Vi i Gode Vibber er superstolte av de nye nettsidene sjekkeskolen.no og perfektprofil.no som vi nå har lansert. Og samtidig er vi kjempespente på hva DU synes?

Begge sidene er også tilgjengelig via hovedsiden vår, godevibber.no

-0330

Jeg kom over en interessant artikkel for noen dager siden, og syntes den gav noe til å tenke på. En viktig del av livet mitt de siste årene (og også den største delen) har vært brukt på å finne ut hva jeg liker og trives med, hva mine interesser og lidenskaper er; hva jeg ønsker å bruke livet mitt på. Og jeg kommer til å fortsette slik da det er mer eller mindre et livsprosjekt i seg selv. Vi er dynamiske og konstant selvutviklende vesner. Og det siste jeg vil er å kunne kjenne meg igjen i noen av punktene listet opp fra denne kvinnens erfaringer på diverse dødsleier:

http://ezinearticles.com/?Top-Five-Regrets-of-the-Dying&id=3268063

Det som er mest interessant er at mennesker har en tendens til å angre på det de IKKE gjorde, men som de ønsket. Passivitet skaper mer ulykke og anger enn proaktivitet.

Hva med deg selv? Er DU en som lever DITT liv for din EGEN del slik som DU selv ønsker?

- Lars

Nok en gang kan vi takke en bloggleser for å gi oss en idé til et innlegg! Denne gangen skal vi svare på følgende kommentar, som dessverre er skrevet av en som er anonym... men tusen takk anyways:)

"Tro og overbevisning er kraftige greier. Derfor tror jeg at en veldig stor del av sjekke-teknikkene dere underviser i og skriver om (tenker da f.eks. på posisjonering og litt stemmebruk) først og fremst gir deltagere på kurs en overbevisning/tro om at det er på grunn av teknikkene at man får bedre respons/rapport osv. Ikke teknikkene i seg selv, men troen på dem altså. På samme måte som med at enkelte har god effekt av healing, fordi de tror på det så sterkt. Så kan instruktører eller andre argumentere med at man har forsøkt ulike teknikker i felten og kun denne og denne funket. Men da kan det være på grunn av enten en mental (ubevist eller bevisst) overbevisning i utgangspunktet, man har altså en følelse for metoden. Altså ikke noe galt med det, resultatet blir jo det samme og det hjelper mange."

Hei Anonym!

Som vi pleier å si; hvis man går dypere inn i ting vil man finne at de er kompliserte.

Det å være bevisst på posisjonering f.eks, handler om flere ting: det handler, som du helt riktig påpeker, om at man FØLER seg mye kulere når man står med ryggen mot veggen eller sitter på den bra plassen, det handler om at man, for de fleste som er til stede, vil SE mye kulere ut dersom man har ryggen mot veggen og prater med jenta enn dersom posisjoneringen hadde vært omvendt (det er en grunn til at kjekkaser på bilder osv. ofte lener seg mot ting), det handler om at det å ha et bevisst forhold til hvor man plasserer seg kan gjøre det mye lettere å prate med flere samtidig slik at man kan leke litt med å vise andre enn hun man er hypp på interesse for å gjøre henne bittelitt småsjalu, det handler om at det blir vanskeligere å havne utenfor samtalen og bli utkonkurrert av andre gutter osv. Hvordan tror du det har blitt sånn at vi mener posisjonering har en betydning forresten? Fordi vi har SETT på gutter som har draget, gutter som kan strene inn på et utested og alltid finne en jente... og vi har sett på gutter som IKKE har draget når de er på sjekkern. Gjør man det så finner man raskt ut at det er forskjeller i måten det posisjonerer seg på.

Men hey, hva hvis vi bare går ut i fra at bevissthet rundt posisjonering utelukkende er lurt fordi det gir en placeboeffekt; det er jo, som Andreas sier, en ganske liten del av pakka!

Hva tror du om de virkelig store temaene vi fokuserer på, f.eks. kroppsspråk og klesstil? Tror du det samme der, at kroppsspråket og klesstilen til en mann er revnende likegyldig mhp. hvor attraktiv han fremstår? Hva med strategiene for å ta kontakt? Like greit å følge "drikke seg dritings, kjøpe drinker og snøvlende fortelle jenta hvor pen hun er"-strategien eller den enda vanligere "ikke tørre å gjøre noe som helst og bare sitte i et hjørne med kompisene sine"-strategien bare man har VELDIG tro på at det kommer til å virke?

Og sist, men ikke minst: det å bli flinkere dreier seg ikke bare om å lære hvordan det er lurt å gå frem. Det dreier seg om å ØVE på å sjekke i relativt edru tilstand, lære seg å ta initiativ, skaffe seg erfaring... det handler om å lære å lage seg et "treningsopplegg" tilpasset hvor skummelt man egentlig synes det er å ta kontakt med fremmede jenter og så utføre det.

Egentlig minner det i det hele tatt litt om trening; hvorvidt man følger det ene eller det andre programmet spiller mindre rolle og her er nok placebo-effekten i det minste delvis inne i bildet hva eventuelle forskjeller angår.

Men hvorvidt man faktisk løfter vekter eller sitter foran skjermen med et vibrerende egg fra TV-shop på magen er en mer signifikant forskjell.. uansett hvor mye man tror;)

For å oppsummere; vi er helt enig med deg at tro kan flytte fjell, og at det å tro at det man gjør fungerer er en viktig del av effekten det får, om det så er sjekking, idrett eller medisinsk behandling... men å forklare HELE effekten med dette blir litt for enkelt. Som sagt; virkeligheten, når man faktisk går inn i den, er som regel komplisert.

- 0330 (kompliserte)

PS: Når det gjelder stemmebruk handler det mer om å ikke gjøre vanlige feil, som å snakke for lyst og "oppover" (type "wanting to please" eller "på jobbintervju og vil gjøre godt inntrykk")... det er ikke slik at vi tror at det å snakke på en spesiell måte er supertiltrekkende:)

Vi har laget en SPESIAL-episode av podcasten vår: 0330 Sjekkeskolen! Denne gangen handler det om det urgamle spørsmålet: Hvordan lager man en datingprofil jenter faktisk LIKER?

Sondre sitter nemlig med kunnskapen om hvordan man lager en profil som er så bra at JENTENE SLOSS OM Å TA KONTAKT. Denne gangen har vi besøk av Camilla som hjelper menn (og snart også kvinner) å lage drømmeprofilen på nettsteder som Sukker.no.

Hvis du foretrekker å høre podcasten rett fra bloggen er det bare å trykke play på denne spilleren:

Hvis du har iPhone/iPod/iPad kan du åpne iTunes-appen, søke på "sjekkeskolen" og bare laste ned derfra. Da legger programmet seg fint i musikkspilleren med cover og det hele.


Hvis du har iTunes installert på datamaskinen din går det også an å abonnere, slik at nye episoder automatisk blir lastet ned... det kan man gjøre ved å trykke på denne linken.

Og sist men ikke minst... hvis du er en superkul Androidfantast eller har andre gode grunner til at du helst vil laste ned hele episoden som mp3 så kan du gjøre det herfra.

Lytt, lær, og gjør nettdatingverden utrygg!

-Andreas

PS: Rate oss gjerne i Itunes hvis dere liker programmet!

- Andy

Denne kommentaren til et innlegg Andreas skrev for lenge siden synes jeg rett og slett var så interessant at jeg ville svare på den i et eget innlegg!

For referanse: innlegget tok for seg sjekkeromanen "The Game", og Andreas påpekte at selv om han synes det er en spennende og bra bok som også inneholder noen tips som kan være verdt å lese, så er det noen grunnleggende ting han er uenig i.

Men altså, til kommentaren; takk til "Anders" for den:)

"hei, vil bare si noe om "the game"
the game er en roman. ikke noe du lærer av.
jeg bruker mystery methods M3 modell, hørt om den?
jeg bruker ikke noe av materialet som han lærer for det er bare eksempler.
å være seg selv og sjekke jenter ved å være seg selv er en illusjon. selvfølgelig gjør du 100% fremgang bare ved å si hei til en jente istedenfor å stå i en krok og sture hele kvelden.

jeg bruker M3 modellen som en ramme jeg holder meg innenfor. alt materialet jeg bruker er av personlige erfaringer og ikke andres.

her kommer den slemmere delen:
jeg liker ikke å henge med jenter. de kjeder meg. så enkelt er det. de er fine å ha som noen du kan kose med, dele noe dypere med og sex. vi er forskjellige fra naturens side og "the game" og mystery osv lærer folk å utnytte dette.

alt funker, men noe er mer effektivt enn annet. jenter kan gråte og si de hater en person, men poenget er attraction, og det får man ikke av å bli buddy med jenta."

Hei Anders:)

Helt enig med deg i at det viktigste er å finne noe som funker for en selv, og som du også skriver, å få ut fingern fremfor å stå i et hjørne å sture hele tiden! Plusspoeng til deg for å ha fått med deg det, for det er det ikke alle som har.

"Å være seg selv og sjekke jenter ved å være seg selv er en illusjon", skriver du... så jeg tenkte jeg skulle begynne med å kommentere det. Slik ser nemlig jeg på saken:

Vi mennesker spiller forskjellige roller i forskjellige situasjoner, ikke sant? Når du er på jobb spiller du jobb-rollen din, når du besøker bestemor spiller du barnebarn-rollen. Du oppfører deg totalt forskjellig med kompiser og når du er i barnedåp med slektninger, og det er helt naturlig... det er slik det SKAL være, det er slik det er å være menneske.

Og akkurat på samme måte går man inn i en "sjekke-rolle" når man møter en jente man liker.

Noen mennesker spiller denne "sjekkerollen" på en effektiv måte rent instinktivt... andre gjør ikke det. Dette gjelder uavhengig av utseende; jeg er sikker på alle vet om gutter som har draget til tross for at de ikke er spesielt kjekke, eller gutter som ikke har draget til tross for at de ser bra ut. Hvorfor er det slik? Det har med hvilke rollemodeller man har hatt da man vokste opp å gjøre, hvordan kompisgjengen har vært, personlighetstypen man har, hvilke tanker og forestillinger man har om hvordan denne delen av livet fungerer, og sist men ikke minst, med erfaring.

Det er med andre ord en hel del tilfeldigheter inne i bildet... det at man ikke har blitt en kløpper på "sjekkerollen" betyr ikke at man er dårligere eller bedre som menneske og som mann enn de som tilfeldigvis har blitt flinke helt av seg selv. Kanskje er det snarere tvert imot.

Uansett; hvis man er en av de som spiller "sjekkerollen" på en lite effektiv måte så kan man altså, dersom man er tøff nok, bli flinkere ved å øve seg i praksis samt få tips fra noen som alt er flinke... akkurat som man kan lære å bli en flinkere og mer profesjonell utøver i yrkesrollen sin, lære å bli en bedre taler eller lære å bli bedre til å holde foredrag. Men - og her kommer endelig poenget - DET betyr ikke at man ikke er er seg selv! Verdiene du har, hva som er rett og galt, hvem DU er innerst inne, hva du tror på, hvordan humoren din er osv. forblir konstant selv om du spiller ulike roller i ulike situasjoner i livet.

Jeg synes med andre ord du blander begrepet "å være seg selv" med det å følge instinktene sine når man spiller "sjekke-rollen"... men jeg håper og tror at det du EGENTLIG ville si var det jeg har skrevet over her.

Så til kommentarene dine angående vår klokkeelskende og snøbrillebærende venn; joa, Andreas har nok hørt om Mystery:) Som han skriver i artikkelen var han en av medlemmene på det originale forumet det skrives om i "The Game", altså for over ti år siden. Hvis du føler du får bra resultater og er fornøyd med denne siden av livet ditt når du bruker modellen hans, så er det kjempebra og vi synes ikke du skal forandre på noe. Vi gjør ting på en litt annen måte som vi kanskje føler er litt sunnere og litt mer normal, men hey, den vil vi ikke presse ned over hodet på deg. Bruk det du synes funker for deg, det er enda ingen som har dødd og gjort oss til Gud.

Men så til det mest interessante med hele kommentaren:

"jeg liker ikke å henge med jenter. de kjeder meg. så enkelt er det. de er fine å ha som noen du kan kose med, dele noe dypere med og sex. vi er forskjellige fra naturens side og "the game" og mystery osv lærer folk å utnytte dette."

Dette skal jeg rett og slett la dere få diskutere i kommentarfeltet:) Boys and girls; hva tenker dere når dere leser det overstående?

- Sondre (kjedelig)

Jeg fikk et spørsmål her om dagen om hva man skal gjøre på date om kjemien ikke ble så bra som man skulle ønske.

"Jeg ønsker å lese mer om hva man gjør hvis kjemien ikke er god, men begge har god tid." Liker man ikke jenta, selv om man har prøvd, er det - for meg iallefall, vanskelig å bare.. dra. Hvordan avslutter man noe sånt?

Slik jeg forstod spørsmålet handlet det helt enkelt om hvordan man avbryter, eventuelt avslutter, en date tidligere enn hva man hadde gjort hvis det gikk bra. Hvordan kommer man seg vekk fra en kjip date?

Igjen her så ser vi fordelen med enkle dates som kaffetreff. Det er ikke nødvendigvis tidskrevende, man rekker å bli kjent da det er lite annet som krever fokus, og det er, for begge parter, lett å komme seg vekk hvis det blir nødvendig.

Ikke alle dates er perfekte, og personen du er ute med var kanskje ikke en for deg alikevel til tross for forventingene og inntrykket du hadde fått fra tidligere kontakt. Dette opplever alle som dater litt, og det er da helt greit å avslutte tidlig. Men spørsmålet da var jo hvordan, og jeg har noen tanker å lufte rundt dette uten at det trenger bli noe lengre innlegg av det.

Det første jeg tenker på er bruken av diverse unnskyldninger. Som leseren selv underskrev spørsmålet sitt med(tok det dog ikke med i siteringen), han hadde brukt "tanta mi er på sykehuset" ett par ganger for mye. Og jeg ser absolutt behovet for å bruke unnskyldninger, eller grunner for å bruke et bedre ord, på hvorfor man må gå. Normal folkskikk krever av oss å behandle andre med såpass respekt at man sier hvorfor man gjør som man gjør, men likevel er det veldig lett å prøve å komme på en god nok grunn for å gi inntrykk av at nå MÅ man dra(som er dog litt motsigende i forhold til denne folkeskikken hvis grunnen ender opp som en hvit løgn). Men slike påfunn er som regel ganske lette å se igjennom og virker da litt mot sin hensikt hvis poenget er å avvise den andre mykt.

Om du vil gi en grunn så gjør det enkelt for deg selv og den andre. Uansett hva du driver med på hverdagene er det alltids noe du kan bruke, og ingen grunn er for dårlige. "Jeg må hjem nå, må opp tidlig i morgen til jobb/forelesning. Men det var hyggelig å møte deg." Dette holder massevis. Date betyr ikke "vi SKAL bli sammen"; det er helt greit å avslutte tidlig og gjøre overgangen veldig kort og nonchalant. Jeg har hvertfall aldri opplevd selv å bli kryssforhørt om hvor tidlig jobben/forelesningen min egentlig er, om jeg faktisk skal legge meg med en gang jeg kommer hjem osv.

Hvis du likevel syntes det er alt for tidlig på ettermiddagen til at dette er holdbart kan alltids "jeg må lese til forelesning" eller "jeg skal treffe en gammel venn i byen snart" eller noe annet som forståelig krever din oppmerksomhet være mer enn nok. Ikke alle holder av en hel kveld til å dra på date. Du kan avslutte tidlig. Det er helt greit altså.

Men strengt tatt, jeg har gjort nettopp det vedkommende som skrev spørsmålet selv hadde vanskeligheter for å gjøre; jeg har "bare" dratt. Når kaffen er drukket opp sier man "du, jeg må stikke nå, men det var hyggelig å møte deg," gitt henne en liten klem på kinnet, sørget for at hun vet hvordan hun kommer seg hjem(spesielt om hun ikke er noe særlig kjent i sentrum. Ellers gjør jeg det for høflighetens skyld, man "forlater" henne ikke på stedet), også tatt kvelden. Det er aldri gøy, men det enkle er oftest det beste. Og det er et nødvendig "onde" av det å drive med dating; ikke alltid går det bra eller blir god stemning.

Spørsmål: Har DU opplevd noen kleine eller skuffende dates? Hvordan har du eventuelt avsluttet det? Skriv og diskuter i kommentarfeltet

- Lars

Dette innlegget handler mest sannsynlig ikke om det du tror det handler om, så der må jeg skuffe dere jenter. Tingen er at i går, når jeg var og trente, kom jeg oppi en litt kinkig situasjon. Det er lenge siden jeg har blitt så i tvil, men nå trenger jeg altså din hjelp.

Jeg var på trening og ble som vanlig sittende i badstua etterpå. Jeg satt der med en annen gutt som jeg begynte å prate med. Og for å gjøre en lang historie kort fant jeg ut at denne fyren kunne blitt en skikkelig god kompis. Men, så ble jeg skikkelig i tvil. Hvor rart er det ikke på en skala fra 1-10 å ta nummeret til en fyr du har prata med i 15 min, for så å ta en kaffe sammen eller noe sånt? For all del, i løpet av det siste året har jeg fått endel venner som jeg har møtt på de rareste steder, men som regel har det i alle fall vært rimelig tilfeldig og vi har truffet hverandre flere ganger etterpå, tilfeldig.

For et år siden ca, husker jeg en fyr jeg traff på byen som jeg fikk skikkelig bra kontakt med. Han tok faktisk nummeret mitt og spurte om jeg hadde lyst å ta en kaffe en dag. Absolutt ingen homofile vibber, kun fordi vi klikka såpass godt. Han hørte jeg aldri noe mer ifra. Og jeg må innrømme at jeg hadde litt hjertesorg noen dager i etterkant!

Tingen er at jeg synes det er såpass viktig med venner, at jeg skulle ønske jeg bare kunne spørre en fyr om nummeret, uten at han tror jeg ikke har de samme hensiktene som han, og uten at det ble kleint. Jeg har funnet ut at det er såpass viktig med gode venner man trives godt med.

Så, derfor spør jeg deg: Er det i det hele tatt lov til å ta nummeret til en person av samme kjønn like etter dere har truffes? Er det forskjell på jenter og gutter her? Og hvordan ville i så fall du gått fram?

- Andy

Tenk på alle guttene du kjenner - de du går på skole med, de du jobber med, de du vokste opp med, fettere, naboer, onkler osv. Se så for deg at vi plasserer dem på en skala som måler hvor "lett" de har for å hooke opp med jenter. De flere vil være enig i at resultatet ser omtrent slik ut:

Noen relativt få har DRAGET. De kommer tilsynelatende slepende på en ny jente hver gang du treffer dem

Flertallet er "vanlige". De går gjerne i noen måneder mellom hver gang de treffer en ny jente, men de får seg som regel kjærester etterhvert.

Noen relativt få har vanskelig for det; de treffer SJELDEN jenter.

Vi på 0330 bruker mye tid på å snakke med gutter om disse tingene, og etterhvert har vi fått et rimelig stort sammenligningsgrunnlag... vi mener videre at vi kan identifisere en del fellestrekk som går igjen hos gutter som ikke ligger på toppen av skalaen. Noen av trekkene er resultater av en tilværelse med mangel på jenter, andre er medvirkende årsaker til denne tilværelsen... noen er begge deler, altså trekk som bidrar til onde sirkler ved at de oppstår som følge av at man opplever dårlige resultater med jenter og så bidrar til ytterligere å forverre resultatene.

Vi har ingen illusjoner om at det følgende utgjør noen fullstendig beskrivelse av psykene til ALLE gutter som sliter med å møte jenter... det er heller ikke slik at alle gutter som sliter med jenter har alle trekkene vi beskriver her. Men vi tror allikevel flere av dem er såpass utbredte at mange kan ha nytte av å bli gjort oppmerksom på dem.

Tendensene vi beskriver her er heller ikke bare unike for gutter som sliter med jentene; noen vil man også kunne finne igjen hos jenter som sliter med gutter, bare så det er sagt (jeg vet jenter kommer til å presisere det i kommentarfeltet hvis jeg ikke nevner det:)

o De har liten tro på egen attraktivitet
Dette er som regel KJERNEN til problemet. Det er forskjellige grader; det å føle at man egentlig ikke er verdt å være glad i er noe mye mer alvorlig enn det å tenke at man nok ikke er høy nok eller kjekk nok til at jenter skal like en. Noen er klar over at de tenker på denne måten; andre er egentlig ikke bevisste på det, de kan sågar overkompensere i motsatt retning og fortelle seg at de er bedre enn alle jentene eller lignende.

Hvordan skal man jobbe med dette problemet? Vel, senere i denne serien skal vi snakke om hvordan man kan lære seg å identifisere og arbeide med negative tankemønstre, men i siste instans er det kun én ting som VIRKELIG hjelper: å oppleve interesse fra jenter. Veien dit går gjennom å identifisere alle de andre områdene man kan jobbe med og forbedre seg på, alle feilene man har pleid å gjøre... mens man gjør dette vil man gradvis oppleve økende resultater, som kommer til å virke positivt på troen på egen attraktivitet.

o De har manglende eller dårlige strategier
Gutter som får dårlige resultater med jenter har ofte dårlige eller fraværende strategier når det kommer til det å finne jenter, det å komme i kontakt med dem og det å få noe til å skje. En klassiker er den velkjente "prøve å dukke opp på samme sted som henne og håpe at noe skjer"... eller å gå på byen med ønske om å treffe en jente for så å stille seg ukomfortabelt langs dansegulvet med ølen foran brystet. Og når man først kommer i prat med en jente, hva er strategien da? Snakke om jobb eller skole, forsøke å imponere med jobben, ting man eier eller ting man har gjort? Kanskje kjøre en frekk, liten "hover hand" bak ryggen hennes?

Gutta med "draget" har strategier. De har flørteteknikker. De er ofte ikke helt klar over det selv, for det er snakk om ting som har utviklet seg på en naturlig måte gjennom erfaring og observasjon av andre "med draget"... men når man begynner å snakke med dem og se på hva de sier og hva de gjør så oppdager man raskt at de benytter seg av en rekke teknikker og strategier. Alt fra hvor det er lurt å plassere seg rundt et bord til hvordan man skal gå frem for å komme i kontakt med den søte jenta der borte på andre siden av rommet, til hvordan man skal oppføre seg for å skape en flørtende stemning fremfor begynnelsen på et hyggelig vennskap. Nøkkelen til å gjøre noe med dette punktet ligger i å identifisere sine egne dårlige strategier for så å erstatte dem med noen som fungerer bedre.

o De viser manglende initiativ
Gutter som får dårlige resultater med jenter tar gjennomgående lite initiativ. Dette henger selvsagt sammen med at de ikke vet hvordan de skal gjøre det; men frykten for negative konsekvenser er nok ofte også større. Gutter som får dårlige resultater med jenter er ofte redde for å bli oppfattet som sleske, for å bli latterliggjort, for å bli avvist... og da er det en natulig konsekvens å la være å ta initiativ. De vil ofte ikke "ha på seg" at de noensinne er interessert i å sjekke opp noen, og de er avvisende til f.eks. nettdating av samme grunn. Det sier seg selv at en slik innstilling bare vedlikeholder problemene med å treffe jenter!

Dette punktet kan angripes fra to sider; den ene er å gradvis øve seg opp til å ta mer initiativ, med små skritt av gangen... den andre er å jobbe aktivt med de tankene man gjør seg rundt det å være på sjekkern og det å oppleve avvisning. Her er det STORE forskjeller; en gutt som initierer en samtale med en jente for så å oppleve at hun ikke er så interessert kan tenke "jepp, dette bekrefter det jeg alltid har tenkt, jeg er jo verdiløs" der en annen tenker "hehe, det gikk dritt, hun hadde sikkert en dårlig dag. Hey, hun DER BORTE var søt!"

o De har manglende kunnskap om klær og stil
Gutter med draget har gjennomgående bedre forståelse for hvordan man kler seg bra (selv om stilen de velger selvsagt kan variere voldsomt fra rocker til skiboms til vestkantgutt til tatovert badboy osv). Gutter uten draget går gjerne i en t-skjorte som sitter helt feil fordi trykket er morsomt eller en jævlig kortermet skjorte fordi det er bilde av en tøff drage på den. De har gjerne et par sko som de bruker til alt, og klesbutikker er noe ubehagelig og ekkelt som man til nød beveger seg inn i hvert skuddår. Samtidig har de gjerne en innstilling om at gutter som bruker energi på disse tingene er pingler, homser eller tullinger, og om at det er de selv som har rett ang. hva som er kult og hva som ikke er det, ikke jenter. Seriøst; det er litt som å dra i krigen og si at medsoldater som bruket hjelm og skuddsikker vest er femi. Vi snakker om VERKTØY her, og det er bare dumt å nekte å bruke de beste som finnes for å få jobben gjort på best mulig måte er bare dumt. Dette punktet er ENKELT å fikse på; det handler kun om kunnskap.

o De blir lett og hardt forelsket
"Jeg hadde aldri tenkt på henne på den måten før, men så smilte hun til meg i kantina og så ble jeg plutselig forelsket i henne!" Denne tendensen er klassisk: jente gir gutt et lite tegn på interesse, gutt blir forelsket. En typisk situasjon er når gutt og jente snakker litt sammen på byen; for jenta var det bare en kar hun pratet litt med, ikke noe utenom det vanlige, mens gutten er klar til å gifte seg.

Og når gutten først har blitt forelsket sløser han gjerne bort et år av livet sitt med å forsøke å dukke opp på samme sted som jenta uten å foreta seg noe, men å oppføre seg som en venn ovenfor henne uten å flørte eller eskalere til noe mer enn vennskap. Som regel går det ikke veien, og det klassiske forløpet er at han til slutt manner seg opp til å be jenta med på date, for så å få den gode, gamle "jeg liker deg veldig godt, men jeg ser egentlig mer på deg som en venn"... hvorpå gutten gjerne FORTSETTER å "være venner" mens han FREMDELES håper på at "noe skal skje".

o De ser på det å treffe en jente som noe stort
Gutter som sliter har en tendens til å se på det å treffe en jente som en stor prestasjon, noe kjempevanskelig, noe som skjer en gang fra tid til annen på grunn av flaks. Jo større deal det blir for dem å treffe en jente, jo mer nervøse og oppsatte på at ting skal gå bra blir de... og jo større er sjansen for å ødelegge. Det er jo ikke så rart at de ser på det å treffe en jente som noe vanskelig; det er jo slik tilværelsen er for dem, slik den må bli med de strategiene og innstillingene de går rundt med. "Jeg trodde rett og slett ikke det var mulig!" er en vanlig reaksjon når de lærer at man faktisk bare kan gå bort til en jente på byen, smile, introdusere seg og få noe på gang med henne i løpet av kort tid. De tror ikke det er mulig; og derfor prøver de heller ikke. Gutta med draget, derimot, vet at det er mulig og vet at det er lett. De vet at dersom det går dritt med denne jenta er det bare å svinse videre til neste.

o De kjenner få jenter
Gutter uten draget har en tendens til å henge mye med andre gutter og til å henge lite med jenter. Deres forestillinger om hva jenter liker og om hvordan de tenker og kommer mye fra filmer, serier, avisartikler osv... ikke fra virkeligheten.

o De er kjemperomantiske
Gutter uten draget er de mest romantiske vesnene som finnes. De tror på den store kjærligheten, de tror på skjebnen, og de er KRAFTIG imot tanken på å skulle innlate seg med mange jenter. Jo lenger tid de går uten å treffe jenter, jo større gjør de tanken på drømmejenta i hodet sitt; de rasjonaliserer det at de har gått i jentetørke så lenge med at de "ikke er den typen som ligger rundt", og innerst inne føler de ofte at dette er en av faktorene som skal gjøre dem tiltrekkende for jenter. "En dag kommer drømmejenta til å komme, og hun kommer til å synes jeg er så fantastisk som ikker som de andre utro, sleske guttene!" I virkeligheten ender det som regel med frustrasjon: han blir sittende der og se på at jentene fortsetter å bli med de samme guttene hjem, at de SIER at de vil ha snille romantiske gutter som ikke ligger rundt men GJØR noe helt annet. Det bringer oss videre til...

o De er FRUSTRERTE!
Gutter uten draget blir ofte SINTE. Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet på diverse sinte, mannlige bloggere rundt om i det ganske land... hadde jeg hatt muligheten til å ta ut alle pengene jeg eier og har av banken og vedde på at dette er gutter med dårlige resultater hos det motsatte kjønn så hadde jeg gjort det uten å blunke. Gutter uten draget blir sinte på jenter, på samfunnet, på kjønnmarkedet, de føler at de er ofre for en grenseløs urettferdighet. Og det er jo ikke så rart! De opplever seg fanget i en tilværelse de ikke kan gjøre noe med, hvor de selv er født inn i en lite fordelaktig posisjon de ikke kan gjøre noe med, hvor andre er store og mektige og sitter på alle fordelene. Dette er hendige forsvarsmekanismer å ha... når de ikke har draget så er det ikke fordi de ikke er bra nok, det er fordi jentene, samfunnet og kjønnsmarkedet er onde og urettferdige. Problemet med denne forsvarsmekanismen er at den vedlikeholder grunnproblemet; hindrer gutta å se alle feilene dem gjør og hindrer dem i å jobbe med dem, hvilket igjen hindrer dem i å få bedre resultater med jenter (hvilket SELVSAGT er det de EGENTLIG vil innerst inne). De føler at jenter er overvesner med all makt, så det å skulle FORANDRE SEG for å prøve å tekkes dem blir voldsomt provoserende.

Når man blir litt bevisst på disse trekkene lærer man seg raskt å kjenne dem igjen. Her om dagen var jeg f.eks. på besøk hos en kamerat, og på ringeklokkene til oppgangen hans hang denne lappen:



For de som sliter med å lese står det:

"Hei, Ålesund her! Ring meg en dag da om du har lyst da. Hyggelig å bli kjent med deg!"

Telefonnummeret han oppgir har jeg av naturlige årsaker sladdet.

Det er selvsagt litt tullete å tro for mye om en person basert på en slik liten lapp... det jeg skal begi meg ut på nå er SPEKULASJONER, og det kan godt hende at jeg tar helt feil. Men alikevel føler jeg at jeg kan se noen av kjennetegnene til gutter som ikke heeeelt har skjønt det her... og det er jo gøy å spekulere litt da;)

Dette virker på meg som en fyr som har truffet en jente i en festsituasjon og pratet med henne (hvor det at han var fra Ålesund åpenbart var et tema)... jeg begynner å lure på om han ikke engang vet han ikke hva hun heter, for hadde han gjort det ville det vel for de fleste ha vært mer naturlig å adde henne på Face enn å henge opp en lapp på ringeklokkene i oppgangen der hun bor. Allikevel vet han tydeligvis hvor hun bor... kanskje har han på en eller annen måte havnet på vors eller nach hos denne jenta, eller kanskje gått sammen med henne hjem fra byen.

Hvordan kan jeg si at vår lappeskrivende venn sannsynligvis ikke plasserer seg på toppen av skalaen hva skills med jenter angår? Vel, han tar jo initiativ, så han er nok ikke HELT bak mål... men måten han gjør dette på er litt typisk. Det som VIRKELIG forteller meg at denne karen sliter bittelitt er det faktum at han åpenbart var skikkelig interessert i jenta (nok til å oppsøke bygningen hennes og henge opp en lapp på ringeklokkene!) men ALLIKEVEL ikke fikk ut fingern nok til å få noe til å skje da han traff henne, eller I DET MINSTE klarte å sikre seg telefonnr eller Facebook. Eller for å si det på en annen måte: at det er åpenbart at interaksjonen mellom dem var ganske begrenset (han vet hverken navn eller nummer), men det er allikevel nok til at han blir SÅ interessert i henne. Måten han formulerer seg på (Hei, det var hyggelig å treffe deg i går... ring meg en dag hvis du har lyst da!) er liksom også KLASSISK "gutt som ikke har skjønt det", men det er tross alt en mindre detalj.

Det var dagens leksjon fra sjekkeuniversitetet... i neste forelesning skal vi diskutere hva jenter tiltrekkes av.

- 0330

Meld deg inn på forumet vårt!

Vi er over 700 medlemmer totalt, og akkurat nå diskuterer vi alt ifra sjekkeprogrammet "Dagens Mann" på TV3 til hvorvidt gutter skal betale på date. Det er et eget jenteforum hvor bare jenter kan poste (vi har ca 50 jente-brukere), og stemninga på forumet er veldig inkluderende og jovial.

Ses på innsiden! Gå inn her og registrer deg.

-0330