikhet er viktig å bevare og å videreutvikle, men det er minst like viktig å kunne tørre å vise denne unikheten frem til andre mennesker slik at de forstår oss og lærer oss å kjenne slik vi virkelig er, innerst inne. Og det er da man kan møte noen som man oppnår en virkelig dypt og gjensidig connection.

Jeg mener at det er en vrangforestilling at det å lære seg å sjekke, lære om tiltrekning og om dating på den ene siden, og det at ting skal skje naturlig og at man skal "være seg selv" på den andre, ikke er forenelig. De punktene er absolutt IKKE gjensidig ekskluderende, selv om det lett kan høres slik ut.
Sjekking, dating, flørting og alt annet lignende er sosiale situasjoner og egenskaper, og det krever trening og erfaring for å få forståelse og innsikt i det. Alt som vi tar "naturlig" er ting vi tar som en selvfølge gjennom trening og vane. Å svømme føles ikke naturlig første gangen du blir holdt oppe i vannet som et lite barn(eller voksen for den saks skyld), men det blir en selvfølge å gli gjennom vannet når man først kan det. Sosial intelligens kan trenes opp, og man skjønner lettere sosiale koder jo mer erfaring og innsikt man har i sosial dynamikk. Dette gjelder ens forståelse av det motsatte kjønn også, og ikke bare flyter tiltrekningen mer naturlig da, men kommunikasjonen mellom dere vil være mye lettere. Og ikke minst, det er mye lettere å tørre å være seg selv fullt ut, både bevisst og underbevisst, når man føler seg trygg i sine omgivelser, noe som ikke kommer av seg selv; vi er alle redde for det som er nytt, i en grad eller annen.


 - Lars