Vi har fått et leserbrev:

Hei,

Først og fremst takk for at dokke lage en superkul blogg og gode bøker.

Leserbrev:

Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke. 
Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt.
Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake?? Hilsen knust og forvirra jente

Heisann knust og forvirra jente!

Skjønner godt at dette er vanskelig og kjipt for deg. I og med at denne bloggen bestreber seg på å gi dere jenter den usminkede sannheten om hvordan menn fungerer, uten å pakke det inn i alt for mye bomull, så er det et par ting i brevet ditt vi må snakke om.

Punkt 1: Dere har holdt på i over et år, 2-4 ganger i uken, men har ikke blitt sammen.

Punkt 2: Du har latt han møte moren din, men han har ikke (hvis jeg skal tippe?) latt deg møte sine foreldre.

Punkt 3: Dere ble enige om å "bare være venner", selv om du EGENTLIG ville noe mer (eller?).

Punkt 4: Han har vært åpen på at han møter andre, og du har godtatt det selv om du ikke egentlig er komfortabel med det.

Punkt 5: Han tok "praten" om at han ikke vet hva han vil og at dere ikke bør se hverandre på en stund.

Det som går igjen i stort sett alle punktene er at du har vært alt for dårlig på å være ærlig (både med deg selv og han) på hva du faktisk vil, og at du har vært alt for dårlig til å sette grenser (for deg selv og han). Her har du en regel du kan følge neste gang du møter en fyr du liker:

Tre-måneders-regelen: Hvis man har datet i over tre måneder så er det på tide å finne ut av hva slags relasjon man skal ha.

Før det har gått tre måneder er det lov for begge parter å ombestemme seg, date andre (dersom man ikke har avtalt noe annet), få kalde føtter, nekte å prate, gjøre irrasjonelle og rare ting osv. ETTER tre måneder derimot har man etter min mening litt krav på å få ting avklart og definert. Tre måneder er plenty med tid for å finne ut om den man dater har potensiale for noe mer enn bare casual sex. Det betyr ikke at man MÅ definere ting 100% etter tre måneder, men at man ihvertfall som et minimum bør ha kommunisert hvor man står og hva intensjonen er. Og at man bør avklare om hvor vidt det er greit å date eller å ha sex med andre.

Å holde på i et år som "gode venner" er helt ok dersom BEGGE PARTER faktisk ønsker det. Hvis en av partene (du) egentlig ønsket forhold burde du vært kvinne for din hatt og avsluttet relasjonen før du bare utviklet enda mer følelser. Så klart lettere sagt enn gjort, og selvfølgelig har han også ansvar for å ikke holde på med noen han garantert har merket at egentlig ville noe mer, men i bunn og grunn har du 100% ansvar for dine egne følelser og grenser.

At du har latt han møte moren din er IKKE det samme som at han investerer i deg. Så lenge han ikke har introdusert deg for vennene sine eller familien sin er det et tegn på at han ikke har nok emosjonell tiltrekning til deg og kun møter deg fordi han er seksuelt og fysisk tiltrukket.

Når det gjelder punkt 5, så har han nok dessverre slått opp med deg på verdens feigeste måte: den hvor man ikke tør å si ifra at man ikke har nok følelser og ikke vil ses mer og later som at "det er så mye kaos i livet mitt akkurat nå". Hadde han hatt nok emosjonell tiltrekning for deg skal jeg love at han hadde holdt ut i kaoset sitt. Du har blitt dumpa, han har bare ikke turt å gi deg den usminkede sannheten.

-Andreas 

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom tilfeldigvis over bloggen deres etter ett ubetydelig Google-søk, og ble så begeistret at jeg leste meg i gjennom hvert eneste innlegg. Super blogg! Er så godt å lese dønn ærlige innlegg skrevet av menn selv, når vi kvinner ikke helt skjønner bæret. 

Vel, til poenget; Jeg er fanget i en litt (veldig) ubeleilig situasjon, og jeg trenger gode råd! For rett over et halvt år siden ble det slutt mellom meg og min ekskjæreste - vi hadde da holdt sammen i omtrent 3,5 år, men han valgte å avslutte det hele med utroskap og dårlig oppførsel. Jeg er ikke ei jente som bærer nag og ønsker dårlig stemning, så per dags dato er vi venner, og det trives jeg veldig godt med. Han er jo en god mann, men behandlet meg dessverre dårlig når det var oss - noe han angrer på i ettertid. 

Jeg har i ettertid falt litt ekstra for bestekompisen hans, og følelsene hans er gjensidige. Vi har (uansett hvor feil det måtte høres ut) alltid hatt en ekstra gnist oss i mellom, også når jeg og ekskjæresten var ett par, men selvsagt aldri gjort noe med det. For et par helger siden møttes vi på en fest, og der ble det prat etterfulgt av litt kyssing. Han er (forståelig nok) redd for å møte meg på privaten, da han har fått mye ironisk pes fra kompisene (deriblant min eks) ang. min og hans "greie". 

Han sier at vi bare må vente litt, da han ikke tror at eksen min er helt over meg enda, men at dette vil gå seg til etterhvert. Jeg ønsker på ingen måte å komme i mellom dem, og vet også at mannen det er snakk om er alt for real og god til å ville ødelegge et vennskap for ei jente. Men, vi vil jo så gjerne ha hverandre, så jeg lurte på om det kanskje finnes et par triks her? Hva kan man gjøre? Jeg er klar over at det er en veldig ubeleilig situasjon å havne i, men jeg kan jo ikke styre hva jeg føler, og har et veldig stort ønske om å bli ordentlig kjent med ham, da jeg er sikker på at det kunne blitt noe fint og seriøst. Finnes det noe JEG kan gjøre i denne situasjonen, eller skal jeg bare vente? La det ligge? Det er på en måte begrenset hvor lenge man kan flørte via meldinger og på fest før man faktisk møtes via en ordentlig date. Han er ganske beskjeden og som alle andre menn; vanskelig å forstå seg på til tider, så jeg sliter litt med å vite hvilken rolle jeg skal ta i denne situasjonen. For min del synes jeg ikke jeg skylder eksen noe som helst, men det ultimate hadde jo selvsagt vært dersom stemningen var god mellom oss alle. 

Håper på svar, selv om dette ble en liten roman! 

- Jente, 20

Hei jente som lurer på om det finnes noen triks for hva man kan gjøre når den man er keen på er bestekompisen til eksen og sier at han ønsker å vente til bestekompisen har kommet over deg!

Vel. En eller annen amerikansk standupkomiker sa en gang at en av forskjellene på menn og kvinner er at når menn blir introdusert for en dame de liker skikkelig godt, men som er "off limits" så tenker de "EI SÅNN DAME har jeg lyst på", men når damer blir introdusert for en mann de liker skikkelig godt, og som er off limits så tenker de "HAN har jeg lyst på". Jeg prøver ikke å være moralsk pekefinger eller noe sånt, jeg prøver bare å påpeke at det finnes andre menn med samme kvaliteter der ute, men som har mindre eim av minefelt og vepsebol.

Nå er jo ikke det svaret du ønsker å høre, så derfor legger jeg som premiss for videre svar at du likevel ønsker noe på gang med akkurat han.

Du bør etter min (subjektive) mening likevel tråkke litt på bremsen med å holde på med han, rett og slett fordi han selv har bedt om det. Hvis du likevel klarer å presse han til å ofre vennskapet med bestekompisen for deg så er det noe som kan backfire litt lenger ned i løypa. Han blir nemlig nødt til å bryte en av de eldste og høyst ærede kompiskodene som finnes, og når han først bryter den er det en lang og hard vei tilbake til det gode selskap i gutteklubben grei.

Selv om eksen din ikke har noe han skulle ha sagt overfor deg, med tanke på at han selv var utro mot deg, så har bestekompisen hans likevel ingen påskudd for å skulle date den ene dama i verden han ikke burde. Det er bare et halvt år siden det ble slutt mellom dere, så jeg forstår godt at han ønsker at dere venter med å date til kompisen garantert ikke har følelser for deg mer og det går an å ta det opp med han så det ikke kommer som en bombe og i verste fall føles som et svik.

Når han har bedt om å ta ting sakte for ikke å ødelegge vennskapet, er det dessverre ingenting annet du kan/bør gjøre enn å forsøke å nyte singellivet og ikke tenke så mye på han.

-Andreas

Vi har fått et leserbrev, og denne gangen tenkte jeg å svare på brevet forløpende istedet for å skrive alt til slutt sånn jeg pleier:

Hei, jeg har blitt stormforelsket i en gutt. Da jeg møtte han for første gang fikk vi en bra tone og jeg følte kjemien. Samme kveld dro vi ut på klubb, og drakk oss drita. For min del virket han veldig fin, så og si ikke brisen. Mens jeg derimot ble så hyper og gira. Hadde lyst til å kose med han osv, men jeg ville vise han at jeg er en ordentlig jente og ikke gjør sånt allerede første dagen man har møtt hverandre, men jeg tok visst feil av han. 

Stopp en halv. Du tok feil av han? Altså du trodde at han var "en sånn som liker å vente" men oppdaget at han var "en sånn som liker at ting skjer fort"? Problemet er at de fleste gutter er åpne for begge deler, men med det vi tror er forskjellige typer jenter. Mange menn vil forsøke å få ting til å skje fort, spesielt hvis vi i utgangspunktet ikke først og fremst er på utkikk etter et forhold. Min påstand er samtidig at de fleste menn emosjonelt sett setter pris på at ting går sakte slik at vi rekker å utvikle litt følelser før ting blir fysisk. 

For han tok initiativ til å kysse meg foran alle, midt på dansegulvet. Og slik fortsetter vi, alle rundt han spurte hvem jeg var og da kalte han meg for "snuppa mi" og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det, men tok det positivt. Da kvelden var over, fulgte han meg hjem igjen til venninna mi og han hadde lyst til bli over, så da fikk han det. 

Epp epp epp... "Han hadde lyst til å bli over, så da fikk han det"? Her er vi inne på noe viktig. Nemlig hva DU har lyst til. Hvis du egentlig har lyst til å ta ting rolig så er det litt viktig at du bestemmer deg for det på forhånd og holder deg til den planen. Hvis du derimot har lyst til å ha sex med han og er fornøyd med at det kanskje ikke blir noe mer enn bare det så er det jo ikke noe å tenke på, men hvis du er klar over at menn generelt sett utvikler følelser saktere enn kvinner og at sex i seg selv kan gjøre at han mister følelser for deg (jeg skal forklare dette i neste avsnitt) så kan det hende at du ønsker å vente litt.

Vi sovnet ikke før etter lenge fordi han ville ha sex med meg, og jeg sa nei. Men så fikk han snakket slik at det endte opp med at vi gjorde det. Jeg angret ikke, i og med at han var veldig kjærlig og kosete med meg dagen etter og oppførte seg helt normalt akkurat som da han møtte meg kvelden før. 

Hvis du på forhånd har bestemt deg for å ikke ha sex, er det best om du også passer på å ikke havne i en setting hvor du blir nødt til å avvise han. Og hvis du har lyst til å være sikker på at han utvikler følelser for deg kan det være smart å la han bli ordentlig kjent med deg før dere har sex. Pseudo-vitenskapelig-mini-biologi-foredrag: Når vi mennesker liker en annen person skiller hjernen ut et hormon som heter oxytocin som blant annet gjør at vi får mer empati for og ønsker å være nær den personen. Umiddelbart etter at menn får ejakulasjon begynner imidlertid hjernen å skille ut et hormon som heter prolaktin. Dette hormonet gjør (i tillegg til at man blir søvnig) at man får mindre interesse for partneren! Med andre ord er det viktig at nivået av oxytocin allerede er så høyt at den knekken i tiltrekning han føler ikke blir utslagsgivende. Kvinner har naturlig mer oxytocin enn menn og får som en naturlig konsekvens lettere empati for nye mennesker enn menn. Testosteron motvirker også effekten av oxytocin, så har du funnet deg en mannemann er det kanskje ekstra viktig å ta ting rolig. 

I eksperimenter med både aper og rotter har man sett at hannen umiddelbart mister lysten på sex etter å ha kommet, helt til en ny hunn blir introdusert. Da blir han plutselig våken igjen og klar for ny runde. Denne effekten kalles for "Coolidge-effekten", etter en gammel vits om president Coolidge som var på en hønsefarm sammen med kona. Når bonden forteller at hanen har sex flere hundre ganger om dagen utbryter fru Coolidge tørt: "Fortell det til mannen min". Presidenten spør bonden om hanen har sex med samme høne hver gang, og når bonden svarer nei sier Coolidge "Fortell det til kona mi". 

Det var en lang digresjon, tilbake til leserbrevet: 

Etter den kvelden gikk det to uker hvor vi snakket mye, snap'et og ringte hverandre en gang eller noe, og den tredje uken ville han ha meg over og da skulle jeg være hos han i 4 dager. Vi hadde det kjempekoselig, og koste oss! Han kjøpte alt og gjorde alt og i tillegg hadde vi mye sex, og jeg likte det samtidig som jeg ble forelsket og kjempeglad i han. Da jeg var på vei hjemover tekstet jeg han at jeg koste meg veldig og så frem til neste møte og at jeg var glad i han. 

Auda. Hmm.. Som en slags konsekvens av at menn utvikler følelser saktere (og ikke minst har mindre kontakt med følelsene sine), og legger mer i setninger som "jeg er glad i deg" og "jeg elsker deg" er det etter min mening smartest å vente med å fortelle det til etter at han har gjort det først. Urettferdig? Ja. Men altså litt viktig i og med at mange menn får umiddelbar panikkangst og permanent bekymringsrynke i panna når de hører ei jente si det før han selv har sagt det. For all del, det finnes mange kvinner som også får hetta av sånt, men siden jeg har på generaliseringshatten når jeg skriver på denne bloggen så er det altså sånn. De får ofte skyldfølelse og kan i verstefall finne på å si det samme tilbake uten å være helt sikre på om de faktisk mener det og få dertil enda mer dårlig samvittighet og angst etterpå. 

Han ble jo så klart glad for å høre det og mente det samme. Etter det minket kontakten, men vi holder den fortsatt frem til i dag, men det har gått to mnd siden vi sist møtes og han sier han alltid jobber og vil gjerne møte meg snart. Jeg vet han jobber mye, men han kan vel bruke noe tid på meg også? 

Ehm.. To måneder er et ganske tydelig hint om hvor du har han. Jeg er lei meg for å være den som kommer med kjipe nyheter, men: Hvis en mann har nok emosjonell tiltrekning vil han flytte fjell for å møte deg.

Men så skjedde det en hendelse nå nylig, han tok en tur til Oslo og sa på en måte indirekte fra til meg, og sendte melding samme dag som han skulle dra og sa at vi kunne møtes og ta frokost dagen etter. Jeg tekstet han dagen etter og ventet. Fikk aldri svar før på kvelden hvor han sa at mobilen gikk tom før strøm og at han var hjemme - han beklaget ikke og sa liksom ikke at han vil gjøre det opp og lot det ligge nettopp fordi jeg sa det gikk så fint - akkurat da tok han meg for gitt. 

Jeg tror nok han tok deg for gitt lenge før det. Og at han så på deg som en han "gjerne møter for å ha sex med en gang i fremtiden, men ikke har de helt store følelsene for".

Til vanlig når han tekster meg eller snap'er så er det kun om hvor mye han savner meg og at han vil være hos meg. Føler han ikke er emosjonelt tiltrukket av meg, men heller fysisk som dere har nevnt tidligere på bloggen deres. Jeg er veldig forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mye mer enn hva jeg har skrevet her, og jeg vil gjerne få en utfyllende svar fra dere. Og jeg føler han bare bruker meg som en brikke i livet hans, og nettopp fordi han alltid får en bekreftelse på at alt er greit. Jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje?

Au. You lost me at "jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje". Greia med menn er at du egentlig ikke helt kan stole på hva de sier når det kommer til følelser (nå kommer jeg til å få hatmail fra mannlige lesere av bloggen). Jeg er klar over den gamle myten om at kvinner er så kompliserte og menn så enkle og direkte, men problemet er at menn ofte ikke engang selv vet hva de føler. Så istedet for å tvinge han til å si hva han føler så se heller på hva han faktisk gjør. Tar han initiativ til å møtes? Introduserer han deg for vennene sine? Forsøker han å inkludere deg i livet sitt på noen som helst måte? Hvis svaret er nei må han enten utvikle mer emosjonell tiltrekning eller så må du vurdere om du er fornøyd med å kun ha et fysisk forhold med han.

 Og da har han svart at han liker meg veldig godt og har blitt så glad i meg på så kort tid, men ikke er klar for å gå inn i et forhold nå som han må fokusere og gi 100% av seg sjøl. En grunn til at jeg fortsetter å være så snill, og forståelsesfull er fordi jeg vil få han til å like meg. Nå har jeg tatt mindre kontakt og han tar litt initiativ til å spørre om hvordan det går osv.. Men jeg trenger deres råd og hjelp! Hvordan kan jeg forstå meg på han og få han til å like meg, og ikke kroppen min...

At han liker kroppen din er bare en fordel, men utfordringen er jo å få han til å utvikle følelser også. Problemet er at det nesten er umulig for han å utvikle følelser for deg når dere ses så sjeldent. I stedet for å spørre hva han føler ville jeg heller spurt om han kunne tenke seg å komme til Oslo en gang i uka og hvis han insisterer på å fortsette å møtes med to måneders mellomrom så ville jeg ditcha han (dersom du vet med deg selv at du ikke er happy med sånn dere har det).

Kjør debatt i kommentarfeltet!

-Andreas

Leserbrev: 

Hei!

Jeg har sett litt på både 0330.no og usminket.no, og begge bloggene faller virkelig i smak! Tar stadig meg selv i å smile av gjenkjennelse, samtidig som det også er lærerik lesning. Prøver meg på å stille et spørsmål, så får du se om du gidder å svare (null stress).

Det er sikkert ganske klassisk, jeg er ei 22 år gammel jente som bare møter "feil" gutter. Eksempel: Forrige uke, på juleballl i forbindelse med studiene pratet jeg en del med en som går en klasse over meg. Han la meg til på Facebook, og spurte om vi skulle møtes en dag snart. Da vi møttes var det ganske hyggelig, mindre kleint enn jeg var forberedt på, og vi hadde masse å snakke om. Men så gikk det plutselig veldig fort fram. En liten liste over noen av tingene jeg reagerte på (det finnes mer):

- Utenfor døra mi konstanterte han at han kunne være med meg opp (jeg ville ikke være uhøflig, så selv om jeg bor i kollektiv, og ikke følte for å presentere ham for de jeg bor med, sa jeg at ja, han kunne vel det).

- Gav ubehagelig mange komplimenter (ææ. liker ikke! Takket pent.)

- Snakket til puppene mine (latet som jeg ikke så det)

- Henvisninger til gamle bilder av meg på facebook ("der hadde du den samme jakka på deg, men jeg tror du hadde et annet skjerf?") og meldinger på wallen min (latet som ingenting, bare pratet hyggelig "du har kanskje rett i det, jeg husker virkelig ikke hvilket skjerf jeg hadde da ..." osv. - Litt creepy?)

- Samtaleemnene "oss som kjærestepar" og barn (svarte med "hehe. Det hadde sikkert vært sjokkerende for felles kjente, ja" på det første og prat om barn på et generelt nivå på det andre. - Litt vel tidlig for min del ...)

- Spørsmål: "Kan jeg kysse deg?" (hva er greia med dét?? Sa nei med et lurt smil, for å ikke være for hard. Ble kysset. Kysset tilbake. For tidlig når jeg ikke føler noen form for tiltrekning)

- Han vil møte meg igjen. Kan når som helst ("så hyggelig" "nei, da er jeg opptatt". "Da kan jeg heller ikke". "Okei, den dagen kan jeg" ...)

Det føles veldig overfladisk å ikke være interessert i noen fordi de ikke er veldig gode på sjekking. Det at han var litt klumsete, litt for romantisk, litt for ærlig angående facebookstalking og generelt snakket for mye om ting man bør unngå å snakke om på første date må jo ikke bety at han er en dårlig person (eller altså, en jeg ikke passer sammen med). Og noen ganger får man jo sånn stirregreie, at man ikke får styrt blikket riktig. Derfor skal jeg møte ham en gang til, bare for å se om det kan være noe der (han var faktisk morsom å prate med ellers, og fysisk tiltrekning kan kanskje komme etter hvert?). Erfaringene (og vennene mine) sier det ikke er noe håp, men jeg liker virkelig ikke å dømme eller avvise folk.

Problemet er imidlertid ikke denne situasjonen, men at den ikke er unik. Det kan jeg ikke forstå. Jeg er ikke noe spesiell på noen måte. Kanskje vennene mine har rett når de sier at jeg ikke skjønner det når gutter er interessert i meg (annet enn de som er så frampå at det er umulig å ikke skjønne det)? Det virker usannsynlig, det får være grenser til innbilskhet. Det er som sagt ikke noe spesielt ved meg som gjør meg særlig interessant. Eller kanskje jeg sender ut helt feil signaler, når jeg bare prøver å være hyggelig. Jeg vet ikke. Det jeg vet er at jeg ikke misliker tanken på å ha kjæreste. Jeg får bare helt klaus av de som virker interesserte i meg. Hvordan kan jeg endre dette?

Hilsen ei som virkelig trenger hjelp (ser for meg at jeg som 30-åring blir så lei av dette at jeg av høflighet gifter meg og får fire barn med en facebookstalker).

Heisann!

Dette er du absolutt ikke alene om å oppleve. For å sitere en god venninne av meg: "De seriøse gutta er nesten alltid kleine, og de kjekke gutta er nesten alltid useriøse".

For all del, gi fyren flere sjanser, men ved mindre de rare tingene han gjør kommer av nervøsitet og han endrer seg etterhvert som han blir tryggere på deg, så tror jeg ikke at å bli sammen med noen av ren høflighet er veien å gå. En variant er selvfølgelig å tilfeldigvis gi han linken til 0330.no og håpe at han blir interessert i å forbedre sjekkeferdighetene sine, samtidig tror jeg det er viktig at du innser at du må ta saken litt mer i egne hender når det kommer til å møte menn: Mange jenter er alt for passive i forhold til hvem de faktisk kommer i kontakt med. Hvis du kun overlater ting til skjebnen vil du, som du er inne på selv, ofte møte de mest ivrige gutta og gå glipp av mange kjekkaser. I lydboken "Fra flørt til fantastisk forhold" snakket vi en del om hvordan du som jente kan gå frem for å ta kontakt med menn på en måte som gjør at han føler at det er han som sjekker opp deg. Som jente trenger du ikke (og bør ikke) være kjempedirekte, men du kan vise interesse for menn du liker ved å gi blikk, initiere til samtale, og ved berøring. Jo flere menn du møter, jo større er sjansen også for at en av de er en du matcher skikkelig med. Og som ikke er klein.

-Andreas 

Leserbrev:

Hei!

Kjempe bra og nyttig blogg!

Jeg og ekskjæresten min slo opp for ca. 11 mnd siden, etter å ha vært sammen i noen år. Vi blei enig om bruddet fordi han ikke ville ha unger men det ville jeg. Vi ble også enige om at vi skulle fortsette å ha kontakt og være venner. Vi har fortsatt mye kontakt og det er helst han som tar kontakt. Han sender ofte meldinger til meg om fjas og mas, og siden jeg fortsatt har følelser for han så svarer jeg. I snitt tror jeg at han sender melding annenhver dag. Men han sender aldri melding når han drikker og han spør aldri om vi skal ha sex. Vi møtes ca. annenhver uke, men da for å spise middag sammen eller gå tur. Han har også kjøpt gaver til meg, uten at det er en anledning for det.

Jeg skjønner ikke hva han er ute etter! Jeg har fortsatt masse følelser for han, og all denne kontakten gjør meg forvirret og det gir meg forhåpninger om at vi skal bli sammen igjen, og så blir jeg skuffet når det ikke skjer noe. Kan dere hjelpe meg? Hva mener han med denne kontakten? Vil han bli sammen igjen? Vil han bare holde meg varm? Eller vil han faktisk bare være venner? Og bør jeg si til han hva all denne kontakten gjør med meg?

På forhånd takk for hjelpen! 

Hilsen forvirret jente

Heisann!

Hva intensjonen hans er er veldig vanskelig å si. Antageligvis har han ingen konkret intensjon overhodet, det er ihvertfall min mistanke. Som du skriver, bruddet mellom dere kommer av en logisk og praktisk årsak, dere hadde forskjellig syn på et veldig viktig emne; det å få barn sammen. Behovene deres var så fundamentalt forskjellige at til tross for den gjensidige tiltrekningen som holder dere godt sammen kunne dere ikke fortsette et sunt og trygt forhold for begge parter. Når den ene parten har et behov for å danne familie, og den andre ikke, så er det ofte en god grunn til å gå hver sin vei. Derimot så endrer det ikke den emosjonelle tiltrekningen man har for hverandre. Sterk gjensidig tiltrekning er viktig for å ha et solid forhold, mens kommunikasjon og forståelse av hverandres behov er viktig for et sunt og trygt forhold. Siden du ville ha barn hadde du behov for å ta forholdet et skritt videre, mens han antageligvis hadde det fint slik som ting var og enda har de følelsene som han hadde der dere slapp. Jeg tror han nå rett og slett handler ut i fra følelsene sine, og ikke fra en konkret intensjon. Han VET på et logisk nivå at dere har forskjellige behov og ønsker, men på et emosjonelt nivå er han fortsatt dedikert til deg.

Det viktigste spørsmålet å stille her er "hva vil JEG?" Hvis det å få barn snart er viktig for deg, og det ikke er noe for han, er dessverre den brutale realiteten at dere ikke har noen fremtid sammen slik ting står nå. Hvis du frykter å bli såret fra all denne kontakten og interessen fra han sin side, samtidig som du ønsker å fortsatt være venner, tror jeg den beste løsningen helt enkelt er å møtes sjeldnere. Si ifra til han at du vil fortsette vennskapet, men at dere burde ha kontakt sjeldnere, ihvertfall frem til den største interessen fra han sin side ser ut til å ha dempet seg (å møtes sjeldnere enn hver tiende dag er en god veiledende regel). Han vil ikke fortsette å ha like sterke følelser for deg når han ikke har mulighet til å investere mer i deg, og siden han ikke får møtt deg like ofte.

Det er rett og slett et spørsmål om grensesetting fra din side. Du må finne ut hva det er du selv ønsker, hva du tror er best for deg selv nå, og så gå helt inn for det. Uten grenser å forholde seg til kan du ikke forvente at eksen din vet hva som er greit og hva som ikke er greit, og da heller ikke vite hva som sårer deg og ikke sårer deg.

- Lars

PS: Vi har fått overveldende mange spørsmål på mail og i kommentarfeltene siden bloggen startet, for det meste laaaange mails med mye personlig historier som krever en god del innsats for å svare på skal det være forsvarlig innhold, og dessverre har vi ikke mulighet til å ta tak i alle sammen. 0330.no er ment å være en forsmak og tips på hva vi kan og tilbyr gjennom Gode Vibber samt et lite bidrag til samfunnet om våre holdninger og meninger rundt sjekking, dating, forhold og kjærlighet. Skulle man ha behov for å få en god personlig oppfølging for ens egen situasjon anbefales det å sjekke ut godevibber.no for å finne en tjeneste eller produkt som passer akkurat DEG.

Fra kommentarfeltet:

Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå. Vi har bodd sammen i sikkert 9 mnd. Akkurat nå for tiden har vi det bra sammen, det er ikke mye som står i veien. Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å skrive om dette nå, etter så lang tid.. Men jeg er vel bare veldig redd og sviktet helt innerst inne i meg.

I hvert fall, rett før vi skulle flytte sammen, fant jeg mange samtaler mellom han og en god venninne av han (også en venninne av meg). Han hadde nemlig hatt følelser for henne lenge før meg, noe jeg visste fra før. Men på de samtalene jeg så beskrev han sine følelser for henne som han hadde fått TILBAKE, og fortalte hvor lyst han hadde på henne osv. Tidligere hadde han flørtet med henne og prøvd å fått henne til å komme hjem til seg.. Hun har på en måte alltid sett på han som bare en kompis, noe som hun også bekreftet til meg. Jeg tror hun bare elsket den oppmerksomheten og bekreftelsen hun fikk fra kjæresten min om at han fortsatt likte henne. Noe jeg virkelig syns er KVALMT! Hun skrev på en måte som verken sa ja eller nei. Jeg tror at hvis hun hadde sagt i fra tydelig nok, så hadde han stoppet..

Med en gang jeg fant ut av dette ringte jeg kjæresten min og sa at jeg hadde sett alt, mens jeg selvfølgelig knakk sammen. Han reagerte først med å nekte, men han innrømte det nesten med en gang og beklaget seg og sa at det var meg han elsket.
Jeg, så godtroende jeg var, gikk på den med en eneste gang! Og flyttet inn med han en uke etter dette skjedde. Jeg sa tydelig ifra om at han ikke fikk holde på sånn mer om han skulle ha meg, og han lovte å være åpen og ærlig. Nå har det snart gått et år siden dette helvetet skjedde meg, og han har ikke gjort noe mer galt. Men hvorfor sitter dette så fast i meg da? Jeg er så lei av å bekymre meg over noe jeg ikke trenger å tenke på mer! Han har til og med kuttet kontakten med henne, for min skyld. Og hun aksepterte det, uten noe mer styr over det. Selv om de var gode venner. Dette sier vel litt om hva de ofret også mener jeg. Det har blitt bedre etter de ble enige om dette. Men likevel blir jeg mint på om dette stadig vekk, av alt og ingenting!

Jeg vet han har glemt henne nå, men jeg får de ekle minnene opp i hodet ofte, som om det skjedde i går...!

Og hva tror dere om henne? Hvorfor i all verden lot hun han bare få holde på? Hadde jeg vært henne med tanke på at han var en god venn for henne, og at jeg var en venn, så hadde jeg kommet til å vært bestemt til han med en gang i det minste! Hva er det som feiler enkelte jenter? Tror problemet mitt er at jeg ikke skjønner henne og den handlingen hun gjorde.. Hva tror dere hun ville?
Dere forstår dere vel ikke så mye på jenter? Noe jeg kan skjønne veldig godt, de fleste er så og si vanskelige å forstå seg på!

Takk på forhånd! :) Btw; Dere har en super blogg, fortsett!

Heisann! Forstår godt at du ble sjalu og redd av det som skjedde. Som vi har skrevet om før er det en kjønnsforskjell mellom hva vi synes er verst av fysisk utroskap og emosjonell utroskap, så en slags trøst kan være at han antageligvis ikke forsto hvor sårende det faktisk var for deg. I hans mannehjerne har han ikke gjort noe galt så lenge det ikke har skjedd noe fysisk mellom dem.

En annen trøst kan være at selv om han VAR emosjonelt tiltrukket av den andre jenta, så kommer det ikke til å skje igjen ved mindre han tilbringer mye TID sammen med henne. Det at menn har vanskeligere enn kvinner for å utvikle emosjonell tiltrekning er sånn sett en fordel når du først har kapra han. Menn er også stort sett emosjonelt monogame (de er som regel bare FORELSKA i en jente om gangen), selv om de kan tenne på og være fysisk tiltrukket flere jenter samtidig. Så lenge han faktisk er ordentlig emosjonelt tiltrukket av deg kan du med andre ord slappe av og nyte forholdet.

Når det gjelder den andre jenta: Som jeg skriver om i boken min, Sjekkeskolen, er det i hovedsak fire grunner til at ei jente er positiv til en manns tilnærminger:

1. Hun synes han er attraktiv
2. Hun får validering av det (bekreftelse)
3. Hun er redd for å miste han (investering)
4. Hun får noe ut av det i form av underholdningsverdi

Når jenter gjør dumme ting er det veldig ofte motivert av nr 2, valideringsbehov.

(Og nummer 1 vi forsøker å lære gutta å få til)

-Andreas

Vi har fått et nytt leserinnlegg:

Hei!

Greia er det at jeg dater en gutt nå. 
Det hele begynte med at vi møttes på Kroa. Han la til meg på facebook og vi snakket litt. Han var veeeeldig interessert i å henge med meg. Han spurte om vi skulle spise i kantina, bowle, dra på kafe osv. Jeg syntes det blei litt for mye for jeg ikke var så veldig intressert i å gjøre det med han. Følte på en måte at han stalket meg, så blei mindre intressert i han.
Etterhvert som tiden går, og vi møtes tilfeldig på kroa, ser jeg at han er overlegen, gidder ikke å snakke med meg, at han prøver å unngå meg. Noe jeg syntes var veldig barnslig gjort (Han gjorde det vel sikkert fordi jeg ikke ville finne på noe med han).
Men etterhvert som tiden går, begynner jeg å bli interessert i han selv om han prøver å ikke snakke med meg. Etter en kveld da vi er fulle og han skulle til å dra spør jeg han om jeg ikke kunne få et hade-kyss. Vi kysser og han drar hjem.
På skolen er han veldig overlegen, vil ikke si ''hei'' og prøver å unngå å se meg. Men hver gang vi er på kroa kommer vi i kontakt og ender opp med å henge sammen og vi kliner.
En kveld hvor det var arrangement med sandvolleyball i byen han bor i 20 min fra mitt sted, henger vi sammen og vi kliner. Da jeg skal hjem på kvelden får jeg beskjed av venninna mi at hun ikke kan hente meg så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Han forteller at jeg kan sove hos han, men da sier jeg det at jeg må passe på at venninna mi kommer seg trygt hjem. Han virker veldig sur og skuffa for dette, og venninna mi blir henta av noen venner, så ender med at jeg sover hos han allikevel.
Jeg forteller at jeg ikke vil ligge med han (for det syntes jeg ville blitt for tidlig). Han syntes det var helt greit. Han ville bare ligge å kose, kysse, klemme osv. Hos han forteller han meg (han er full fortsatt, haha) at jeg er favorittjenta hans, at jeg har fint og langt hår osv. Dagen etterpå er mamma og pappa på vei hjem fra fisketur, de forteller at de kan hente meg ved 10 tiden. Da spør jeg han: Vil du at jeg skal dra eller ikke? Han forteller at jeg burde reise hjem med dem (jeg håpet jo selvfølgelig at han ville si at jeg skulle være der lengre).

I ettertid spurte han meg om vi skulle se film, vi gjorde det og vi var kanskje litt sjenerte begge to siden vi ikke hadde funnet på noe i edru tilstand. Andre gangen vi finner på noe er siste dagen før han reiser hjem til sitt hjemsted for sommerferien. Da kjøper vi is og bare slapper av hos han. Etterhvert bare tuller han med meg, kiler, studerer kroppen min (tror at han er litt opptatt av at det er så stor høydeforskjell mellom oss. 157 og 195) osv. Og etterhvert kommer han på min side av sofaen og vi kliner.

Når vi snakker sammen på facebook tuller vi ganske mye, bruker ironi og snakker mye surr for gøy.

Tror dere at han er intressert i meg? Han hater å fortelle om følelser, det har han sagt i fylla. Jeg er litt sjenert selv, så vil ikke virke for desperat for å fortelle at jeg liker han. Har egentlig lyst til å bare sende den linken til bloggen deres om '' Hvorfor gir menn hadet-kyss uten å mene noe med det?'' Og høre om det stemmer i dette tilfellet.
Han gir på en måte blandene følelser... Noen ganger er han veldig care-face mens andre ganger virker det som om han har lyst til å bli bedre kjent med meg. Jeg aner seriøst ikke hva jeg skal gjøre. HJELP.
Jeg blir på en måte så usikker på hva som egentlig skjer mellom oss. Er han intressert? ikke intressert? Gjør han dette for å tulle med meg? Liker han meg?
Er han redd for å fortelle sine følelser fordi jeg ikke var interessert i han i starten? Burde jeg ta initiativet da til å snakke om det?

Håper dere kan svare på dette. Da hadde jeg blitt utrolig glad og takknemlig.
Hilsen Ine :) 

Hei Ine!


Selvfølgelig er han interessert i deg. Ihvertfall seksuelt, og garantert ganske emosjonelt også. Nok til at han ønsker å tilbringe mer tid med deg ihvertfall. Om han ønsker et forhold eller ikke (enda) er vanskelig å vite, men er han det er det viktig at du lar HAN få lov til å ta initiativ til det, og at du IKKE presser han til det. At han sier at han hater å snakke om følelser kommer av at vi menn ikke er like flinke som dere til å:

a) VITE hva vi føler (Vi er ikke like "i kontakt" med følelsene våre).

b) FORTELLE hva vi føler (Vi klarer ofte ikke like lett å sette ord på hva vi føler).

Resultatet er at mange menn synes det er vanskelig å skulle forklare hva de føler og at de ikke synes at de mesterer det noe særlig godt. Etterhvert forbinder de det å skulle "snakke om hva de føler" med å sitte i finalen på Vil Du Bli Millionær og få et superabstrakt og vanskelig spørsmål uten å kunne spørre salen eller ringe en venn. Sannheten er at menn ofte har kjempesterke følelser for ei jente uten å være klar over det selv. Når han derimot får litt tid alene til å tenke på jenta og savne henne litt går det derimot opp for han at han faktisk er forelska! Klassikere som "Jeg er forvirra", "Jeg trenger litt tid til å tenke", "Har vi det ikke fint sånn vi har det?" og "Slutt å mas" er egentlig mannespråk for "Jeg er ikke i kontakt med følelsene mine akkurat nå og trenger litt tid til å bearbeide de og finne ut hva jeg egentlig føler".

Så vet du det.

-Andreas

Leserbrev:

Hei hei!

Jeg er på dealern med en fyr og har vært det i noen mnd. nå. Alt går egentlig veldig bra! Å sjekke han opp var nærmere sagt ikke noe problem for min del. Men vi er kommet til det stadiet der vi stopper litt. Vet ikke om dere skjønner hva jeg mener, men jeg vet ikke om det er vits å fortsette forholdet om det skal fortsette slik? Så da vil jeg heller begynne å finne nye gutter, samtidig som at jeg ikke vil droppe det vi har uten å vite om det kunne vært noe mer. Mitt spørsmål er da (til tross for at dere nok ikke har fått så mye informasjon til å dømme): Tror dere det er for sent til å prøve å utvikle forholdet? Eller har det gått såpass lang tid at jeg bare kan glemme det, og at han sannsynligvis ikke vil gjøre noe mer ut av det? Missforstå meg rett, det er ikke slik at han unngår meg, ikke gidder å svare på meldinger eller noe sånt, tvert imot. Det er bare at det ikke skjer noe mer, og det blir kjedelig for min del. Men jeg aner ikke hvordan jeg eventuelt skulle gi han signaler for at jeg vil noe mer!

Jeg forstår at dette ikke er hovedfokuset deres, men kanskje dere har noen råd til å "sjekke han opp på nytt"?

Hilsen Vilde :) 

Hei Vilde!

Det korte svaret: Nei, selvfølgelig er det ikke for sent å utvikle forholdet. At dere bare har holdt på i noen måneder og at ALT EGENTLIG GÅR BRA er et perfekt utgangspunkt for et forhold. Problemet er bare at du (i likhet med mange jenter) har litt mer behov for å definere og "konstatere" forholdet enn det mange menn er. Menn har gooooood tid når det kommer til dating, mange trives faktisk nesten bedre i "datefasen" enn de gjør i "nå er vi kjærester-fasen". Kvinner setter generelt mer pris på å definere hva man er fordi det føles trygt og godt å få bekreftet at han bare vil ha henne og at han er villig til å "satse" på forholdet. Problemet er bare at menn stort sett ikke har et like stort behov for det samme. For mange menn, og spesielt kvalitetsmenn er det derimot ekstra viktig å føle seg EMOSJONELT tiltrukket nok før man er villig til å investere, samtidig som de liker å gjøre det VELDIG gradvis.

Moralen? Så lenge det går FREMOVER har du ikke grunn til bekymring. Så lenge han AKTIVT investerer mer og mer i deg, i form av å kysse deg offentlig, vise deg frem til kompiser, snakke om deg til familien sin, så kan du trygt lene deg tilbake og nyte tiden dere har sammen. Det er når han trekker seg unna, slutter å ta initiativ og kontakt at det er fare på ferde.


-Andreas  

Oi oi oi! Vi har fått en mail fra en leser!


Heii!


Først og fremst, utrolig kult og kunnskapsnyttig side dere har kommet med for oss jentene- vi trenger det!


Jeg har en liten request, kan ikke du/ dere skrive litt om hva betydningen av hade-kyss betyr?Jeg har prøvd ved flere anledninger å prate med kompiser om betydningen av hade-kyss med en man dealer,dater, one night stand o.l.Hva betyr egentlig å få et hade kyss, hvorfor gjør dere gutta det uten betydning osv?Hva er GREIA liksom? =)

Nå venter jeg spent, hei og hopp så lenge!

---

Heisann!

Det du er inne på nå er en av de tingene som er en vesentlig forskjell på (de fleste) menn og kvinner. Nemlig hva vi LEGGER i tingene vi sier og gjør og hva vi forsøker å KOMMUNISERE med det vi sier og gjør.

På mange måter har kvinner en litt mer ærlig måte å kommunisere på enn menn. Ikke fordi kvinner nødvendigvis er mer til å stole på enn menn, men fordi menn generelt:

a) Er dårligere på å formidle hva de egentlig føler

b) Er dårligere til å VITE hva de faktisk føler

c) Tror at kvinner ikke takler sannheten like godt som menn gjør

d) Har flere forventninger til hva som er lov og ikke lov å føle

e) Har mer motstridende følelser og drifter enn kvinner

Er det rart kvinner blir forvirret? På mange måter er det en myte at menn er så enkle og kvinner så avanserte og mystiske. Det er riktig at menn er mer DIREKTE i kommunikasjonen, men det betyr ikke at de er mindre sammensatte eller enklere å FORSTÅ av den grunn.



Når jeg sier at kvinner generelt er mer ærlige i kommunikasjonen mener jeg at de sjeldent gjør ting uten å ha en mening med det. Kysser du en mann er det fordi du liker han. Har du sex, er det fordi du synes han er kjekk. Sier du at du er glad i noen så er det fordi du faktisk er glad i vedkommende, ikke fordi du tror det er "forventet" at du sier det. Nå skal jeg skynde meg å legge til at mange menn også er ganske ærlige i kommunikasjonen sin, men VELDIG MANGE menn kan altså gjøre og si ting de kanskje tror at de mener DER OG DA, men som de får noia for at de har gjort sekundet de legger på røret, lukker døra eller vinker farvel.

Jeg skal lære deg en hemmelighet om menn. Det er en litt kjip hemmelighet det er lett å bli litt bitter på menn for, men forsøk å ha et åpent sinn rundt det.

Den store mørke hemmeligheten om menn: Menn kan FINT kysse, ha sex, møte, og ha dype og meningsfulle samtaler med jenter de overhodet ikke har romantiske FØLELSER for og ønsker å investere noe MER i!

Jeg håper ikke du går rett i kjelleren av å få vite det. Og jeg håper ikke du rasjonaliserer det vekk med at "Kanskje det stemmer for en viss type menn jeg ikke har lyst på uansett" eller "Det stemmer sikkert for han drittsekken som skriver artikkelen". Det gjelder nemlig de aller aller aller fleste menn. Men hvis du diskuterer det med guttekompisene dine vil de garantert argumentere for at "De er ihvertfall ikke sånn". Menn skammer seg nemlig forferdelig over måten de fungerer på. De kompanserer til og med ofte sin egen skyldfølelse med å si og gjøre ENDA mer romantiske ting i et litt merkelig forsøk på å rettferdiggjøre sine egne handlinger.

Med andre ord er det IKKE nødvendigvis et kompliment at en mann vil ha sex med deg. I verstefall betyr det bare at han vil ha sex og at du var tilgjengelig. Det kan godt hende at han HÅPET at han skulle få følelser for deg underveis, men ved mindre han føler sug i magen og klump i halsen ved å tenke på deg vil han ofte trekke seg unna, lukke seg emosjonelt, og slutte å ta kontakt. Husk at dette ikke er noe han VELGER. Det går ikke an å "skru på" følelsene sine. Samtidig kan man heller ikke "skru av" følelsene når de først er der. Det vet du antageligvis alt om allerede.

I forhold til problemstillingen vi startet med: "Hvorfor kan menn kysse deg på slutten av daten og si at de har lyst til å møte deg igjen uten å faktisk mene det?", så er svaret at han godt kan ha ment det der og da, eller at han sa det fordi han hadde dårlig samvittighet fordi han trodde at du var mer følelsesmessig investert enn det han var. Paradokset er altså at menn faktisk kan vise MER tegn på en romantisk intensjon dersom de ikke har følelser (enda) hvis de føler at det er forventet at de BURDE hatt det. De er livredde for å skuffe, for å såre, for å skape drama, for å virke som "drittsekker". Ironien er jo at det er akkurat det de blir oppfattet som når de gjør det.

Nå sitter du sikkert som et spørsmålstegn i forhold til hva jeg legger i at menn har "motstridende følelser og drifter", at de "er dårligere til å vite hva de faktisk føler" og har "forventninger til hva det er lov og ikke lov å føle".

Og det er bra, for alt det er ting vi kommer til å skrive om på bloggen fremover! Jeg håper du er like oppspillt som meg.

-Andreas

PS: Hva er DIN erfaring? Fortell i kommentarfeltet!