fredag 15. november 2013

Liker han meg bare for kroppen min?

Vi har fått et leserbrev, og denne gangen tenkte jeg å svare på brevet forløpende istedet for å skrive alt til slutt sånn jeg pleier:

Hei, jeg har blitt stormforelsket i en gutt. Da jeg møtte han for første gang fikk vi en bra tone og jeg følte kjemien. Samme kveld dro vi ut på klubb, og drakk oss drita. For min del virket han veldig fin, så og si ikke brisen. Mens jeg derimot ble så hyper og gira. Hadde lyst til å kose med han osv, men jeg ville vise han at jeg er en ordentlig jente og ikke gjør sånt allerede første dagen man har møtt hverandre, men jeg tok visst feil av han. 

Stopp en halv. Du tok feil av han? Altså du trodde at han var "en sånn som liker å vente" men oppdaget at han var "en sånn som liker at ting skjer fort"? Problemet er at de fleste gutter er åpne for begge deler, men med det vi tror er forskjellige typer jenter. Mange menn vil forsøke å få ting til å skje fort, spesielt hvis vi i utgangspunktet ikke først og fremst er på utkikk etter et forhold. Min påstand er samtidig at de fleste menn emosjonelt sett setter pris på at ting går sakte slik at vi rekker å utvikle litt følelser før ting blir fysisk. 

For han tok initiativ til å kysse meg foran alle, midt på dansegulvet. Og slik fortsetter vi, alle rundt han spurte hvem jeg var og da kalte han meg for "snuppa mi" og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det, men tok det positivt. Da kvelden var over, fulgte han meg hjem igjen til venninna mi og han hadde lyst til bli over, så da fikk han det. 

Epp epp epp... "Han hadde lyst til å bli over, så da fikk han det"? Her er vi inne på noe viktig. Nemlig hva DU har lyst til. Hvis du egentlig har lyst til å ta ting rolig så er det litt viktig at du bestemmer deg for det på forhånd og holder deg til den planen. Hvis du derimot har lyst til å ha sex med han og er fornøyd med at det kanskje ikke blir noe mer enn bare det så er det jo ikke noe å tenke på, men hvis du er klar over at menn generelt sett utvikler følelser saktere enn kvinner og at sex i seg selv kan gjøre at han mister følelser for deg (jeg skal forklare dette i neste avsnitt) så kan det hende at du ønsker å vente litt.

Vi sovnet ikke før etter lenge fordi han ville ha sex med meg, og jeg sa nei. Men så fikk han snakket slik at det endte opp med at vi gjorde det. Jeg angret ikke, i og med at han var veldig kjærlig og kosete med meg dagen etter og oppførte seg helt normalt akkurat som da han møtte meg kvelden før. 

Hvis du på forhånd har bestemt deg for å ikke ha sex, er det best om du også passer på å ikke havne i en setting hvor du blir nødt til å avvise han. Og hvis du har lyst til å være sikker på at han utvikler følelser for deg kan det være smart å la han bli ordentlig kjent med deg før dere har sex. Pseudo-vitenskapelig-mini-biologi-foredrag: Når vi mennesker liker en annen person skiller hjernen ut et hormon som heter oxytocin som blant annet gjør at vi får mer empati for og ønsker å være nær den personen. Umiddelbart etter at menn får ejakulasjon begynner imidlertid hjernen å skille ut et hormon som heter prolaktin. Dette hormonet gjør (i tillegg til at man blir søvnig) at man får mindre interesse for partneren! Med andre ord er det viktig at nivået av oxytocin allerede er så høyt at den knekken i tiltrekning han føler ikke blir utslagsgivende. Kvinner har naturlig mer oxytocin enn menn og får som en naturlig konsekvens lettere empati for nye mennesker enn menn. Testosteron motvirker også effekten av oxytocin, så har du funnet deg en mannemann er det kanskje ekstra viktig å ta ting rolig. 

I eksperimenter med både aper og rotter har man sett at hannen umiddelbart mister lysten på sex etter å ha kommet, helt til en ny hunn blir introdusert. Da blir han plutselig våken igjen og klar for ny runde. Denne effekten kalles for "Coolidge-effekten", etter en gammel vits om president Coolidge som var på en hønsefarm sammen med kona. Når bonden forteller at hanen har sex flere hundre ganger om dagen utbryter fru Coolidge tørt: "Fortell det til mannen min". Presidenten spør bonden om hanen har sex med samme høne hver gang, og når bonden svarer nei sier Coolidge "Fortell det til kona mi". 

Det var en lang digresjon, tilbake til leserbrevet: 

Etter den kvelden gikk det to uker hvor vi snakket mye, snap'et og ringte hverandre en gang eller noe, og den tredje uken ville han ha meg over og da skulle jeg være hos han i 4 dager. Vi hadde det kjempekoselig, og koste oss! Han kjøpte alt og gjorde alt og i tillegg hadde vi mye sex, og jeg likte det samtidig som jeg ble forelsket og kjempeglad i han. Da jeg var på vei hjemover tekstet jeg han at jeg koste meg veldig og så frem til neste møte og at jeg var glad i han. 

Auda. Hmm.. Som en slags konsekvens av at menn utvikler følelser saktere (og ikke minst har mindre kontakt med følelsene sine), og legger mer i setninger som "jeg er glad i deg" og "jeg elsker deg" er det etter min mening smartest å vente med å fortelle det til etter at han har gjort det først. Urettferdig? Ja. Men altså litt viktig i og med at mange menn får umiddelbar panikkangst og permanent bekymringsrynke i panna når de hører ei jente si det før han selv har sagt det. For all del, det finnes mange kvinner som også får hetta av sånt, men siden jeg har på generaliseringshatten når jeg skriver på denne bloggen så er det altså sånn. De får ofte skyldfølelse og kan i verstefall finne på å si det samme tilbake uten å være helt sikre på om de faktisk mener det og få dertil enda mer dårlig samvittighet og angst etterpå. 

Han ble jo så klart glad for å høre det og mente det samme. Etter det minket kontakten, men vi holder den fortsatt frem til i dag, men det har gått to mnd siden vi sist møtes og han sier han alltid jobber og vil gjerne møte meg snart. Jeg vet han jobber mye, men han kan vel bruke noe tid på meg også? 

Ehm.. To måneder er et ganske tydelig hint om hvor du har han. Jeg er lei meg for å være den som kommer med kjipe nyheter, men: Hvis en mann har nok emosjonell tiltrekning vil han flytte fjell for å møte deg.

Men så skjedde det en hendelse nå nylig, han tok en tur til Oslo og sa på en måte indirekte fra til meg, og sendte melding samme dag som han skulle dra og sa at vi kunne møtes og ta frokost dagen etter. Jeg tekstet han dagen etter og ventet. Fikk aldri svar før på kvelden hvor han sa at mobilen gikk tom før strøm og at han var hjemme - han beklaget ikke og sa liksom ikke at han vil gjøre det opp og lot det ligge nettopp fordi jeg sa det gikk så fint - akkurat da tok han meg for gitt. 

Jeg tror nok han tok deg for gitt lenge før det. Og at han så på deg som en han "gjerne møter for å ha sex med en gang i fremtiden, men ikke har de helt store følelsene for".

Til vanlig når han tekster meg eller snap'er så er det kun om hvor mye han savner meg og at han vil være hos meg. Føler han ikke er emosjonelt tiltrukket av meg, men heller fysisk som dere har nevnt tidligere på bloggen deres. Jeg er veldig forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mye mer enn hva jeg har skrevet her, og jeg vil gjerne få en utfyllende svar fra dere. Og jeg føler han bare bruker meg som en brikke i livet hans, og nettopp fordi han alltid får en bekreftelse på at alt er greit. Jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje?

Au. You lost me at "jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje". Greia med menn er at du egentlig ikke helt kan stole på hva de sier når det kommer til følelser (nå kommer jeg til å få hatmail fra mannlige lesere av bloggen). Jeg er klar over den gamle myten om at kvinner er så kompliserte og menn så enkle og direkte, men problemet er at menn ofte ikke engang selv vet hva de føler. Så istedet for å tvinge han til å si hva han føler så se heller på hva han faktisk gjør. Tar han initiativ til å møtes? Introduserer han deg for vennene sine? Forsøker han å inkludere deg i livet sitt på noen som helst måte? Hvis svaret er nei må han enten utvikle mer emosjonell tiltrekning eller så må du vurdere om du er fornøyd med å kun ha et fysisk forhold med han.

 Og da har han svart at han liker meg veldig godt og har blitt så glad i meg på så kort tid, men ikke er klar for å gå inn i et forhold nå som han må fokusere og gi 100% av seg sjøl. En grunn til at jeg fortsetter å være så snill, og forståelsesfull er fordi jeg vil få han til å like meg. Nå har jeg tatt mindre kontakt og han tar litt initiativ til å spørre om hvordan det går osv.. Men jeg trenger deres råd og hjelp! Hvordan kan jeg forstå meg på han og få han til å like meg, og ikke kroppen min...

At han liker kroppen din er bare en fordel, men utfordringen er jo å få han til å utvikle følelser også. Problemet er at det nesten er umulig for han å utvikle følelser for deg når dere ses så sjeldent. I stedet for å spørre hva han føler ville jeg heller spurt om han kunne tenke seg å komme til Oslo en gang i uka og hvis han insisterer på å fortsette å møtes med to måneders mellomrom så ville jeg ditcha han (dersom du vet med deg selv at du ikke er happy med sånn dere har det).

Kjør debatt i kommentarfeltet!

-Andreas

15 kommentarer:

  1. Hvor lenge må jentene vente at menn skal utvikle følelser? Hvor ofte må vi trefefs at de skal utvikle følelser?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det finnes ingen fasitsvar på dette, men de beste reglene er:
      1) Følg med på om han investerer videre i deg (at han tar det et steg videre hvertfall med jevne mellomrom, inkluderer deg mer og mer i livet sitt), og
      2) 10-dagers"regelen". Møtes dere sjeldnere enn ca. hver tiende dag kan du ikke FORVENTE at han utvikler følelser for deg.

      Slett
  2. Hva vil det si at han investerer i deg?
    La oss si man blir introdusert til nærmeste venner, mor og bror, velger å være med deg enn kompiser, hva betyr det?

    SvarSlett
  3. Hvis han bruker tid, penger eller energi på deg så investerer han i deg. Hvis han involverer deg mer og mer i livet sitt, sånn som å introdusere deg for vennene sine (helst i en setting som ikke er ute på byen), introduserer deg for familie, invitere deg med på aktiviteter som er viktige for han (hvis han driver med idrett f.eks), osv, så investerer han tid, energi, penger og ikke minst følelser i deg. Alt dette er positivt hvis du ønsker å skape en emosjonell tiltrekning hos han. =)

    SvarSlett
  4. Da investerer ikke han jeg har holdt på med i meg. Hva når han sier han ikke vet? Vi har holdt på en god stund. Jeg gir mye, men får ikke igjen så mye. Det virker som han ikke ønsker å få følelser for meg det gjør at jeg får dårlig selvtillit

    SvarSlett
  5. Men hør her :)Jeg er ikke tenåring jente lenger, er voksen dame og har vært gift før. Traff en flott mann og følte at vi fant tonen. Jeg hadde/har ikke så mye erfaring med menn og dating . Etter 6 måneder med håp om å ta forholde et steg videre spurte jeg om hva vi skulle kalle forholdet vårt. Jeg spurte pga jeg følte at alt han sa ikke stemte med hva han gjorde. Han turte ikke å kalle meg kjæreste selv om vi var kjærester, møttes 2 ganger i uken, reiste sammen, gikk på kino, gjorde alt alle kjæreste parene gjør. Han viste oppmerksomhet, ømhet og var romantiker. (Han var egentlig mer kjæreste i handlingene enn ordene) Jeg ønsket mer og han følte at jeg var litt for energisk. Jeg ble skuffet og ga klar ultimatum, hvis vi ikke var kjærester så var det slutt mellom oss. Han ble sjokkert, foreslå å ta pause eller å prøve å bli bare venner en stund. Vi møttes 2 ganger igjen og prøvde å være bare venner men det ikke var lett. Jeg ble sittende med en følelse at han likte meg bare for kroppen min :( Jeg var så irritert at jeg stormet ut av huset hans. Jeg datet andre menn i mellom tiden og ingenting hjalp meg for å glemme han. Etter 5 måneder sendte jeg melding til ham om et treff. Hadde bare lyst å se hvis jeg var litt for rask/energisk å gå fra ham den dagen. Vi gikk på tur, spiste lunsj og pratet. Han sa i en av setningene at .. når vi var kjærester…. Jeg ble veldig overrasket at det tok forferdelig lang tid for ham å innrømme at vi var kjærester og turte si det høyt. Jeg gikk fra ham den dagen med mitt livets største fortvilelse. Han sendte melding dagen etter og takket for dagen, jeg skrevet tilbake og takket for koselig lunsj og ønsket ham god sommer. Jeg ville ikke ta kontakt igjen pga følte at ingenting har forandret seg. Da var det slutt. Jeg datet igjen med andre kjekke menn. Så kom Julaften :) Jeg satt på sofaen og sende melding til venner og slektninger som jeg har glemt å sende Julekort. Sende en god Jul hilsen til han også. Han var på jobb og satt stor pris på at jeg tok kontakt. Vi sendte meldinger til hverandre daglig i Juleferien, så inviterte han meg til middag. Da var vi på an igjen. Jeg var ikke forbered på det og tenkte å ta det rolig med hans tempo. Vi møttes 4 ganger i løpet av 6 uker men jeg hadde en mage følelse at han var litt fjern denne gangen. Siste var vi ute og spiste sammen så ble han stille i 2 uker. Jeg tok kontakt og sende melding om hvordan han hadde det. Han sa veldig kort at han har fått en ny kjæreste. I løpet av 2 uker liksom? Men jeg ble glad på vegne av ham at han har truffet en som han tør å kalle henne kjæreste. Det var en stor hjelp for meg å komme over han også. Jeg begynte date igjen :). Så kom september :)

    SvarSlett
  6. Jeg fikk helt plutselig en melding fra han etter ca. 6 måneder pause og han inviterte meg til middag. Jeg var veldig skeptisk, ventet et døgn å svare. Spurte om hvordan det går med kjæresten hans, han sa at hun var ingen suksess. Spurte hva han vil egentlig. Svaret var klart og tydelig. Han kjedet seg og savnet litt selskap. Ble skeptisk :( og takket nei til invitasjon med høflighet. Etter 9 dager inviterte han meg igjen og takket jeg nei . Men jeg begynte å bli nysgjerrig pga jeg ikke fikk flere meldinger i 3 uker. Så sendte jeg melding til ham og spurte hvordan han hadde det. Han svarte med en gang og inviterte meg igjen. Ba han å ringe meg og vi pratet lenge som to gode venner. 4 dager senere inviterte han meg igjen til middag :) Jeg ringe og spurte direkte om hvis han hadde noe skjult agenda. Han mente at vi kunne ha det koselig som gamle dager. Jeg forklarte han at jeg ønsket en kjæreste, ikke bare en kosevenn osv. Etter en uke fikk jeg dårlig samvittighet og jeg inviterte han til middag, men jeg har skrev ‘kun’ middag :). Men han hadde familie besøk (vet at det stemmer) Etter 2 uker spurte jeg ham om hvis han ville gå på kino (vet ikke om hvis det var smart av meg å gjøre det men men.. ) Han skulle få overnattings besøk av familien seint på kvelden derfor passet det ikke. Men det gikk halv time så sendte han melding til meg og skrev, kom og spis middag med meg nå, de kommer ikke før kl:23:30. Jeg klarte ikke si nei denne gangen. Gikk og spiste middag, kun middag :) det var veldig koselig. Han hadde 2 konsertbilletter for helgen og inviterte meg til konserten Billettene har han fått via jobben og jeg fikk hilse på kollegene hans også (tolker ikke som investering, bare tilfeldigheter) Det var veldig koselig. En uke senere inviterte jeg han til middag og han takket ja. Vi hadde det veldig koselig igjen som gamle dager. Han tok kontakt dagen etterpå, kom på besøk igjen. Han jobber skift, har uvanlige arbeidsdager. Vet at han har vært på jobb siden vi så hverandre sist (4 dager siden) men han ikke tok kontakt. Nå sitter jeg igjen samme dårlige selvfølelsen. Hva driver vi med egentlig? Det var 2 år siden jeg traff han, selv om jeg forklarte ham hva jeg ønsker fra forholdet sitter jeg her uten å forstå hva han ønsker egentlig.Tenker ofte at han ikke er god for meg men han er veldig grei mann, snill og gentleman egentlig og liker ham veldig godt. Hva skal jeg gjøre nå? Dette føles verre enn å være fjortis :(

    SvarSlett
  7. Hei! Jeg har et spørsmål til dere bak bloggen. Bør man ikke ha kontakt med kjæresten sin hver dag? Jeg har datet en mann i noen måneder, og nå er vi blitt kjærester (det var jeg som tok initiativ til "praten", men det ble positivt mottatt). Iblant kan det gå et helt døgn uten at jeg hører noe fra ham. Det gjør meg bekymret, for at han kanskje ikke er like seriøs/interessert som det jeg er.. For bør man ikke ha kontakt med kjæresten sin hver dag? Hva mener dere menn om det?

    SvarSlett
  8. Hei gutter! Ble veldig glad da jeg så dere hadde lagt ut et nytt innlegg, dere er så flinke og jeg har lært mye av dere ! :)
    Jeg har et enkelt spørsmål til dere, setter veldig stor pris på respons :D
    Er en fyr jeg har noen timer sammen med. Han er den typiske kjekkasen, veltrent. Han er likevel ikke "rundbrenneren" da han for det meste er stille. Dette er problemet:
    Han stirrer på meg ganske ofte! Vet ikke om jeg innbiller meg det, men jeg har lagt merke til det og det har foregått i over et år. Han stirrer på meg i gangen, i timene vi har sammen, blikkene våres møtes av og til på bussen også. Det rare er at han ikke flytter blikket når jeg ser tilbake, rett inn i øynene hans. Man får jo ofte en følelse av at noen ser på deg (?) og da må jeg på en måte se tilbake. Blir kleint etter noen sekunder så jeg ser bort. Men han fortsetter å holde blikket. Hvorfor gjør noen gutter sånn? Hersketeknikk? Hva prøver han å oppnå? Klarer på en måte ikke å tenke at han er interessert i meg, da jeg er utenfor hans liga. Tror han er veldig klar over hvor bra han ser ut (legger ut flexe-bilder hele tiden) og jeg er tja.. smålubben og ikke så fint ansikt.

    Ble litt langt, men har lurt på dette lenge nå, hehe :)

    SvarSlett
  9. Hei gutter,
    fikk høre om denne bloggen idag (faktisk fra han dette handler om), og har vært inne og lest både her og på 0330.no. Fant masse bra, men har ikke funnet noe som er lik min nåværende situasjon.

    jeg er blitt småforelsket (betatt egentlig) i en kollega. Vi har ikke jobbet sammen alt for lenge, og i begynnelsen da jeg fikk vite at han har kjæreste (avstandsforhold) tenkte jeg jaja da var det løpet kjørt. Men i det siste har vi fått utrolig bra kontakt og vi flørter ganske mye. Litt over en uke siden endte vi opp me å være med hverandre og prate i 6-7 timer der vi begge åpnet opp til hverandre og hadde skikkelig dype samtaler. Det var mye forlenget øyekontakt og smiling uten å snakke, skikkelig romantisk setting egentlig, og han spanderte middagen. Da vi tok farvel ga han meg en god og forlenget klem. Han holdt meg hardt mens han holdt øyekontakten og jeg følte det var skikkelig god kjemi mellom oss etter den kvelden. Etter det har det vært flørting på jobb og kroppskontakt (type når vi har vært alene for å prate om noe har kneet hans opp mot mitt, og jeg er sikker på at begge er bevviste på at vi tar på hverandre). Jeg er ganske utadvendt og blid, men med en gang jeg blir interessert som nå etter den kvelden, blir jeg super nervøs og overtenker og overanalyserer alt, og bare ødelegger for meg selv. Jeg føler allerede at jeg har begynt å oppføre med rart rundt ham. Jeg overtenker hva jeg skal si og gjøre, og hvordan jeg skal oppføre meg.
    Han har jo kjæreste (selv om de ikke har vært sammen lenge), så hva er det han holder på med? Er han usikker på hva han vil i forholdet sitt? Er han interessert i meg eller er det bare gøy for han å vite at han har draget selv med dame? Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre..! For guds skyld vær så snill å hjelp meg :P

    Mvh
    forelsket og forvirret

    SvarSlett
  10. Hei gutter!

    Jeg husker ikke helt hvor man kunne sende inn spørsmål, så jeg gjør det her, jeg.

    Jeg går rett på sak: Jeg vil gjerne vite hva de viktigste tingene som en jente må gjøre er, når hun holder på med en gutt for å beholde ham og etterhvert bli kjæresten hans!

    Saken er den at jeg har holdt på med et par gutter, uten at det har blitt noe mer. Sist gang var nå i juni, før jeg avsluttet det fordi jeg følte at han ikke kom til/ville bli sammen med meg. Etter bare noen uker begynte han å holde på med en annen, og de er nå sammen. Det er selvsagt ganske vondt for meg, men jeg prøver å gå videre og heller bruke denne tiden på å bli flinkere til å date og bli "kjærestemateriale". Jeg tror nemlig ikke at jeg er det.

    En annen ting jeg også lurer på, og som dere kanskje har noe lurt å si om er, hvorfor er det noen jenter som veldig lett får seg kjæreste (og som nesten aldri er å finne single), mens det for andre (kremt) er kjempevanskelig?

    Hjertelig hilsen "Mari"

    Ps. Er kjempestor fan av både 0330 og Usminket!

    SvarSlett
  11. Jeg trenger hjelp, og det raskt.
    Etter å scrollet og lest litt på denne siden forstår jeg godt jeg er veldig ute å kjører når det gjelder jakten på min store kjærlighet. Jeg havner alltid opp i pulekompis fella, det slår ikke feil. Evolusjonen er laget slik, menn skal formere seg og kvinner skal føde. Det er som å slå av og på en bryter når damer begynner å pule fast på en fyr. Følelser blir det uansett, slik er vi laget. Og der har jeg havnet, igjen. Derfor jeg trenger svar raskt er nemmelig fordi typen er på ferie, og jeg vet han kommer til å ville hookeup når han kommer hjem. Så historien er: Vi er gamle venner som alltid har hatt et godt øye til hverandre, men begge har hatt kjærester så det ble aldri til noe den gangen. Men etter noen års tørke uten kontakt, endte vi opp med å møtes i sommer. Og det var riktig så hyggelig, det innebar alt fra telttur, kajakkturer, gåturer osv. Dette foregikk i en veldig kort periode, siden han på dette tidspunktet ikke bodde her og måtte tilbake til jobb. Problemet er jo en slager, det var ingen kontakt. Hørte nada. Så slik fortsatte det, helt til han plutselig sendte melding for 2 måneder siden. Da var han tilbake i byen og ville møtes. Ja, så du kan jo forstå. Disse møtene har gjerne utviklet seg til å bli kunn på kvelds/natterstid. Men jeg forstår jo at dette ikke fører noen sted. Såå, hjelp. Hvordan kan jeg avslutte dette på en måte som ikke blir sånn typisk drama og kleint. Men som kanskje gjør han mer nysgjerrig på hva mer jeg har å by på?

    SvarSlett
  12. Lars, hvor er du? Mange venter på deg her :)
    Uansett, God Jul og godt nytt år!

    SvarSlett
  13. Hei :)

    Jeg er litt usikker på hvordan man kontakter dere for spørsmål, så jeg kommenterer her i håp om å få svar på noe viktig jeg lurer på!

    Skal ikke skrive et langt innlegg, MEN etter å ha lest hvordan gutter investerer tid i jenta, og at dette har betydning for hvorvidt han bare er fysisk tiltrukket, eller om han blir emosjonelt tiltrukket etter hvert, lurer jeg på hvor mye jenta skal/bør investere i gutten før hun evnt trekker seg ut? (Med ønske om at han etterhvert skal bli emosjonelt tiltrukket og derfor beskytte seg selv for å bli såret av at han kun har fysisk tiltrekning). I frykt for å oppfattes som naiv og/eller håpefull overfor han, må man bare være tålmodig? Ta det i hans tempo?

    Til slutt må jeg si at jeg ble ufattelig glad for at jeg fant dere! Er oppe i en situasjon der jeg kan trenge deres ekspertise ;-)

    Mvh,
    Investeringsjenta

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...