Du har sikkert hørt sjekke-klisjéen "Man vil ha det man ikke kan få". Men er det egentlig sant? Hvis du stopper opp og tenker på de tingene du har mest lyst på? Er det ting du VIRKELIG ikke tror du kan få? Er det ikke egentlig et lite glimt av håp der et sted? Sånn innerst inne i deg?

Jeg tror vi vil ha det vi tror er VANSKELIG, men hypotetisk MULIG å få. Og jeg tror vi MISLIKER det som er alt for langt utenfor vår virkelighet.

Jeg har en kamerat som aldri er på sjekkern. Han har gitt opp. Han tror ikke det engang er MULIG at han kan møte en jente han liker på byen. Han synes jenter generelt er dumme og overfladiske. Det han misliker aller mest er blonde jenter med silikonpupper. Og spesielt hvis de er fra vestkanten. Mislike er egentlig for mildt, jeg vil påstå han HATER "sånne" jenter.

Hater du det du ikke kan få?

-Andreas (hater å ikke få mange kommentarer i kommentarfeltet)

Det er flaut å innrømme, men før var jeg en suckerfor merkeklær. Alle plagg måtte ha de riktige merkene, ellers følte jeg meg skikkelig ukomfortabel.

Ikke missforstå, det er ikke sånn at jeg nå har noe imot å kjøpe dyre klær, men det må, uansett pris, være fordi de ser bra ut på meg. Det å ha en logo spydd ut over hele plagget kommuniserer dårlig stil(eventuelt totalt fravær på stil). Logoer skal enten være ikke synlige eller så diskré som mulig.

Når du skal kjøpe klær er det verken hvordan plaggene ser ut eller prisen som er det viktigste, men hvordan plaggene ser ut på kroppen din. Med andre ord passformen.

Sitter ikke plagget bra på kroppen din, hjelper det lite at det er en dødskul farge, eller en sykt kul logo på det.

Et av verdens enkleste plagg, den amerikanske fangedrakten:

Plaggene er omtrent identiske, men likevel ser antrekket til høyre mye kulere ut. Grunnen til dette er fordi den er skreddersydd for å passe kroppen hans perfekt.

Hvor god passformen trenger å være, varierer fra plagg til plagg. Det plagget hvor grensene mellom feil og riktig er minst, er skinnjakke:

Fordi jakken til venstre er litt for stor, fører det til at personen virker mindre og bredere. Personen prøver å være litt "bad boy", men oppleves i stedet som dassette.

Etter passform, passform, og enda mer passform, burde du tenke på matching. Hvordan passer plagget sammen med plagg jeg allerede har. Helt nederst på listen kommer selve utseendet.

Kjapp oppsummering:

1. Passform! Passform! Passform!

2. Matching

3. Utseende (mønster, motiv, farge osv.)

Men dessverre, uansett hvor perfekt passformen er, så hjelper det lite om du ikke er komfortabel i klærne.

Vær komfortabel ellers forfaller alt.

Hvor komfortabel man er påvirker sinnstemningen, kroppsholdning og til og med utseende!

Man ser heller ikke bra ut når man ikke føler seg bra.

-Anders

"Vær så snill å ta dere tid til å lese dette.

Jeg har fått høre at jeg ser veldig bra ut utseendemessig, er også selv veldig fornøyd! Klesstilen min har jeg også fått skryt for, både fra jenter og kamerater. Kjenner meg igjen i klesguiden her på 0330, da det med klær og stil faller naturlig for meg.

Problemet mitt? Jeg har et ganske så uvanlig norskt navn,noe som medfører at jeg ble ertet for det da jeg var yngre. Dessverre finnes det folk selv i 20 årene som er så overfladiske at jeg har fått høre ting som: Hæ? Heter du det? etterfulgt av litt latter når jeg introduserer meg. Dette fra både gutter og jenter. Jeg må også gjenta navnet mitt et par ganger for at de skal få med seg hvordan det skrives eller uttales.

Dette hemmer meg veldig i forhold til damer, gjør meg flau og ubekvem. Når jeg er på ferie utlandet og sjekker utelivet, der ingen vet om et norskt navn er "normalt" eller ikke, er det som natt og dag for meg. Jeg er veldig frempå og har havnet på hotellet med flere strøkne damer eller i intim omfavnelse på utestedet.

Det virker som en bagatellmessig sak, men for meg er det et problem. Dette er faktisk det eneste området der selvtilliten min ikke er god, ellers er jeg storfornøyd med tilværelsen.

Har selvsagt vært sammen med endel norske damer og innerst inn vet jeg at navn er bare et navn. Det kunne likegodt ha vært et nr.

Men dette hemmer meg som sagt endel fra å introdusere meg ovenfor jenter, spesielt med tanke på noen reaksjoner jeg har fått. Det virker som om noen synes det er kult å rakke ned på andre mennesker...

Det har gått så langt som at jeg har vurdert å endre på navnet/skifte det helt.

Noen som har gode råd å komme med?:)"

***

Dette spørsmålet måtte jeg bare svare på. Innsenderen skriver naturlig nok ikke hva han heter; la oss kalle ham Tjodleif bare for å ha et passende navn å referere til. Hei Tjodleif, og takk for spørsmålet!

La oss få katta ut av sekken; Tjodleif har det man pleier å kalle et kompleks. Og enda mer presist: han har et kompleks for navnet sitt. Det er et sårt punkt for ham, en akilleshel. Hver gang noen treffer dette punktet på riktig måte stikker det til inni ham. Mange av dere andre som leser denne artikkelen har antageligvis også kompelekser, men da for helt andre ting; liten penis, tynne legger, dårlig skjeggvekst eller en føflekk på et merkelig sted, du vet selv hva som passer. De aller fleste mennesker har nemlig et par komplekser på lur dersom man leter litt.

Komplekser fungerer omtrent slik: Dersom du har et kompleks for A kommer hodet ditt til å overdrive betydningen av A med sånn ca. åtte tusen prosent. Tjodleif sier det selv; for andre kan navneproblemet virke bagatellmessig, og det har han helt rett i. La oss prøve et lite eksperiment: dere som har komplekser for andre ting enn navnet deres, ville dere ha byttet med Tjodleif dersom dere fikk sjansen? Jeg tipper det sitter en gjeng med mennesker rundt om i Norges land og roper "Jaaaa!" akkurat nå. Han som synes han er så lav hadde med glede byttet navn til Tjodleif Amadeus Mörgensterne Jr. dersom det hadde gitt ham fem ekstra cm... han som synes han er så tynn ville gjort det samme i bytte mot en muskel eller to. Akkurat som Tjodleif med glede hadde vært litt lavere eller litt tynnere dersom han slapp å hete Tjodleif.

For all del; jeg er helt sikker på at en del mennesker stusser i et sekund når Tjodleif introduserer seg. Men det er det. De stusser i ett sekund og synes navnet hans er litt rart. Det er det eneste som skjer, en betydningsløs betraktning om en liten detalj som snart er glemt etter at man blir kjent med personen bak navnet. I Tjodleif sitt hode, derimot, har de dømt ham nord og ned for evig og alltid. Han reagerer deretter, går i forsvarsposisjon... og så går ting dritt. Etterpå er han overbevist om at det var navnet hans som var årsaken; i realiteten var det hans egen usikkerhet, hans egne komplekser, måten han reagerte på, som ødela.

Hvorfor får man egentlig komplekser? Tjodleif gir oss svaret selv. Han har blitt ertet for navnet sitt i gjennom oppveksten, han har lært at det er teit og at han burde skamme seg over det. For andre har det ikke vært erting som var den utløsende årsaken, men medieoppslag, ting de har overhørt eller ting som har blitt sagt hjemme rundt middagsbordet. Alt dette er programmering for et påvirkelig barnesinn, og programmeringen kan være vanskelig å bryte. Når man først har begynt å tro at "det er teit å hete Tjodleif" kommer hjernen til å finne beviser for at det er sånn samtidig som den overser alle beviser for at det ikke spiller så stor rolle.

Tjodleif; det er noen ting jeg vil du skal forstå.

Den første er at du må begynne å sloss mot det hodet ditt forteller deg. Gå aktivt inn for å lete etter beviser for at navn ikke spiller så stor rolle som du tror, for slik situasjonen er nå tipper jeg hjernen din har tatt på seg skylapper. Kjendiser med rart navn men som ikke har noen problemer med det er et bra sted å begynne. Du vet at Fridtjof Wilborn er kjent som en player, ikke sant? At Engelbert Humperdink er en kar som i sin tid fikk damene til å skli av stolen? Nå vet jeg jo ikke hva du egentlig heter, men jeg NEKTER å tro at navnet ditt er rarere enn ENGELBERT FØKKINGS HUMPERDINK!!! Hvis han kan dra damer uten å bli hemmet av navnet sitt kan jaggumeg du også!

Den andre er at det finnes mennesker - ganske mange mennesker - som kommer til å forsøke å "teste" deg så fort de finner noe de kan teste deg på. De kommer til å fnise og si "haha, hva er greia med det skjerfet a?" hvis du dukker opp med skjerf, de kommer til å kommentere hvor blek du er hvis du er blek og hvor brun du er hvis du er brun, hvor ung du ser ut hvis du ser ung ut for alderen og hvor gammel du ser ut hvos du ser gammel ut for alderen. Det er en måte å "pinge" verdien du tillegger deg selv i sosiale sammenhenger på; hvis du reagerer sterkt har du lav verdi, hvis du smiler og rufser vedkommende litt i håret har du høy verdi.

Poenget? Det er ikke navnet ditt som er greia her. Disse menneskene ville ha "testet" deg på sammen måte dersom du hadde hett Per eller Pål, de hadde bare valgt noe annet å gjøre det med. De gjør det ikke for å være kjipe, slik "pinging" er en del av måten menneskeflokker fungerer på. I slike situasjoner, hvor andre mennesker "tester" deg, er det egentlig ganske enkelt å "bestå testen"; det gjøres ved å ikke reagere i det hele tatt.

"Haha, seriøst, heter du TJODLEIF?!"

"Jepp, det stemmer!:)"

Dersom du ikke reagerer er det du som "vinner", det er du som fremstår som den kule og selvsikre. Tenk litt på det; hvordan hadde behovet ditt for å reagere vært dersom et barnehagebarn hadde kalt deg "bæsjemannen"? Jeg tipper du hadde tatt det med et smil. Årsaken er at et lite barnehagebarn ikke er noen trussel for deg. Ved å reagere på samme måte ovenfor alle som forsøker å teste deg kommuniserer du effektivt at du hører til på toppen av den sosiale rangstigen, der ingen er noen egentlig trussel. Med andre ord; hver gang noen tester deg på denne måten skal du smile og tenke "Yes! En gratis sjanse til å virke kul å selvsikker! Det eneste jeg trenger å gjøre er å smile og ikke reagere i det hele tatt!"

Men for all del; hvis du vil kan du selvsagt være litt jævlig tilbake også:

"Haha, seriøst, heter du TJODLEIF?!"

"Ja, det stemmer. Oppkalt etter bestefaren min. Han døde i tungtvannsaksjonen på Rjukan."

Jeg vil ikke anbefale å ta det så langt, men jeg skal innrømme at jeg hadde likt å se ansiktet til vedkommende som prøvde seg på å tulle med navnet ditt hvis du hadde sagt noe sånt;)

For mer dyptgående bakgrunnsinformasjon kan jeg anbefale denne artikkelen om fenomenet flauhet, og denne artikkelen om selvsikkerhet.

- Sondre

Vennegjengen vi vokser opp i former oss mer enn vi tror... dette er kanskje spesielt sant når det kommer til sjekking og forholdet til det motsatte kjønn.

I dette innlegget skal jeg beskrive den typiske "ondartede kompisgjengen"... kompisgjengen som holder holder hverandre tilbake og ødelegger for hverandre uten at de egentlig forstår det selv. Vi snakker typisk om en gjeng gutter hvor ingen eller få er spesielt frempå med damene... en gjeng hvor det å gå bort til en fremmed jente er noe man rett og slett ikke gjør. Gjengen har ofte en rekke typiske holdninger og tendenser:

De snakker ofte dritt om jenter, er raskt ute mer merkelapper som stygg og horete

De andre sørger for å rakke ned på jenta de få gangene en av dem får noe på gang

De andre er raskt ute med å latterliggjøre dersom en av dem prøver seg på en jente og ting ikke går veien

De andre er raskt ute med å latterliggjøre dersom en av dem forsøker å forandre seg eller endre noe ved seg selv

De er sinte på jenter, på samfunnet, på andre gutter... generelt sinte, egentlig

De er dømmende ovenfor mennesker som mener noe annet enn dem selv

 Så sitter de altså der, rundt bordet sitt med hver sin øl, og snakker sannsynligvis om dataspill, biler, fotball, film eller musikk. Ingen har draget, men alle har bygget opp høye krav til jenter... dersom de skulle rote med en som ikke er pen nok kommer de nemlig til å få høre det fra kompisene sine med en gang! Gjennom alle år har de rakket ned på vanlige jenter for ikke å være pene nok, mest for å forsvare seg selv.

Hvis jeg bare later som om ingen er pene nok for meg er det jeg som avviser... jeg vil heller være han som aldri har damer fordi han har høye krav enn han som aldri har damer fordi han ikke har draget. Og hvis jeg rakker ned på dama som er forelska i kompisen min slipper jeg å føle med dårligere enn han fordi ingen er forelska i meg.

Høye krav og få valgmuligheter... det er en vanskelig kombinasjon og en ond sirkel. Alle vet innerst inne at de ikke er fornøyde med tilværelsen, men de holder hverandre i et jerngrep.

Løsningen? Kom deg ut. Utvid horisonten din. Du trenger ikke dumpe vennene dine, men skaff deg noen nye. Begynn å henge med gutter som hooker opp med jenter på regelmessig basis.

Du vil bli overrasket over hvor forskjellig mentaliteten din kan bli når du henger med mennesker som tenker annerledes enn det du er vant til.

Spørsmål fra jente:

"Jeg er forelsket i noen som har like følelser for meg... Men han tørr ikke slå opp med kjæresten. Han vil vi skal kysse, men jeg vil ikke gjøre noe før han har slått opp med henne. Hjelp!!!"

Hei Jente!

Jeg skal fatte meg i korthet, for dette dilemmaet krever egentlig ikke så mye diskusjon i mine øyne. "Tør ikke slå opp med kjæresten"... se, der burde alarmbjellene begynne å ringe. Tenk litt etter... blir du ikke litt sint når du tenker på at han vil holde deg på gress samtidig som han er sammen med en annen dame?! På at han "ikke tør" å slå opp selv om han sier at han har følelser for deg?

Kjenn litt på det sinnet, let etter det om nødvendig, og bruk det til å ta kontroll over denne situasjonen. Kom deg ut, meld deg på Sukker, treff andre gutter... kanskje finner du en du liker bedre, kanskje blir typen du er forelska i nervøs slik at han får ut fingeren og slår opp med hun han er sammen med... i begge tilfeller vinner du. Hvis du derimot sitter og venter på ham og aksepterer unnskyldningen om at han "ikke tør å slå opp" kommer du til å posisjonere deg perfekt for mange vonde måneder med null kontroll og heartbreak.

Problemet her er at hjernen din har lyst til å gjøre det motsatte av det som er smart og logisk. Den har lyst til å tenke på vedkommende hele tiden og til å vise vedkommende hvor glad du er i ham ved å sitte og vente tålmodig, til å akseptere det tøyset han driver med her. Den finner til og med gode grunner til at du skal gjøre det, grunner til at du ikke skal høre på råd fra vennene dine, fra meg eller fra andre (for jeg tipper de gir deg det samme rådet alle sammen). "De vet ikke hvordan det er å VIRKELIG være forelska... når man er det har man ikke noe valg!"

Eh... jo. Du har alltid et valg. Ikke hør på hjernen din. Slutt å lure deg selv og tør å gjøre det du vet er smartest.

- Sondre (leser fra fasiten)

Her om dagen leste jeg en interessant artikkel om middelkultur i Natt og Dag (slapp av, jeg har ikke blitt til Andreas. Jeg var hos tannlegen og avisen lå rett foran meg.)

Anyways; begrepet middelkultur er relativt nytt, og betegner treffende nok det brede sjiktet som skiller lavkultur og høykultur. Alt mellom Sandemo og Saramago, så og si... mellom Ole Ivars og Operakoret. "Sånt som de fleste liker". Her finner vi Jo Nesbø og Dan Brown, de fleste oscarvinnende Hollywood-filmer, Coldplay og "Game of Thrones". Absolutt ikke lavpanna men heller ikke forferdelig fisefint.

Hva som hører til hvor kunne i og for seg vært interessant å diskutere; på den ene siden har jeg spilt Playstation-spill som har gitt meg større kunstopplevelser enn nobelprisvinnende forfattere (jeg ser på deg, José!). På den andre siden er det ingen tvil om at det finnes mer eller mindre objektive kriterier for kvalitet også når det gjelder kulturprodukter (jeg ser på deg, Margit!). Enda mer interessant er imidlertid selve behovet for å dele opp i høy og lav, i cred og mainstream, i hardcore og casual. Dette er nemlig noe vi mennesker er påfallende glade i å gjøre, og det er omtrent her denne artikkelen begynner å bli relevant for sjekking og sosiale ferdigheter.

Uansett hva du er interessert i vil du nemlig oppdage at menneskene som er "innenfor" dette interessefeltet har sine egne oppfatninger av hva det vil bety å VIRKELIG være "innenfor". Du trodde kanskje at du likte å lese fordi du lot deg begeistre av "Alkymisten"? Vel, de VIRKELIG leseglade rynker på nesa hvis du kommer trekkende med floskelryttere som Paulo Coelho. Sånn er det over alt. Fotballidiotene får slag hvis du liker Manchester United, gamerne synes du er en poser hvis du mener Call of Duty på XBox er det råeste som finnes... jeg kan garantere deg at du finner noe tilsvarende hvis du infiltrerer håndarbeidsmiljøet på det lokale eldresenteret også (mitt stalltips er at heklenåler av tre gir mad oldschool cred).

Hvorfor er det egentlig sånn? Det finnes arkeologer (google Israel Finkelstein) som mener hele greia med at jødene ikke kan spise svinekjøtt begynte som et forsøk på å markere gruppetilhørighet og avstand til den øvrige befolkningen i det gamle Kanaan for mange tusen år siden. Problemet var altså ikke at det var noe galt med svinekjøtt... svinekjøtt vs. ikke svinekjøtt ble et sosialt symbol som var viktig i dannelsen av gruppeidentitet hos et tidligere nomadefolk som slo seg ned og forsøkte å lage et samfunn. DE spiser svinekjøtt... VI synes svin er skitne. Finkelstein har sannsynligvis ikke den store creden i arkeologmiljøet; fyren skriver jo populærvitenskapelige bøker, må vite. Men igjen, det er jo det som er det egentlige poenget mitt. Cred og ikke cred. Du finner det i alle grupper, hos forfinede forskere og hos hardbarka heroinister.

Trangen til å dele opp i høy og lav, innenfor og utenfor, kan altså være nyttig i et gruppeperspektiv. Det er sannsynligvis en av årsakene til at den eksisterer. Men på et personlig plan bør man passe seg litt for den. Å gjøre et poeng av å markere avstand og overlegenhet til andre mennesker er nemlig en ganske ødeleggende psykologisk strategi. For all del, den kan være et effektivt "dopingmiddel"; den er lett å ty til for å få en rask og deilig følelse av å være unik og overlegen. Bivirkningene er imidlertid uheldige... man fremstår usympatisk, arrogant eller usikker, andre trekker seg unna og misliker en, man føler seg liten og mislikt og trenger enda en shot med arroganse for å komme seg... det er en ond sirkel.

Å rakke ned på andre for å heve seg selv er rett og slett litt som å pisse i buksa for å holde varmen... for å si det med lavkultur.

- Sondre

I morgen lanseres PERFEKT PROFIL: Oppskrift på hvordan du lager den ultimate nettdating-profilen.

Boka blir tilgjengelig på denne siden.

Hvis du har lyst til å være med i trekningen av et gratis eksemplar av Perfekt Profil: Oppskrift på hvordan du lager den ultimate nettdating-profilen så har du muligheten nå:

1. Gå inn på https://www.facebook.com/0330no og trykk "Like" på siden (hvis du ikke allerede har gjort det).
2. Trykk "Like" (eller kommentér) på enten innlegget om boka eller dette innlegget om konkurransen.

That's it. Vinneren trekkes innen to uker, og holdes anonym hvis du vil det.

-0330

Hvis du har lyst til å være med i trekningen av et gratis eksemplar av Perfekt Profil: Oppskrift på hvordan du lager den ultimate nettdating-profilen så har du muligheten nå:

1. Gå inn på https://www.facebook.com/0330no og trykk "Like" på siden (hvis du ikke allerede har gjort det).
2. Trykk "Like" (eller kommentér) på enten innlegget om boka eller dette innlegget om konkurransen.

That's it. Vinneren trekkes innen to uker, og holdes anonym hvis du vil det.

-0330

Hva slags shorts skal du velge nå som sommeren er godt i gang?
Her kommer først noen bilder av de du defintivt IKKE skal velge

Shorts med store lommer

Treningsshorts 

Baggy shorts

Shorts med for mye mønster

Board shorts

Sokker og sandaler

For trang/kort shorts

For lang/stor shorts

Ehhhhh......

Så hva skal du velge?

Chino shorts

Med brett

Ensfarget board shorts

Det enkle er ofte det beste. God sommer!

- Egil