Vi har fått et leserbrev:

Hei,

Først og fremst takk for at dokke lage en superkul blogg og gode bøker.

Leserbrev:


Heisann Gode Vibber!

Jeg er en gutt på 20 år som gjennom VG-nett oppdaget bloggen deres. Jeg er hooked. Plutselig var det som om alt falt på plass! 

I ungdommen syntes jeg ikke at jeg var noen spesielt pen eller kjekk gutt. Høy, men tynn og spinkel, med et stygt overbitt og Kurt Nilsen tomrom mellom fortennene. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle kle meg. Jeg var usikker på meg selv. Jeg var ikke flink med jenter. Jeg hadde ikke kontakt med jenter bortsett fra på skolen. Jeg var ofte dumsnill, jeg la merke til at klassevenninnene bare tok kontakt på MSN om de trengte hjelp med lekser. Ikke at jeg heller frivillig tok kontakt, det er jo det gjennomgående kjerneproblemet i mitt liv. 

Da jeg var 19 år gammel forelsket jeg meg for første gang. Jeg skal ikke ta den historien i detalj, fordi dere har hørt den x ganger før. Nice-guy --> Vennefella = Kjærlighetssorg. Jeg kuttet ut kontakten med denne jenta for et par måneder siden. Det tok meg ca. 1,5 år. Bedre sent enn aldri! Denne opplevelsen gjorde at jeg bestemte meg for å "lære" jenter og å aldri havne i vennefella igjen (og hvis det skulle skje, så skal jeg kutte ut jenta ASAP). Jeg har motivasjonen inne. 

Jeg har gjort den største synden, jeg har lest The Game. Det var forresten ikke jeg som kjøpte den selv, det var en julegave fra min søster. Du VET at du er dårlig med jenter når lillesøsteren din kjøper en slik bok til deg, og ikke bare det, hun kjøpte oppfølgeren også; Spillets regler. :) The Game lærte jeg ingenting av. Oppfølgeren som er mer en selvutviklingsbok, gjorde at jeg en liten uke tok kontakt med fremmede jenter, men stoppet opp ettersom dagsutfordringene ble for skumle. Nå har jeg i alle fall erfart at jeg kan gå opp til fremmede jenter og si hei, de er ikke så veldig skumle (på dagtid). 

Når jeg fant bloggen deres, leste alle innleggene og deretter E-bøkene deres, falt utrolig mye på plass! Dere har en sunn fornuft framstilling til dette med sjekking som jeg liker. Denne sunne fornuften har gått meg hus forbi gjennom hele mitt liv. Jeg visste for eksempel ikke hva flørting var for noe før. Jeg trengte faktisk en definisjon! Nå vet jeg. Og da ser jeg plutselig hvorfor min første forelskelse ikke ville ha meg, hva jeg gjorde feil, mens ei tilfeldig jente på en fest, som jeg små-ertet pga dialekten, kastet seg over meg. Nå ser jeg det! 

Jeg er blitt mye mer bevisst. Jeg liker tankegangen deres om selvsikkerhet (f.eks gratissjanser til å demonstrere selvsikkerhet), og tar meg nå til stadig i å påminne meg selv om dette når jeg går ute på gaten/på skolen. Jeg har for eksempel funnet ut at jeg hadde en vane med å se folk på kinnene isteden for å se de i øynene. Nå er jeg blitt flinkere til å se folk i øya, trener spesielt på det når jeg prater med venner. 

Jeg er en 20 år gammel jomfru. Åh... jeg mislikte sterkt å skrive den setningen. Men, det er fakta. Jeg er lei av å være den siste jomfruen i gjengen. Jeg er lei av å være erfaringsløs med damer. Jeg har gått gjennom en prosess; Nice-Guy og bitter på bad-boys og jentene som liker dem, til å innse at det er MIN FEIL, det er MITT ANSVAR, makten ligger i MINE HENDER. Jeg har ikke tatt kontakt med jenter, rett og slett. Det er der problemet ligger. Og jeg vet ikke hva jeg skal si. Men deres tips om Intensjon og å finne ut ting om jenta (tenker på "jentemaskin"-innlegget) er viktige pekepinner jeg skal bruke mer tid på. Jeg har som sagt ovenfor, forandret meg litt i den retning av at jeg var en fyr som aldri pratet med fremmede jenter, til å bli en fyr som av og til prater med nye jenter (tenker på "små skritt, og store hopp og... zen!"-innlegget deres, det var en stor oppmuntring :). 

Nå tar jeg hånd om problemet og jeg er i den perfekte posisjon til det. Jeg går på et av Norges største universiteter, med 60 % jenter, i en av Norges største byer. Det er jenter overalt rundt meg! Jeg har lest herremote-serien deres, og har allerede kjøpt inn nye klær og sko som jeg føler meg vel i og som har den rette passformen. Matcher gjør de og. Fikk tilbakemelding fra ei venninne om at jeg "kjører AWSOME stil!" Jeg trener fast og trutt, 4 ganger i uken, mot noen spesifikke mål og som et resultat av det har jeg fått en kropp som jeg for første gang i mitt liv kan si at jeg er skikkelig fornøyd med (jeg forstår at kropp ikke er en nødvendighet for å dra damer, men det er jo en fordel å være fornøyd med seg selv).

Men jeg har selvfølgelig problemer. Jeg har gode og dårlige dager, men jeg sliter generelt med å tro at jeg er nok som jeg er. Dette har garantert mye å gjøre med at jeg er uerfaren og jomfru. Jeg merker at jeg får blikk fra jenter noen ganger, noen ganger er det til og med veldig tydelig at det er positive blikk, men jeg er fortsatt feig. Redd. Å gå bort til ei jente i en bar er fortsatt en stor utfordring, som jeg enda ikke har tatt tak i. Som sagt, hva skal jeg si? Vet at E-boken om flørt sier mye her, likevel... her er det mange negative tankekonstruksjoner som henger igjen. Byen er den store stygge jungelen.

Jeg vil bare si at jeg liker måten dere deler av kunnskapen deres, måten dere framstiller det på (det er ikke hvem du er, men hva du gjør), de ulike tanke-konstruksjonene dere deler (jentemaskin-eksemplet f.eks) og hvordan dere på en eller annen måte traff midt i blinken om hva sjekking bør være. Hva det er. Fordi når jeg leser det dere skriver, så føles det så ... rett. Så logisk. Så korrekt. Det gir meg håp, om at det er mulig å dra damer selv om jeg er jomfru (f.eks: om jenta liker meg bryr hun seg sikkert ikke om at jeg ikke har pult før, kanskje hun tenner ekstra på å være min første  --> Positiv tenkning FTW!), og at jeg ikke trenger å bli en drittsekk for å være populær blant damer.

Mest av alt er dette en takk for at dere deler kunnskapen deres i bloggen, uten den hadde jeg fortsatt lett etter noe "sjekketeori" som gav mening, nå er jeg faktisk allerede igang i det praktiske liv! Og for det andre er dette en slags pakt. Ved å sende mail til dere forplikter jeg meg på en måte til å fortsette med mine utfordringer (og jeg mottar deres månedlige mailer). Nå har jeg i alle fall noe konkret å sikte mot og viktigst av alt, konkrete verktøy å bruke!

Med vennlig hilsen T.

Hei T!

Kult at du er tent på sjekking og at du får fremgang. INGENTING er morsommere enn å føle at man blir flinkere med andre mennesker generelt og jenter spesielt. Jeg missunner deg den reisen du er på.

Som du selv er inne på har du allerede tatt de største stegene og gjort de viktigste valgene. Ved å i det hele tatt PRØVE stiller du bedre enn 90% av andre gutter. Det du trenger nå er andre gutter å dra ut med som har samme intensjon som deg og som synes det er gøy å komme i kontakt med jenter. Et godt sted å begynne er forumet vårt, som har over tusen sjekkeglade medlemmer. Miljøet på forumet er helt unikt, og alle støtter hverandre. Det er gode vibber, med andre ord :)

-Andreas

For noen dager siden spurte jeg forumet vårt om noen av de tidligere deltagerne fra sjekkeskolen kunne tenke seg å skrive litt her på bloggen om hvordan de opplevde å være med på bootcamp.

Her er ett av svarene jeg har fått på mail:

Før jeg meldte meg på bootcamp:

Som gutt har jeg alltid interessert meg for samspillet mellom gutt og jente.
Hvordan fungerer det egentlig? Jeg hadde vært i mange situasjoner der jeg ikke hadde forstått noen ting. Hvorfor gikk det ikke sånn som jeg hadde tenkt i visse situasjoner, og hvorfor endte jeg aldri opp med de jentene jeg hadde lyst på? Før jeg meldte meg på bootcamp, hadde jeg mye flere spørsmål enn jeg hadde svar, og spørsmålene ble stadig fler. Jeg var en gutt som ofte var midtpunktet, ofte fikk rotet med jenter, men jeg endte sjeldent opp med de jeg hadde lyst på. I stedet ble sjekkingen mer en sporadisk greie for min del. Jeg visste aldri når det kunne skje, men bare at det kunne skje. Hvordan og hvorfor var helt ute av bildet. En typisk kveld for min del var: Jeg går ut med venner, drikker meg ganske full, ender av og til opp med en jente, i såfall kliner vi mye, men det skjer ikke noe mer etter det.

Etter å ha nettopp kommet ut fra et langt forhold tenkte jeg at nå var det på tide å ta et grep for å få svar på hvordan og hvorfor. Jeg fant godevibber sin hjemmeside, leste alle artiklene på 0330, kjøpte en god bunke med bøker om sjekking og slukte alt rått. Til slutt bestemte jeg meg etter en lang periode med tenking at "nå får det være slutt på å være en feiging". Dermed meldte jeg meg på bootcamp.

Hvordan jeg opplevde Bootcamp:

Fredagen før det hele skulle starte satt jeg hjemme og både gruet og gledet meg på samme tid. Hvordan var egentlig disse menneskene som holdt på med sjekking på heltid? Var de overlegne selvopptatte gutter som bare hevet seg over andre? Var de nerder hele gjengen, eller var de en slags merkelig kult? Vel det skulle vise seg at de var ingen av delene. Det var bare en gjeng med vanlige gutter, som hadde lært seg hvordan samspillet mellom gutt og jente fungerer i teori og praksis. Vel fremme så hilste jeg på guttene fra godevibber, og de andre som jeg skulle dele helgen med. Vi startet med en god gjennomgang av teorien, og seinere gikk vi ut for å prøve dette i praksis. Vi varmet opp sammen og så fikk vi en partner og en veileder som ble med oss ut for å sjekke. Jeg var veldig spent når vi gikk nedover Karl Johan til det første utestedet. Inn i hodet mitt gikk jeg gjennom all teorien som jeg hadde lært til nå, og prøvde å se for meg løpet i hodet. Den første kvelden var en stor suksess for min del, jeg gikk fra å aldri ha tatt nummeret til en jente før til å ta 7 nummer på en kveld. Virkelig en stor forandring.

Neste dag fortsatte vi med teorien, og vi delte historiene fra dagen før. Alle hadde tatt store steg fremover, og det bare på en dag. Lørdagen gikk vi litt dypere i teorien, og man lærte enda mer når man gikk ut på byen denne dagen. Søndagen oppsummerte gutta hele pakken, samtidig som vi lærte litt ekstra om dagtidssjekking og nettsjekking. Etter vi var ferdig var det ingen som hadde lyst å gå hjem, vi hadde blitt en sammensveiset gjeng denne helgen.

Hvordan jeg er nå:

Etter bootcampen traff jeg noen som hadde vært med på bootcamp før, og vi startet å gå ut sammen. Dette er en fantastisk måte å lære av hverandre. Vi deler erfaringer fra kvelden, vi hjelper hverandre og pusher hverandre. Følelsen etter bootcamp var at jeg hadde sett lyset, jeg hadde nå en mal og en teori som forklarer alle stegene i en sjekkeprosess og jeg kan hele tiden gå tilbake og se hva som gikk galt. Alle har forskjellige mål med sjekkingen, og derfor vil alle ta forskjellige veier etter bootcamp. Mine mål var å bli bedre på å møte jenter, bli bedre på sjekking generelt og samtidig utvikle meg til en person som kan sjekke opp hvem som helst når som helst. Jeg er allerede på god vei. Mye takket være at jeg har gått ut ca 3 ganger i uken siden bootcamp, man blir ikke bedre av å ikke trene.

At jeg har forandret meg som person er helt sikkert, og det har også alle rundt meg merket. Når jeg går nedover gaten nå, får jeg blikk fra jenter. Jeg snakker med jenter på bussen, på trikken, på byn eller på cafeer og det er naturlig. Jeg tar nummeret til en jente på byen, jeg kliner med en og en blir med meg hjem. Dette er ting jeg ikke var i nærheten av før bootcamp. Som gutta sier så vil det gå litt opp og ned i sjekkingen, men det går alltid fremover og man lærer av sine feil. Til dere som lurer på om dere skal melde dere på, så er det bare å hoppe i det. Du vinner ingenting ved å sitte hjemme og stirre ut i luften, vil du lære noe må du tørre å ta steget. Meld dere på bootcamp, så er det kanskje deg jeg ser på byen neste helg som står å flørter med to jenter i hjørnet på utestedet?! -Erik

En tidligere deltager på kursene våre har sendt oss en historie med mange spørsmål:

Blikkene våre møttes. Tiltrekningen var sterk, og gjensidig. Jeg følte den, og hun følte den.

Jenta var så søt og sexy at jeg neppe hadde turt å gå bort for å si hei til henne, før blikkene våre møttes. Det trengte jeg ikke. Hun kom bort til meg. Det tok sin tid, da det var stinn brakke på Bjørungs.

Jeg: ”Hei, jeg heter Erik”

Hun: ”Cecilie”

Det ble ikke sagt mye. Vi stod ved siden av hverandre med ansiktene vendt mot baren. Blikkene våre møttes med ujevne mellomrom. Når spenningen ble for sterk, så hun ned.

Jeg prøvde å dra i gang en samtale, uten stort hell, og trodde at jeg var i ferd med å miste henne. Følte at jeg hadde fått litt av en utfordring i hendene. En FOR stor utfordring.  Men, hun ble stående. Hun tittet opp på meg av og til, og så som vanlig ned etter stund.

Det tok en stund før jeg skjønte det. Jeg befant meg i en helt ny situasjon ute på byen: Jenta så på meg som rent sexmateriale. Ingen spørsmål om hvor gammel jeg var, hva jeg jobber med, eller om jeg var singel. For en befrielse.

Endelig en jente som hadde skjønt det.

Venninnen hennes lot oss være alene. Jeg hadde sett at de hadde snakket sammen, og hun var tydeligvis inneforstått med hva som skulle skje.

Hva gjør jeg nå, tenkte jeg? Jeg følte en intens glede blandet med spenning, og en haug med spørsmål raste rundt i hodet mitt. Siden jeg ikke fikk mye hjelp fra hjernen, satset jeg alt på at instinktet ville lede meg i riktig retning.

Eskaler, NÅ, tenkte jeg.

Jeg: ”Skal du tidlig opp i morgen?” (skamløs kopiering fra 0330.no)

Hun: ”Nei, jeg har fri i morgen” (sa hun idet hun lyste opp i ansiktet og smilte)

Jeg: ”Vi kan ha nachspiel hos meg” (nok en skamløs kopiering fra 0330.no)

Hun ”Hvor bor du?”

Jeg: ”Majorstua”

Hun ble fremdeles stående, og jeg merket at hun lente seg mot meg. Jeg la hånden min diskret på hoften hennes. Den seksuelle spenningen var om mulig enda mer intens.

En guttevenn av henne kom bort for å prate med henne. Og det var tydelig at han ikke syntes at det var noen god idé at Cecilie og jeg brukte mer tid på hverandre. Jeg lot som ingen ting, og lot de prate sammen. Men, jeg skjønte at dette betydde problemer.

Cecilie avsluttet samtalen, og vendte seg mot meg igjen. Ballen lå fremdeles hos meg.

På dette tidspunkt hadde jeg litt for mange spørsmål:

1. Når er det riktige tidspunkt å ta henne med hjem? Venter jeg til 03.30, eller gir hun meg signaler når hun er klar til å dra?
2. Tar jeg henne bare i hånden og leder henne ut av lokalet og hjem til meg, som det var den mest naturlige ting i verden? Eller blir det for kjæresteaktig?
3. Hva gjør jeg når guttevennen prøver å stoppe henne? (det var ganske åpenbart at dette ville komme til å skje)
4. Hvis jeg mister henne på veien ut, er alt håpet ute, eller kan jeg ”redde” situasjonen?

I mangel av tydelige svar, fulgte jeg instinktet mitt, og sa til Cecilie: ”Kom, vi stikker”. Hun svarte: ”Så tidlig?”.

Vi gikk mot utgangsdøren. På veien måtte vi passere guttevennen. Han stoppet henne. Jeg fortsatte å gå. Cecilie stoppet, og kom aldri etter meg. Jeg følte at jeg nå hadde brent alle broer i forhold til henne.

En annen jente kom bort til meg, men jeg klarte ikke å engasjere meg i samtalen, jeg var allerede i gang med å analysere det som hadde skjedd. Her var det åpenbart mye å lære, for både meg og andre.


Hva ville dere gjort annerledes i denne situasjonen?

Mvh Erik

Hei Erik! Takk for sist.

Selv om hovedfokuset vårt er hvordan man skaper tiltrekning (og vi anbefaler at man i begynnelsen utveksler telefonnummer og avtaler en kaffedate senere i uka) er det også greit å vite hva man gjør dersom jenta har lyst til å bli med deg hjem allerede første kvelden dere møtes på byen.

Ut fra det du skriver vil jeg anta at jenta hadde LYST til å sove hos deg, men at hun ikke følte hun hadde helt "lov" til å bli med en fremmed fyr hjem. Spesielt siden dere akkurat har møtt hverandre på byen. Situasjonen endret seg også når kameraten kom bort. Hun vil ikke bli SETT i det hun går fra utestedet med deg.

Det er viktigere for jenter å ikke miste sosial verdi enn å møte en potensielt bra fyr. Det kan derfor ofte være viktigere for jenter hva venninnene synes om deg enn hva de SELV synes. I din situasjon er hun dessuten redd for å bli dømt som "løssluppen" av kameraten dersom hun blir med en tilfeldig mann hjem fra byen.

Når hun sa "Så tidlig?" var det et hint om at hun hadde LYST, men ikke ENDA. Konteksten dere var i var feil (enten fordi kameraten sto ved siden av eller fordi hun tenker at det er forventet at hun snakker mer med deg før hun kan bli med). 

Svar på spørsmålene dine:

1. Du trenger ikke vente til utestedet stenger med å gå hjem sammen. Ofte vil det være lettere for jenta å bli med deg uten at alle ser det hvis dere går en stund før det stenger. Samtidig er det nok mer pinlig for jenta å bli med deg tidlig på kvelden. Hun har jo egentlig tenkt til å henge med venninnene, så det er bedre å heller vente til litt senere på kvelden så hun ikke synes det er kleint. Det er ikke sikkert hun tør å gi deg noe tydelig tegn på at hun vil dere skal gå, men du kan passe på at det ikke er noen hun kjenner rundt dere akkurat når du spør. Selv om vi lever i 2011 og det har blitt sosialt akseptert å bli med noen hjem første kvelden man møtes så er mange jenter likevel redd for å bli dømt hvis de gjør det. Og det er faktisk som regel gutter som dømmer hardest.

2. Hvis det virker naturlig der og da; ja. Det er ikke alle som er komfortable med å holde deg i hånden på vei ut, men det er viktig for jenta at det er du som leder. En del jenter har ofte ikke lyst til å være den sterkeste pådriveren til at dere dro hjem sammen. I akkurat denne situasjonen vil hun helst at du tar avgjørelsen, samtidig som hun har "vetorett" hvis hun skulle ombestemme seg. Pass derfor på at du ikke er FOR pushy heller, sånn at hun VET at du ikke er desperat og at det går ann å stole på deg.

3. Du kan avvæpne gutten ganske lett ved å si til jenta: "Oi, jeg håper ikke jeg ødelegger noe for dere nå? Hvis dere har en greie på gang så skal ikke jeg stå i veien altså". Jenta vil ofte fortelle at "Nei nei nei, han er bare en kamerat" osv. Husk at du også har mulighet til å utveksle telefonnummer, og heller møtes en annen dag også. Hvis du liker henne godt har du jo tid til å ta det litt roligere også? Ofte er det lettere for jenta å bli med deg når hun vet at du har lyst til å møte henne igjen, og at du ikke bare er ute etter en en-natts-affære (ved mindre det er akkurat det hun er ute etter da).

4. Det er aldri over, du kan alltid snakke med jenta på et senere tidspunkt, og den hardeste avvisning kan snus 180 grader. Samtidig er det en grense for hvor hardt du BØR prøve deg. Det er bedre å heller miste jenta enn å prøve så hardt at det går ut over selvrespekten. Du KAN og du VIL, men det bør aldri være VIKTIG for deg å få akkurat den jenta. Det tror jeg alltid vil være den beste strategien på lang sikt. Det mest usexy jenter vet er gutter som handler på akkord med selvrespekten. Det nest mest usexy jenter vet er gutter som ikke har ryggrad og tør å gå for det de vil. Med andre ord er det snakk om balanse.

Det er tydelig at du bruker det du har lært om blikkontakt og flørting ved hjelp av ansiktsmimikk og øynene. Gøy at jenter kommer bort til deg. Det er en realitet jeg vet at mange gutter missunner deg.

Lykke til!

-Andreas

Jeg, Andy, sliter for tiden med eksamenskjør, alt for kaldt vær og masete jenter. Derfor spurte jeg pent min beste venn, og en av de få personene som vet at jeg skriver her, om å skrive et innlegg for meg. Mer utadvent, intelligent og kul fyr skal man lete lenge etter. Her kommer det i alle fall.

I mine yngre og betraktelig mindre gjennomtenkte dager var jeg hellig overbevist om at sjekking handlet om to ting; utseende og flaks. Nå derimot, sitter jeg her som en eldre og visere versjon av meg selv som vet bedre og jeg skal prøve å forklare hvorfor.

Jeg kan ikke si at jeg var dårlig med jenter, men å kalle meg flink ville være grov en overdrivelse. Jeg gikk ut hver helg, drakk meg sørpa og håpet at lykken skulle stå meg bi. At det skulle bli noe på meg. Getting lucky, med andre ord. Takket være en åpen personlighet og at jeg i alkoholisert tilstand faktisk turte å gå for kysset, ta på jenta eller invitere henne på nach endte det av og til med sex. Selvfølgelig følte jeg meg som verdens heldigste dagen etterpå.

Et par år og et kurs senere er jeg faktisk overbevist om at det er direkte skadelig å se på flaks som et viktig moment innen sjekking. Han kompisen din som konsistent drar med seg forskjellige damer hjem, er han bare heldig? Guttene som driver denne bloggen, de bare snubler seg inn i dame etter dame? Selv om Andy har den søteste rumpen nord for Sinsen og kler seg bra, forklarer ikke det i seg selv hvorfor han går til sengs med en ny søt snelle når han føler for det.

Selv om det er vanskelig å forklare hvordan man blir flink til å tiltrekke seg jenter i en enkel post, kan man jo begynne med et viktig konsept, nemlig: Gi mer faen. Hvis du gjennom atferden din viser at ikke er så opptatt av om du får med deg akkurat Anne-Sofie fra Hallingdal med deg hjem, kommuniserer dette masse kvaliteter som jenter syns er tiltrekkende. Du forteller henne nonverbalt at du har nok jenter i livet ditt, noe som fører til at du ikke orker å bruke for mye energi på en enkelt jente. I tillegg viser slik atferd at du ikke gir deg selv lavere verdi enn henne.

Jeg oppfordrer ikke til douchy oppførsel, men må innrømme at jeg blir litt oppgitt når jeg observerer gutter som lystrer jentas minste vink og åpenbart er livredde for å miste henne, ettersom slik oppførsel kun skriker en ting: «Jeg er avhengig av å lykkes med deg for å ha sex ikveld, hvis du ikke vil blir det ingenting på meg.» Ikke særlig attraktivt...

Det finnes alltid eksterne faktorer som kan ødelegge for deg når du snakker med en søt jente på byen en lørdagskveld og mange vil feilaktig hive disse i flaksbåsen. Venninner kan ødelegge, du glemmer tiden, hun må tidlig opp, eksen hennes står i baren eller moren er på samme utestedet. Det som kjennetegner de beste sjekkerne jeg vet om, er at de skjønner hvordan de kan nøytralisere de fleste av disse «flaks»-momentene og bli med henne hjem uansett.

 - Anonym (21)