Leserbrev:

Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke. 
Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt.
Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake?? Hilsen knust og forvirra jente

Heisann knust og forvirra jente!

Skjønner godt at dette er vanskelig og kjipt for deg. I og med at denne bloggen bestreber seg på å gi dere jenter den usminkede sannheten om hvordan menn fungerer, uten å pakke det inn i alt for mye bomull, så er det et par ting i brevet ditt vi må snakke om.

Punkt 1: Dere har holdt på i over et år, 2-4 ganger i uken, men har ikke blitt sammen.

Punkt 2: Du har latt han møte moren din, men han har ikke (hvis jeg skal tippe?) latt deg møte sine foreldre.

Punkt 3: Dere ble enige om å "bare være venner", selv om du EGENTLIG ville noe mer (eller?).

Punkt 4: Han har vært åpen på at han møter andre, og du har godtatt det selv om du ikke egentlig er komfortabel med det.

Punkt 5: Han tok "praten" om at han ikke vet hva han vil og at dere ikke bør se hverandre på en stund.

Det som går igjen i stort sett alle punktene er at du har vært alt for dårlig på å være ærlig (både med deg selv og han) på hva du faktisk vil, og at du har vært alt for dårlig til å sette grenser (for deg selv og han). Her har du en regel du kan følge neste gang du møter en fyr du liker:

Tre-måneders-regelen: Hvis man har datet i over tre måneder så er det på tide å finne ut av hva slags relasjon man skal ha.

Før det har gått tre måneder er det lov for begge parter å ombestemme seg, date andre (dersom man ikke har avtalt noe annet), få kalde føtter, nekte å prate, gjøre irrasjonelle og rare ting osv. ETTER tre måneder derimot har man etter min mening litt krav på å få ting avklart og definert. Tre måneder er plenty med tid for å finne ut om den man dater har potensiale for noe mer enn bare casual sex. Det betyr ikke at man MÅ definere ting 100% etter tre måneder, men at man ihvertfall som et minimum bør ha kommunisert hvor man står og hva intensjonen er. Og at man bør avklare om hvor vidt det er greit å date eller å ha sex med andre.

Å holde på i et år som "gode venner" er helt ok dersom BEGGE PARTER faktisk ønsker det. Hvis en av partene (du) egentlig ønsket forhold burde du vært kvinne for din hatt og avsluttet relasjonen før du bare utviklet enda mer følelser. Så klart lettere sagt enn gjort, og selvfølgelig har han også ansvar for å ikke holde på med noen han garantert har merket at egentlig ville noe mer, men i bunn og grunn har du 100% ansvar for dine egne følelser og grenser.

At du har latt han møte moren din er IKKE det samme som at han investerer i deg. Så lenge han ikke har introdusert deg for vennene sine eller familien sin er det et tegn på at han ikke har nok emosjonell tiltrekning til deg og kun møter deg fordi han er seksuelt og fysisk tiltrukket.

Når det gjelder punkt 5, så har han nok dessverre slått opp med deg på verdens feigeste måte: den hvor man ikke tør å si ifra at man ikke har nok følelser og ikke vil ses mer og later som at "det er så mye kaos i livet mitt akkurat nå". Hadde han hatt nok emosjonell tiltrekning for deg skal jeg love at han hadde holdt ut i kaoset sitt. Du har blitt dumpa, han har bare ikke turt å gi deg den usminkede sannheten.

-Andreas 

Vi har fått leserbrev:

Hei! 
Jeg begynte å lese på siden deres for en uke siden. Og jeg har vel egentlig blitt litt oppslukt av den. 

For 4 måneder siden så fikk jeg meg jobb på en bensin stasjon. Første personen jeg ble kjent med virket så koselig. Han hadde verdens nydeligste øyne, og smilet hans gjorde meg roligere. Jeg var  veldig nervøs i begynnelsen siden det var ny jobb og sånn. Etterhvert så begynte jeg og han og dra på fisketurer, vi så på film og han kom og besøkte meg flere ganger i uka. Kjemien mellom oss var helt utrolig. Jeg kjente at det var litt sommerfugler i magen min for første gang på flere år.

En kveld var han i et bryllup og ble veldig full. Da ringte han meg og kalte meg for jenta si, og han savnet meg og jeg var engelen hans. Men etter det så snakket vi ikke så mye, jeg tror han ble veldig flau. Og etter 3 måneder på bensinstasjonen så sluttet jeg. Vi mistet kontakten. Men ca en måned etter sende han meg melding, og ville finne på noe. Vi ble enige om at jeg skulle komme å se på den nye leiligheten hans. Så dagen etter dro jeg dit. Vi snakket lenge om alt mulig. Og ENDELIG kyssa vi. Jeg sov over den natten, og kom tilbake og sov over 2 netter senere.

Han er 14 år eldre enn meg, og har en sønn på 4 år. Og han har guttungen annenhver uke. Så nå som han har guttungen får vi ikke vært så mye sammen, men jeg har vært på besøk og hilst på han. Guttungen er superherlig! Jeg ble helt forelska i han. Men jeg tenkte på det dere har sagt om at gutter investerer i jenter når de er forelsket. Altså, vi har ikke holdt på lenger enn en uke, men jeg føler at det er jeg som tar kontakten, det er jeg som spør om han vil ha besøk. Han sender meg melding etter at jeg har vært der og sier at han hadde det koselig. Og når jeg får nattamelding så sier han at han skal drømme om meg. Så han må jo like meg litt. Men jeg bare lurer på hvordan tegn jeg kan se etter for å vite om han liker meg godt nok til at han vil at det skal bli noe seriøst. For jeg liker han kjempe godt og er kjemperedd for å bli såret. 

Hvordan går jeg frem herifra? :/

Hilsen forvirra jente

Heisann forvirra jente!

Skjønner godt at du er redd for å bli såret, og at du synes det er kjipt at det er du som tar mest initiativ til å møtes. Når man er forelska har man jo lyst til å møte den man er forelska i mest mulig, og sånn må det jo fungere for gutter også, ikkesant? Så hvorfor tar han ikke mer initiativ hvis han virkelig er forelska i deg?

Vel, det er heldigvis/dessverre ikke fullt så enkelt. Menn vet stort sett om de er fysisk tiltrukket i løpet av det første millisekundet de ser jenta. Men det er ikke det samme som at de ønsker å investere følelser i henne. Det vi i Gode Vibber-metoden kaller for emosjonell tiltrekning er en forutsetning for om en mann ønsker noe mer enn bare et fysisk forhold. For menn er det flere ting som må være på plass før han både kan tillate seg selv å utvikle følelser og før han faktisk har mulighet til å utvikle følelser. En av disse forutsetningene er at han får muligheten til å savne jenta i blant og at han får tid til å kjenne på at han savner henne. I motsetning til mange kvinner er ikke menn alltid like flinke til å vite hva de faktisk føler. En tommelfingerregel er derfor at du bør forsøke å ikke ta mer kontakt enn det han gjør. Legg deg ca. på 50/50 (eventuelt bittelitt mindre). Så lenge dere ikke møtes sjeldnere enn en gang i uka gjør det ingenting om dere ikke har kontakt hver dag. Og så lenge han gradvis investerer mer og mer i deg (introduserer deg for kompiser, familiemedlemmer osv) trenger du heller ikke bekymre deg for om han er interessert i deg eller ikke. Så lenge det går fremover kan du bare slappe av og nyte forelskelsen.

-Andreas

Vi har fått et leserbrev, og denne gangen tenkte jeg å svare på brevet forløpende istedet for å skrive alt til slutt sånn jeg pleier:

Hei, jeg har blitt stormforelsket i en gutt. Da jeg møtte han for første gang fikk vi en bra tone og jeg følte kjemien. Samme kveld dro vi ut på klubb, og drakk oss drita. For min del virket han veldig fin, så og si ikke brisen. Mens jeg derimot ble så hyper og gira. Hadde lyst til å kose med han osv, men jeg ville vise han at jeg er en ordentlig jente og ikke gjør sånt allerede første dagen man har møtt hverandre, men jeg tok visst feil av han. 

Stopp en halv. Du tok feil av han? Altså du trodde at han var "en sånn som liker å vente" men oppdaget at han var "en sånn som liker at ting skjer fort"? Problemet er at de fleste gutter er åpne for begge deler, men med det vi tror er forskjellige typer jenter. Mange menn vil forsøke å få ting til å skje fort, spesielt hvis vi i utgangspunktet ikke først og fremst er på utkikk etter et forhold. Min påstand er samtidig at de fleste menn emosjonelt sett setter pris på at ting går sakte slik at vi rekker å utvikle litt følelser før ting blir fysisk. 

For han tok initiativ til å kysse meg foran alle, midt på dansegulvet. Og slik fortsetter vi, alle rundt han spurte hvem jeg var og da kalte han meg for "snuppa mi" og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det, men tok det positivt. Da kvelden var over, fulgte han meg hjem igjen til venninna mi og han hadde lyst til bli over, så da fikk han det. 

Epp epp epp... "Han hadde lyst til å bli over, så da fikk han det"? Her er vi inne på noe viktig. Nemlig hva DU har lyst til. Hvis du egentlig har lyst til å ta ting rolig så er det litt viktig at du bestemmer deg for det på forhånd og holder deg til den planen. Hvis du derimot har lyst til å ha sex med han og er fornøyd med at det kanskje ikke blir noe mer enn bare det så er det jo ikke noe å tenke på, men hvis du er klar over at menn generelt sett utvikler følelser saktere enn kvinner og at sex i seg selv kan gjøre at han mister følelser for deg (jeg skal forklare dette i neste avsnitt) så kan det hende at du ønsker å vente litt.

Vi sovnet ikke før etter lenge fordi han ville ha sex med meg, og jeg sa nei. Men så fikk han snakket slik at det endte opp med at vi gjorde det. Jeg angret ikke, i og med at han var veldig kjærlig og kosete med meg dagen etter og oppførte seg helt normalt akkurat som da han møtte meg kvelden før. 

Hvis du på forhånd har bestemt deg for å ikke ha sex, er det best om du også passer på å ikke havne i en setting hvor du blir nødt til å avvise han. Og hvis du har lyst til å være sikker på at han utvikler følelser for deg kan det være smart å la han bli ordentlig kjent med deg før dere har sex. Pseudo-vitenskapelig-mini-biologi-foredrag: Når vi mennesker liker en annen person skiller hjernen ut et hormon som heter oxytocin som blant annet gjør at vi får mer empati for og ønsker å være nær den personen. Umiddelbart etter at menn får ejakulasjon begynner imidlertid hjernen å skille ut et hormon som heter prolaktin. Dette hormonet gjør (i tillegg til at man blir søvnig) at man får mindre interesse for partneren! Med andre ord er det viktig at nivået av oxytocin allerede er så høyt at den knekken i tiltrekning han føler ikke blir utslagsgivende. Kvinner har naturlig mer oxytocin enn menn og får som en naturlig konsekvens lettere empati for nye mennesker enn menn. Testosteron motvirker også effekten av oxytocin, så har du funnet deg en mannemann er det kanskje ekstra viktig å ta ting rolig. 

I eksperimenter med både aper og rotter har man sett at hannen umiddelbart mister lysten på sex etter å ha kommet, helt til en ny hunn blir introdusert. Da blir han plutselig våken igjen og klar for ny runde. Denne effekten kalles for "Coolidge-effekten", etter en gammel vits om president Coolidge som var på en hønsefarm sammen med kona. Når bonden forteller at hanen har sex flere hundre ganger om dagen utbryter fru Coolidge tørt: "Fortell det til mannen min". Presidenten spør bonden om hanen har sex med samme høne hver gang, og når bonden svarer nei sier Coolidge "Fortell det til kona mi". 

Det var en lang digresjon, tilbake til leserbrevet: 

Etter den kvelden gikk det to uker hvor vi snakket mye, snap'et og ringte hverandre en gang eller noe, og den tredje uken ville han ha meg over og da skulle jeg være hos han i 4 dager. Vi hadde det kjempekoselig, og koste oss! Han kjøpte alt og gjorde alt og i tillegg hadde vi mye sex, og jeg likte det samtidig som jeg ble forelsket og kjempeglad i han. Da jeg var på vei hjemover tekstet jeg han at jeg koste meg veldig og så frem til neste møte og at jeg var glad i han. 

Auda. Hmm.. Som en slags konsekvens av at menn utvikler følelser saktere (og ikke minst har mindre kontakt med følelsene sine), og legger mer i setninger som "jeg er glad i deg" og "jeg elsker deg" er det etter min mening smartest å vente med å fortelle det til etter at han har gjort det først. Urettferdig? Ja. Men altså litt viktig i og med at mange menn får umiddelbar panikkangst og permanent bekymringsrynke i panna når de hører ei jente si det før han selv har sagt det. For all del, det finnes mange kvinner som også får hetta av sånt, men siden jeg har på generaliseringshatten når jeg skriver på denne bloggen så er det altså sånn. De får ofte skyldfølelse og kan i verstefall finne på å si det samme tilbake uten å være helt sikre på om de faktisk mener det og få dertil enda mer dårlig samvittighet og angst etterpå. 

Han ble jo så klart glad for å høre det og mente det samme. Etter det minket kontakten, men vi holder den fortsatt frem til i dag, men det har gått to mnd siden vi sist møtes og han sier han alltid jobber og vil gjerne møte meg snart. Jeg vet han jobber mye, men han kan vel bruke noe tid på meg også? 

Ehm.. To måneder er et ganske tydelig hint om hvor du har han. Jeg er lei meg for å være den som kommer med kjipe nyheter, men: Hvis en mann har nok emosjonell tiltrekning vil han flytte fjell for å møte deg.

Men så skjedde det en hendelse nå nylig, han tok en tur til Oslo og sa på en måte indirekte fra til meg, og sendte melding samme dag som han skulle dra og sa at vi kunne møtes og ta frokost dagen etter. Jeg tekstet han dagen etter og ventet. Fikk aldri svar før på kvelden hvor han sa at mobilen gikk tom før strøm og at han var hjemme - han beklaget ikke og sa liksom ikke at han vil gjøre det opp og lot det ligge nettopp fordi jeg sa det gikk så fint - akkurat da tok han meg for gitt. 

Jeg tror nok han tok deg for gitt lenge før det. Og at han så på deg som en han "gjerne møter for å ha sex med en gang i fremtiden, men ikke har de helt store følelsene for".

Til vanlig når han tekster meg eller snap'er så er det kun om hvor mye han savner meg og at han vil være hos meg. Føler han ikke er emosjonelt tiltrukket av meg, men heller fysisk som dere har nevnt tidligere på bloggen deres. Jeg er veldig forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mye mer enn hva jeg har skrevet her, og jeg vil gjerne få en utfyllende svar fra dere. Og jeg føler han bare bruker meg som en brikke i livet hans, og nettopp fordi han alltid får en bekreftelse på at alt er greit. Jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje?

Au. You lost me at "jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje". Greia med menn er at du egentlig ikke helt kan stole på hva de sier når det kommer til følelser (nå kommer jeg til å få hatmail fra mannlige lesere av bloggen). Jeg er klar over den gamle myten om at kvinner er så kompliserte og menn så enkle og direkte, men problemet er at menn ofte ikke engang selv vet hva de føler. Så istedet for å tvinge han til å si hva han føler så se heller på hva han faktisk gjør. Tar han initiativ til å møtes? Introduserer han deg for vennene sine? Forsøker han å inkludere deg i livet sitt på noen som helst måte? Hvis svaret er nei må han enten utvikle mer emosjonell tiltrekning eller så må du vurdere om du er fornøyd med å kun ha et fysisk forhold med han.

 Og da har han svart at han liker meg veldig godt og har blitt så glad i meg på så kort tid, men ikke er klar for å gå inn i et forhold nå som han må fokusere og gi 100% av seg sjøl. En grunn til at jeg fortsetter å være så snill, og forståelsesfull er fordi jeg vil få han til å like meg. Nå har jeg tatt mindre kontakt og han tar litt initiativ til å spørre om hvordan det går osv.. Men jeg trenger deres råd og hjelp! Hvordan kan jeg forstå meg på han og få han til å like meg, og ikke kroppen min...

At han liker kroppen din er bare en fordel, men utfordringen er jo å få han til å utvikle følelser også. Problemet er at det nesten er umulig for han å utvikle følelser for deg når dere ses så sjeldent. I stedet for å spørre hva han føler ville jeg heller spurt om han kunne tenke seg å komme til Oslo en gang i uka og hvis han insisterer på å fortsette å møtes med to måneders mellomrom så ville jeg ditcha han (dersom du vet med deg selv at du ikke er happy med sånn dere har det).

Kjør debatt i kommentarfeltet!

-Andreas

Leserbrev:

Heisann.

Jeg datet en gutt i 1 og 1/2 mnd. Alt var bare fryd i starten, og så ble han mer tilbakeholden de 3 siste ukene. Men når vi først møttes var det alltid koselig. Allikevel hadde jeg jo gått fra en visshet om at han likte meg godt, til total usikkerhet. Det var så miksa signaler; han tok kontakt og var flørtende fra dag 1, tok meg med til vennene, snakket om småting vi skulle gjøre frem i tid (middager, kino etc.). Men så var det dette med at flørtingen avtok etter noen uker, det kunne f.eks gå over en uke før jeg hørte noe.

Så til slutt etter alle vellykkede dater, med usikkerheten i bunn, bestemte jeg meg for å ringe han en dag og spørre rett ut hva jeg lurte på: Om han ville fortsette å treffes eller ikke, fordi han ga nemlig signaler om begge deler? Han svarte at det ville han, men også om vi heller kunne sees og snakke om det fordi han var litt opptatt der og da. Når den avtalte dagen kom, fikk jeg en ganske hyggelig sms om at noe var kommet i veien, og om vi derfor kunne sees en annen dag snart istedenfor. Det skjedde aldri, jeg hørte ikke mer fra han igjen. Til og med når jeg etter en lang uke uttrykte min skuffelse pr sms, i håp om at han skulle ta det som en sjanse for å si noe, hørte jeg ingenting. Jeg gjorde det jo så enkelt for ham på tlf; ja eller nei?

Hva er det som gjør at en gutt, som tilsynelatende liker deg, kan finne på å stikke uten noen som helst forklaring? Man blir sittende igjen med spm som: Var det en annen? Han var ikke interessert nok? Han er for feig? Han er konfliktsky? Han brydde seg aldri? Listen med spørsmål er lang! Og det verste med å ikke høre den "brutale" sannheten, er at det faktisk er verre å takle uvissheten, fordi det blir som et sviende åpent sår. Tommel opp for closure!

Heisann jente som (forståelig nok) er totalt forvirret over en gutts rare oppførsel!

Jeg er ikke tankeleser, og jeg kjenner jo ikke gutten det gjelder personlig, så jeg kan egentlig ikke gi et sikkert svar på hva som skjedde med akkurat denne fyren, jeg kan bare gi noen hint om hva som KAN ha skjedd, og hva som KAN ha vært motivene hans.

Hva er det vi med sikkerhet kan konkludere? Jo, vi kan være sikre på at han:

Ikke var nok emosjonelt tiltrukket og investert i deg når dere datet til at han ønsket å treffes ofte nok til å utvikle MER følelser i deg.

Menn utvikler gjerne emosjonell tiltrekning litt saktere enn det kvinner gjør, og dersom han samtidig føler at han allerede har investert (aktivt vist at han er seriøs) mer enn det han føler han kan stå inne for (kan "backe opp" med følelser), vil han før eller senere kunne få skyldfølelse, begynne å trekke seg unna, og i verstefall; fordufte.

Det er vanskelig å si hva som konkret gjorde at han følte at han hadde involvert seg mer enn det han hadde emosjonell tiltrekning til. Det kan være han syntes at du virket for ivrig for fort, at han sa eller gjorde ting han angret på i etterkant (når han var alene og kjente etter hva han egentlig følte), eller at han rett og slett var på et modningsnivå hvor han ikke så på forhold som en reell mulighet.

Hvis jeg skal tippe, så var det altså neppe en annen jente med i bildet, han var høyst sannsynlig interessert men ikke emosjonelt tiltrukket nok, litt feig som bare unngikk deg istedet for å være ærlig, definitivt konfliktsky, han brydde seg såpass at han var redd for å såre deg, og løpet er høyst sannsynlig kjørt, ihvertfall nok til at det er lettere for deg å heller møte en ny fyr og forsøke på nytt.

Kort sagt: Han manglet emosjonell tiltrekning, og kviet seg for å fortelle det.

-Andreas

PS: Hvis du ikke har lastet ned lydboken vår Fra Flørt Til Fantastisk Forhold enda, kan du lytte til en smakebit her:

03 Menn lever i en fantasiverden.mp3

Og DER er endelig mp3ene som Lars og jeg har laget ute og klare for nedlasting!

Sjekk ut hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn ved å gå inn på fantastiskforhold.no/mp3.html

-Andreas

 

Om nøyaktig en uke, 14. mai, lanserer vi (dvs jeg og Lars) vårt splitter nye bidrag til å gjøre verden litt lettere å forholde seg til for dere jenter. Som kommentarfeltene på denne bloggen og innboksene på mailene våre viser så er gutteproblematikk en stor del av dere jenters hverdag.

Hvorfor svarer han ikke? Hva betyr det når han sier han føler seg fanget? Er det i det hele tatt håp når han sier han ønsker å ta ting sakte? Hvor sakte er for sakte? Er vi sammen når vi møtes ofte og han kysser meg foran kompisene sine? Hva er det egentlig gutter liker? Hvordan sjekker man opp en gutt? Hvorfor har han så store problemer med å ta det neste steget? Føler han at jeg maser hvis jeg tar initiativ til å møtes?

...And the list goes on...

MEN! Om få dager vil du bli det nye orakelet i vennegjengen med svaret på alle spørsmålene venninnene dine har. Den 14. mai vil du kunne laste ned hele 22 mp3er du kan spille av rett fra telefonen eller laptopen din og få svaret på det alle jenter har grublet på siden tidenes morgen: Hva er det som gjør at gutter utvikler følelser for jenter? For det er åpenbart at det ikke bare handler om det rent fysiske.

At han synes du er fysisk tiltrekkende er en forutsetning for at han skal ha lyst på deg i det hele tatt, men for at han skal ønske å SATSE på deg er du nødt til å trigge noen litt kompliserte følelser i mellomgulvet hans. Altså et godt stykke OVER beltestedet. Han må rett og slett få det vi kaller EMOSJONELL tiltrekning.

Vi har coachet menn i å møte kvinner siden 2006, og vi begynte etterhvert å se noen klare mønstre i hvordan menn utviklet følelser for kvinner. Vi gjorde derfor et tonn av research i både faglitteratur, selvhjelpslitteratur, vår egen og andres erfaring og holdt en haug med intervjuer. Resultatet av den researchen resulterte i et eget kurs, og erfaringen vi har hatt med å holde kurset har igjen resultert i at vi nå har komprimert ned det aller viktigste til litt over en time med hardpakket informasjon om hva som foregår på innsiden av hodet til oss menn når vi møter noen vi liker.

Det er ikke sikkert du vil like alt du lærer, vi holder nemlig ingenting igjen. Men for å være helt ærlig tror jeg mye vil være veldig oppklarende og på mange måter en lettelse å vite, fordi det er ting det går an å forholde seg til, i motsetning til abstrakte ting som "Jeg trenger å finne ut hva jeg vil", "Jeg trives ikke i forhold", "Kan vi ikke bare fortsette sånn vi har det?", eller i verste fall at han lukker seg helt og nekter å prate om det.

Den 14. mai vil du få både en forklaring på hvordan menn tenker, hvordan de utvikler følelser, hva som skal til for at de stortrives med deg, og hva som skal til for at de ikke bare ønsker forhold men faktisk blir "avhengige" av å være sammen med deg. Du vil også få en innføring i hvilke 5 mentale innstillinger som automatisk gjør deg mer attraktiv og som gjør at menn bokstavelig talt krangler om å kapre deg.

Vi gleder oss villt til å høre responsen fra dere, for dette er noe vi har jobbet hardt og lenge med.

14. mai. Mark the date.

-Andreas

Leserinnlegg med uimotståelig smiger i ingressen:

Hallo ekstremt erfarne og kunnskapsrike Andreas. Jeg trenger jordnære og enkelt forklart svar på hvordan jeg kan sjekke opp gutter riktig (taaa-daaa). 

Jeg er ei jente på 25 år. Er singel nå, men har selvfølgelig ex-kjærester jeg også, med varierte lengder på forholdene. Uansett. Jeg har lest MASSE på usminket og 0330 den siste tiden, og har med skrekkblandet fryd innsett (!!) at jeg overhode ikke er god til å bli sjekket opp, eller være den som sjekker opp. De gangene jeg blir sjekket opp, oppfatter jeg det sjeldent, bortsett fra cheesy sjekketriks på byen som er litt for enkelt å gjennomskue :). Har mange kompiser, og tror jeg er en enkel person å komme i kontakt med. Problemet mitt med det er at jeg ofte havner i en slik "er vi kompiser, eller er han interessert i noe mer" situasjon.

Så kommer mitt nåværende problem. Har møtt en dupersuperluper (haha, neida), men har møtt en mann som jeg finner veldig interessant, og som jeg er særs nysgjerrig på. Vi møttes via felles bekjente på fest. Han tok kontakt i ettertid, og inviterte meg med på tur. Turen var veldig hyggelig, og endte med en kaffeskvett i tillegg. Vi har en utrolig god kjemi (i følge meg selv selvfølgelig), og føler han på mange måter kan være "the one at the moment". Tøyser og tuller og bare har det gøy. Har pratet daglig via sms og andre sosiale midler, og han ringer ofte på fylla for å slå an en prat. 

MEN (selvfølgelig et men), så er jeg så usikker på om han liker meg som venn, eller om han også er nysgjerrig på om det kan være noe mer. Fordi han har mange venninner, og det inntrykket jeg har fått av han til nå, så er han en stor flørtepus. Vet jeg bare har kjent han i 3 uker. Hvordan gå frem uten å gjøre alle feil som jeg har gjort i fortiden? For eksempel kan jeg fort finne på å skrive melding ofte (det har jeg sluttet med, og venter til de tar kontakt). Jeg kan virke veldig flørtete i min væremåte, og er redd det skremmer mange av det motsatte kjønn. Uansett, jeg tror det jeg prøver å komme frem til her, er hvordan gå fra å være "kompis" til eventuelt noe mer? Ser det er mange oppskifter på hvordan gutter skal være og opptre, men vi jenter skal vise tilgjengelighet, men ikke virke FOR interessert. Men er det noe jeg kan gjøre for å bli mer .. "attraktiv" hos det motsatte kjønn? Vet ikke om du oppfattet det jeg lurte på, men er litt vanskelig å få tanker ned på tastaturet av og til.

Anywho; Håper virkelig på svar. Det hadde kommet meg til stor nytte :-) 

Heisann! Sånn jeg tolker det du skriver så lurer du på om det er noe du aktivt kan gjøre for å:

a) Øke tiltrekningen han føler til deg
b) Få ting til å skje i riktig retning

Vel, svaret er ja på begge. Jeg skal gi deg råd rundt begge deler, selv om dette er stooore felt som vi vanligvis bruker to dager på å forklare. Hva som får menn til å føle fysisk og emosjonell tiltrekning, og hva som får menn til å investere tid, energi og følelser i ei jente er jo det hele jentekurset vårt handler om.

For å svare på det siste først: Har en mann nok emosjonell tiltrekning vil han alltid (om enn på rare og klønete måter) forsøke å ta ting i en retning hvor han har mer kontroll på situasjonen. For mange menn vil det si forhold, men en del (som kanskje har dårlige erfaringer med forhold) kan det bety alt mulig rart. Selv om menn gjerne ikke viser følelser like lett som mange kvinner gjør, så er det like mye kaos på innsiden av hodet og like viktig å beskytte seg selv mot kjipe følelser. Derfor vil mange menn ha det ekstremt lite travelt med å utvikle følelsene sine mer enn det de føler de kan kontrollere. Og her kommer svaret på spørsmålet ditt inn: Du kan aktivt få ting til å skje i riktig retning ved å "rydde veien" i den retningen du vil. Ved å vise at du er åpen for at ting kan skje i den retningen og at det er trygt for han å forsøke å ta deg med i den retningen. Det forutsetter bare en veldig viktig detalj: At du faktisk vet hvilken retning du ønsker at ting skal gå i. Mange jenter har en litt sånn "Jeg vil bare det han vil jeg..!"-holdning til hva de faktisk ønsker med bra gutter de møter. Problemet er at da risikerer man å ende opp hvor som helst. Det er mye bedre om du på forhånd bestemmer deg for hvilken retning du ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å rushe) og hvilke retninger du absolutt ikke ønsker at ting skal utvikle seg i (uten å klandre eller pålegge han meninger eller intensjoner han ikke nødvendigvis har). La oss for eksempel si at du ønsker at, dersom dere fremdeles liker trynet på hverandre etter tre måneder, skal bli kjærester. Bør du da formidle det direkte? I et perfekt univers; ja. I et univers hvor menn ikke er like mye i kontakt med følelsene sine og derfor trenger litt tid til å kjenne etter og bli sikre på at de er emosjonelt tiltrukket før de klarer å forplikte seg; nei. Det du imidlertid kan gjøre er å "rydde veien" for han, slik at han, når han er klar for det, lettere kan gå i den retningen. Du kan for eksempel si: "Vet du hva, hvis jeg har samme inntrykk og følelser for deg om noen måneder som jeg har nå og du hadde spurt meg om jeg ville satse seriøst så tror jeg faktisk at jeg ville sagt ja". Ikke en setning jeg anbefaler på første date, men absolutt noe man kan si når man har holdt på en stund for å si ifra at han ikke trenger å være redd for å ta ting i den retningen. Men det forutsetter altså at han har nok emosjonell tiltrekning til å kunne ta steget. Du har nemlig ikke lyst til at han tar større steg enn det han føler han kan rettferdiggjøre med følelser for deg. Det har nemlig en stygg tendens til å backfire. Så det bringer oss over til det første spørsmålet ditt:

Hva skaper tiltrekning hos menn, og hva kan du aktivt gjøre for å øke det? Jeg og Lars har faktisk vært i studioet vårt og tatt opp over en time med detaljert forklaring på hvordan mannlig tiltrekning fungerer, og kommer til å legge det ut for salg i form av mp3er på hjemmesidene våre om ikke alt for lenge, men du skal få den destillerte og konsentrerte kortversjonen her, ok? På mange måter kan man si at den fysiske tiltrekningen (hvordan du ser ut og hvor tiltrukket han er av deg umiddelbart) er en FORUTSETNING for at han kan føle emosjonell tiltrekning. Hvis han ønsker å møte deg flere ganger over tid er det et ganske sikkert tegn på at han er fysisk tiltrukket og dermed er ÅPEN for å utvikle følelser. Emosjonell tiltrekning er litt mer komplisert da det består av flere komponenter, men jeg kan forklare et par av de viktigste: Hvor "ettertraktet" han tror du er generelt gjennom hvor komfortabel du er med å flørte med han, hvor gode følelser han føler når dere er sammen, og hvor sterk tillit han har til deg. Han må føle at du liker han fordi han "klarte å imponere deg" og ikke bare fordi han er hannkjønn og kjekk. Siden du ba om konkrete og anvendelige råd, skal jeg gi deg en hjemmelekse du kan teste ut neste gang dere er sammen: I løpet av samtalen, spør: "Hva er du mest stolt av?". Legg merke til hvordan han lyser opp, og legg merke til hvordan han endrer seg i kroppsspråk etterpå.

-Andreas

Leserbrev:

Hei!

Kjempe bra og nyttig blogg!

Jeg og ekskjæresten min slo opp for ca. 11 mnd siden, etter å ha vært sammen i noen år. Vi blei enig om bruddet fordi han ikke ville ha unger men det ville jeg. Vi ble også enige om at vi skulle fortsette å ha kontakt og være venner. Vi har fortsatt mye kontakt og det er helst han som tar kontakt. Han sender ofte meldinger til meg om fjas og mas, og siden jeg fortsatt har følelser for han så svarer jeg. I snitt tror jeg at han sender melding annenhver dag. Men han sender aldri melding når han drikker og han spør aldri om vi skal ha sex. Vi møtes ca. annenhver uke, men da for å spise middag sammen eller gå tur. Han har også kjøpt gaver til meg, uten at det er en anledning for det.

Jeg skjønner ikke hva han er ute etter! Jeg har fortsatt masse følelser for han, og all denne kontakten gjør meg forvirret og det gir meg forhåpninger om at vi skal bli sammen igjen, og så blir jeg skuffet når det ikke skjer noe. Kan dere hjelpe meg? Hva mener han med denne kontakten? Vil han bli sammen igjen? Vil han bare holde meg varm? Eller vil han faktisk bare være venner? Og bør jeg si til han hva all denne kontakten gjør med meg?

På forhånd takk for hjelpen! 

Hilsen forvirret jente

Heisann!

Hva intensjonen hans er er veldig vanskelig å si. Antageligvis har han ingen konkret intensjon overhodet, det er ihvertfall min mistanke. Som du skriver, bruddet mellom dere kommer av en logisk og praktisk årsak, dere hadde forskjellig syn på et veldig viktig emne; det å få barn sammen. Behovene deres var så fundamentalt forskjellige at til tross for den gjensidige tiltrekningen som holder dere godt sammen kunne dere ikke fortsette et sunt og trygt forhold for begge parter. Når den ene parten har et behov for å danne familie, og den andre ikke, så er det ofte en god grunn til å gå hver sin vei. Derimot så endrer det ikke den emosjonelle tiltrekningen man har for hverandre. Sterk gjensidig tiltrekning er viktig for å ha et solid forhold, mens kommunikasjon og forståelse av hverandres behov er viktig for et sunt og trygt forhold. Siden du ville ha barn hadde du behov for å ta forholdet et skritt videre, mens han antageligvis hadde det fint slik som ting var og enda har de følelsene som han hadde der dere slapp. Jeg tror han nå rett og slett handler ut i fra følelsene sine, og ikke fra en konkret intensjon. Han VET på et logisk nivå at dere har forskjellige behov og ønsker, men på et emosjonelt nivå er han fortsatt dedikert til deg.

Det viktigste spørsmålet å stille her er "hva vil JEG?" Hvis det å få barn snart er viktig for deg, og det ikke er noe for han, er dessverre den brutale realiteten at dere ikke har noen fremtid sammen slik ting står nå. Hvis du frykter å bli såret fra all denne kontakten og interessen fra han sin side, samtidig som du ønsker å fortsatt være venner, tror jeg den beste løsningen helt enkelt er å møtes sjeldnere. Si ifra til han at du vil fortsette vennskapet, men at dere burde ha kontakt sjeldnere, ihvertfall frem til den største interessen fra han sin side ser ut til å ha dempet seg (å møtes sjeldnere enn hver tiende dag er en god veiledende regel). Han vil ikke fortsette å ha like sterke følelser for deg når han ikke har mulighet til å investere mer i deg, og siden han ikke får møtt deg like ofte.

Det er rett og slett et spørsmål om grensesetting fra din side. Du må finne ut hva det er du selv ønsker, hva du tror er best for deg selv nå, og så gå helt inn for det. Uten grenser å forholde seg til kan du ikke forvente at eksen din vet hva som er greit og hva som ikke er greit, og da heller ikke vite hva som sårer deg og ikke sårer deg.

- Lars

PS: Vi har fått overveldende mange spørsmål på mail og i kommentarfeltene siden bloggen startet, for det meste laaaange mails med mye personlig historier som krever en god del innsats for å svare på skal det være forsvarlig innhold, og dessverre har vi ikke mulighet til å ta tak i alle sammen. 0330.no er ment å være en forsmak og tips på hva vi kan og tilbyr gjennom Gode Vibber samt et lite bidrag til samfunnet om våre holdninger og meninger rundt sjekking, dating, forhold og kjærlighet. Skulle man ha behov for å få en god personlig oppfølging for ens egen situasjon anbefales det å sjekke ut godevibber.no for å finne en tjeneste eller produkt som passer akkurat DEG. Vi tilbyr også personlig coaching gjennom fantastiskforhold.no og da har vi mulighet til å gå i dybden og jobbe mer konkret.
PPS: Om ikke så lenge lanserer vi noe nytt for dere jenter, så følg med på bloggen!

Fra kommentarfeltet:

Jeg og kjæresten har vært sammen i over ett år nå. Vi har bodd sammen i sikkert 9 mnd. Akkurat nå for tiden har vi det bra sammen, det er ikke mye som står i veien. Så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg gidder å skrive om dette nå, etter så lang tid.. Men jeg er vel bare veldig redd og sviktet helt innerst inne i meg.

I hvert fall, rett før vi skulle flytte sammen, fant jeg mange samtaler mellom han og en god venninne av han (også en venninne av meg). Han hadde nemlig hatt følelser for henne lenge før meg, noe jeg visste fra før. Men på de samtalene jeg så beskrev han sine følelser for henne som han hadde fått TILBAKE, og fortalte hvor lyst han hadde på henne osv. Tidligere hadde han flørtet med henne og prøvd å fått henne til å komme hjem til seg.. Hun har på en måte alltid sett på han som bare en kompis, noe som hun også bekreftet til meg. Jeg tror hun bare elsket den oppmerksomheten og bekreftelsen hun fikk fra kjæresten min om at han fortsatt likte henne. Noe jeg virkelig syns er KVALMT! Hun skrev på en måte som verken sa ja eller nei. Jeg tror at hvis hun hadde sagt i fra tydelig nok, så hadde han stoppet..

Med en gang jeg fant ut av dette ringte jeg kjæresten min og sa at jeg hadde sett alt, mens jeg selvfølgelig knakk sammen. Han reagerte først med å nekte, men han innrømte det nesten med en gang og beklaget seg og sa at det var meg han elsket.
Jeg, så godtroende jeg var, gikk på den med en eneste gang! Og flyttet inn med han en uke etter dette skjedde. Jeg sa tydelig ifra om at han ikke fikk holde på sånn mer om han skulle ha meg, og han lovte å være åpen og ærlig. Nå har det snart gått et år siden dette helvetet skjedde meg, og han har ikke gjort noe mer galt. Men hvorfor sitter dette så fast i meg da? Jeg er så lei av å bekymre meg over noe jeg ikke trenger å tenke på mer! Han har til og med kuttet kontakten med henne, for min skyld. Og hun aksepterte det, uten noe mer styr over det. Selv om de var gode venner. Dette sier vel litt om hva de ofret også mener jeg. Det har blitt bedre etter de ble enige om dette. Men likevel blir jeg mint på om dette stadig vekk, av alt og ingenting!

Jeg vet han har glemt henne nå, men jeg får de ekle minnene opp i hodet ofte, som om det skjedde i går...!

Og hva tror dere om henne? Hvorfor i all verden lot hun han bare få holde på? Hadde jeg vært henne med tanke på at han var en god venn for henne, og at jeg var en venn, så hadde jeg kommet til å vært bestemt til han med en gang i det minste! Hva er det som feiler enkelte jenter? Tror problemet mitt er at jeg ikke skjønner henne og den handlingen hun gjorde.. Hva tror dere hun ville?
Dere forstår dere vel ikke så mye på jenter? Noe jeg kan skjønne veldig godt, de fleste er så og si vanskelige å forstå seg på!

Takk på forhånd! :) Btw; Dere har en super blogg, fortsett!

Heisann! Forstår godt at du ble sjalu og redd av det som skjedde. Som vi har skrevet om før er det en kjønnsforskjell mellom hva vi synes er verst av fysisk utroskap og emosjonell utroskap, så en slags trøst kan være at han antageligvis ikke forsto hvor sårende det faktisk var for deg. I hans mannehjerne har han ikke gjort noe galt så lenge det ikke har skjedd noe fysisk mellom dem.

En annen trøst kan være at selv om han VAR emosjonelt tiltrukket av den andre jenta, så kommer det ikke til å skje igjen ved mindre han tilbringer mye TID sammen med henne. Det at menn har vanskeligere enn kvinner for å utvikle emosjonell tiltrekning er sånn sett en fordel når du først har kapra han. Menn er også stort sett emosjonelt monogame (de er som regel bare FORELSKA i en jente om gangen), selv om de kan tenne på og være fysisk tiltrukket flere jenter samtidig. Så lenge han faktisk er ordentlig emosjonelt tiltrukket av deg kan du med andre ord slappe av og nyte forholdet.

Når det gjelder den andre jenta: Som jeg skriver om i boken min, Sjekkeskolen, er det i hovedsak fire grunner til at ei jente er positiv til en manns tilnærminger:

1. Hun synes han er attraktiv
2. Hun får validering av det (bekreftelse)
3. Hun er redd for å miste han (investering)
4. Hun får noe ut av det i form av underholdningsverdi

Når jenter gjør dumme ting er det veldig ofte motivert av nr 2, valideringsbehov.

(Og nummer 1 vi forsøker å lære gutta å få til)

-Andreas

Leserbrev:

Hei,

Jeg er 30 år og dater en på mann på 35. Jeg har en datter på 1 år, han en datter på 4 år. Vi bor i forskjellige byer, men flyr noen ganger i måneden for å se hverandre.
Kjent han siden august. Han har møtt min datter. Jeg har ikke møtt hans barn. Når synest du det bør skje?
Hvordan skal jeg spørre han om vi har en fremtid sammen? Hvordan vet jeg om han vil ha meg? Vil gjerne vite hvor jeg står da jeg har barn...
Han som ringer meg, melding er vi vel ca 50-50 hvem som sender først, vi har sex, han er flink med min datter, han som spør når kan vi seest igjen, han savner meg etc. Men hvordan vite hvor vi står???
HJELP

Mvh
Anonym

Hoisann Anonym!

Det høres ut som dere beveger dere i riktig retning. At han ikke har tatt initiativ enda til at du skal treffe datteren hans trenger ikke bety noe annet enn at han vet med seg selv at han er nødt til å vite 100% sikkert at han ønsker å satse på deg før han vil introdusere datteren for en ny person i livet sitt. Jeg forstår behovet du føler for å vite hvor du har han, sånn at du kan slappe mer av og føle deg trygg på at han er like engasjert i deg emosjonelt som du er i han og at det går "fremover".

MEN det er to ting jeg har lyst til å skrive litt om. Det første er "sjansen for at han får kalde føtter og stikker av" og det andre er "tilgjengelighet vs initiativ".

Sjansen for at han får kalde føtter og stikker av blir ikke automatisk mindre av at han forplikter seg. Det kan kanskje virke litt ulogisk, men det er altså ingen automatikk i at bare fordi dere endrer status på Facebook til "i et forhold" så blir han også mer emosjonelt engasjert. Det kan faktisk være stikk motsatt hvis han føler at det var noe DU ønsket og han sa ja før han var sikker på at han var klar. Og her er vi inne på noe viktig: Menn har ikke like god kontakt med følelsene sine som det kvinner har og trenger derfor rom til å kjenne etter før de faktisk kan VITE med sikkerhet hva de føler. Ikke stol på hva en mann SIER om følelsene sine (det er det nemlig ikke sikkert han vet selv en gang), se heller på hvordan han handler. Hvis det derimot er HAN som tar initiativ til å endre Facebookstatus så er det et kjempegodt tegn, samtidig som han faktisk vil tillate seg selv å føle mer. Og det leder oss til mitt andre poeng:

Tilgjengelighet vs initiativ. Hvis man leser blogginnleggene våre litt kjapt kan man fort få inntrykk av at vi mener at jenter ikke får lov til å vise interesse i det hele tatt og at man bare skal nikke pent og smile og vente på at menn (kanskje) skal få ut fingern på egenhånd. Men det er faktisk nesten det motsatte vi mener; IKKE bli passiv og et "offer for omstendighetene" men vis AKTIV interesse. Med et gigantisk forbehold: Ikke press han til ting som FORPLIKTER han. Vis heller at du er TILGJENGELIG i den retningen du ønsker å ta det videre. Ved å fortelle han at du har lyst til å møte datteren hans viser du at du er tilgjengelig for å ta forholdet i den retningen, og så lenge han føler at det ikke er noe press vil han ta det i den retningen så fort han vet at han er klar for det emosjonelt.

En hemmelighet om menn er at "forpliktelsesangst" og "forpliktelsesmani" faktisk er to sider av samme mynt. Den samme mannen som har "fobi mot forhold" kan to måneder senere ofre høyrearmen sin for at jenta han er forelsket i skal bli hans. Menn ønsker som regel å forplikte seg i  samme grad som de også er emosjonelt investert. Hvor fysisk tiltrukket han er handler ikke om hvor mye han ønsker å forplikte seg. At han ønsker å ses over tid er et sikkert tegn på at det også ihvertfall er NOE emosjonell tiltrekning også, men hvis han ikke gradvis investerer i deg i form av å la deg møte kompiser og etterhvert familien sin er det et tegn på at noe ødelegger muligheten hans for å utvikle følelser i utgangspunktet, og da gjør det egentlig bare vondt verre om du klarer å få han til å "si ja" til å ta ting i retningen du vil.

Med andre ord er akkurat grad av forpliktelse noe du bør la skje i hans tempo, og heller passe på at dere har det fint sammen og at hovedaktiviteten når dere møtes ikke er sex.

Har du kommentarer eller efaringer du vil dele? Bruk kommentarfeltet!

-Andreas

Du møter en mann, og dere finner tonen sammen. Du føler at dere har kjemi, dere har det gøy sammen, og så ender dere sammen i sengen. Dere møtes innimellom, både for å gjøre noe sammen på ukedagene, og dere møtes ute på byen i helgene. Dere har mye god sex sammen. Faktisk har dere sex nesten hver gang dere møtes, om ikke hver gang. Samtidig virker det ikke overfladisk, dere prater godt sammen og har god stemning. Du føler en sterk tiltrekning, og tenker kanskje at dette kan være en fyr det kan utvikle seg til noe mer seriøst med. Men så tar han plutselig mindre og mindre kontakt, og virker mer og mer distansert når dere møtes.

Hva skjedde?

Grunnene kan være mange, men la meg illustrere hvertfall én side mange jenter kanskje ikke er så godt kjent med. Det er en personlig erfaring om hvordan tiltrekning kan forsvinne på bare noen sekunder.

Jeg møtte henne gjennom Sukker.no. Jeg syntes hun var veldig pen, og at hun hadde mange kule interesser og ambisjoner. Vi møttes på en café og det slo an med en gang. Vi hang sammen i ca. en time før hun måtte dra for å rekke en avtale. Det var på en fredag, og hun snakket om å dra ut på kvelden, og at vi kanskje kunne møtes igjen da. Jeg hadde absolutt lyst til å treffe henne igjen. Faktisk, en tanke som slo meg var at hun kunne ha potensiale til å være en kjærestekandidat hvis dette fortsatte bra fremover. Vi møttes på byen igjen og hang sammen et par timer før vi dro hjem sammen og hadde sex.

Vi fortsatte å møtes jevnlig. Noen ganger på ukedagene, mest i helgene ute på byen. Det passet oftest begge best pga skole og jobb. Dette varte i noen uker og jeg følte fortsatt en sterk tiltrekning til henne. Sakte men sikkert kom det mer og mer følelser i tillegg, men jeg skjønte at jeg ikke var der heeeelt enda. Men så skjedde det noe som ikke bare fikk følelsene til å slutte å utvikle seg, men som rev vekk de som alt hadde kommet pluss litt til.

Vi var begge ute på byen med hver vår vennegjeng, og hun sendte meg en SMS om å møtes. Hun dukket opp på utestedet jeg var på og var godfull. Kanskje litt FOR godfull da humøret hennes kom til å være avgjørende. Jeg syntes det var godt å se henne igjen, men plutselig ble det for mye av det gode. Vi satt på hver vår stol rett ovenfor hverandre inne på utestedet, og hun så på meg. Hun så ikke bare glad ut, men rett ut overlykkelig. Hun smilte kjempefornøyd, øynene lyste opp, og hun kysset meg flere ganger med små pauser hvor hun strøk meg på ene kinnet med en hånd og gav meg det samme lykkelige ansiktsuttrykket. Og det ble alt for mye for meg, alt for tidlig.

Menn kan ha en veldig følsom radar når det kommer til jenter og hvor mye interesse de viser. Spesielt i forhold til NÅR de viser det. Vi er redde for å ikke leve opp til de forventningene vi TROR jenter har til oss (og menn kan fort forvente at alle jenter bare vil ha kjæreste, helst fort, og har kjempesårbare følelser), og vi er det hvertfall hvis vi tror at hun er mer emosjonelt investert i oss enn det vi selv er i henne. I verste fall kan det få menn til å føle både skyldsfølelse og/eller at de utnytter jenta, uten at hun selv har hintet til det. Menn er redde for å leve opp til en kulturell fordom av kjønnet vårt som sexgale utnyttere av uskyldige, forelskede og naive jenter, og det gjør dem veldig følsomme for alt som kan minne om forelskelse og forpliktelse før de selv er på det samme emosjonelle planet.

Hadde en kjæreste av meg gjort det samme på byen hadde det vært utrolig digg; det hadde føltes som en bekreftelse på at hun var emosjonelt investert i meg også, en betryggende handling på at hun var forelsket i meg. Det er fordi jeg ville ha følt det samme. Men i denne situasjonen føltes det frykelig feil.

Først ble jeg selv veldig forvirret og forstod ikke helt følelsene mine. Jeg likte henne fortsatt og jeg håpet at tiltrekningen skulle komme tilbake, men jeg merket at interessen ble mindre og mindre, vi møttes sjeldnere og sjeldnere, vi pratet mindre og mindre sammen mellom møtene, og til slutt møttes vi ikke lenger overhodet. Hun merket helt sikkert en endring i hvor interessert jeg var og mistet selv interessen og tilliten til mine intensjoner.

Det finnes menn som ligger med jenter over en periode for så å dumpe dem, og det var hele intensjonen deres fra starten av. Men det finnes også menn som er optimistiske og som er seriøse, men som mister interessen etter hvert. Menn sine følelser, akkurat som hos kvinner, kan skrus både på og av. Og det er dessverre utenfor ens egen kontroll og vilje.


 - Lars (har følelser jeg ikke har kontroll over)

En ting jeg syntes er interessant er hvordan vi vanligvis bruker ordet "sammen"; det blir ofte brukt synonymt med forhold, og da gjerne et monogamt forhold. Men det finnes mange typer forhold, f.eks det er venneforhold, lærer-elev-forhold, kjæresteforhold, åpne seksuelle forhold, familieforhold, naboforhold, osv. Det handler om hvordan man forholder seg til hverandre, altså hvilke roller, ansvar og forventninger man har mellom hverandre, men også personlige ønsker, behov og følelser ovenfor hverandre.

Forhold dreier seg om hvordan man forholder seg til hverandre, og når det kommer til kjærlighetsforhold vil jeg komme med en påstand: Det er ingen nødvendig forbindelse(men det er ønskelig!) mellom hva man er enige om på et formelt nivå, hva som faktisk skjer på et emosjonelt nivå, og hva som skjer i praksis.
F.eks i et ekteskap er det mange forventninger og ansvar som følger med og som varer livet ut, men følelser kan avta og til og med dø ut til tross for det, og de lever videre ut sine liv distansert fra hverandre(det formelle er på plass, men de mangler det emosjonelle og praksisen, hvordan de faktisk lever sammen). På den andre siden finnes det mennesker som aldri gifter seg, men som lever i dype, monogame kjærlighetsforhold livet ut fordet(det emosjonelle er på plass, og de lever som et par).
Poenget mitt er at "et forhold" eller "å være sammen" i seg selv ikke et mål, men hvordan man føler for hverandre og hvordan man oppfører seg i forhold til hverandre.

En vanlig problemstilling for mange jenter er at mange menn har "forpliktelsesangst", "redd for å binde seg", eller "liker å date og å være fri", og de kan trekke seg tilbake hvis de føler press eller forventninger om forpliktelser. Men tingen er at dette kan de helt fint være uten at et kjærlighetsforhold mellom dere vil være umulig. Menn er livredde for tanken på kontekstskifte. Satt litt på spissen, menn elsker å date fordi da er de fri, mens forhold er "forpliktende"(forpliktende er egentlig et ganske negativt ord, det er noe man MÅ enten man vil eller ikke. Det er en byrde).

Dette betyr ikke at man ikke kan sette grenser! Man må ta monogami-praten etter å ha holdt på litt hvis man ønsker at man bare skal ha hverandre seksuellt, men bortsett fra det, har det VIRKELIG mye å si om dere offisielt sett er sammen, eller om dere "bare" lever SOM OM dere er sammen? Til syvende og sist, hva er det som egentlig er viktig? Som vi har skrevet i tidligere innlegg, så lenge han fortsetter å investere i deg er dere på riktig vei, og han får rom til å utvikle sine følelser for deg og å komme i kontakt med dem i sitt eget tempo.
Jeg tror at det i verste fall kan være en liten blindvei å tenke "vi er nå her(dating), men jeg vil ditt(forhold). Også begynner man å presse litt på for å komme seg fra dating til forhold, og så blir mannen stressa og trekker seg tilbake. Menn vil selv ta initiativet til å si "vi er jo sammen nå" når de føler at dere er det på et EMOSJONELT plan(og menn knytter seg generelt sett saktere emosjonelt enn det kvinner gjør).
Ikke SNAKK om å være i et forhold; LEV det å være i et forhold. Til syvende og sist handler det om hvordan man forholder seg til hverandre, ikke hva man er enige om eller kaller det. To stykker som møtes 3 ganger i uka fast i flere uker, har sex og inkluderer hverandre i deres liv er mer et par enn to stykker som står " i et forhold" med hverandre på facebook, men sees 1 en gang i uka, krangler hele tiden og ikke engang har sex sammen lenger.

Trygghet er viktig for mange jenter i et forhold, men paradokset er at jo mer man prøver å få bekreftet fra mannen at dere skal inngå et "trygt og etablert" forhold, jo mer kan han føle seg stresset, "låst nede" eller kanskje få skyldsfølelse fordi du forventer mer enn hva han er klar for, noe som vil virke mot sin hensikt. Dette igjen fører til en stor utfordring og plage for mange jenter, og det er at det ofte er MER trygghet på veien til et forhold ved å leve litt i usikkerhet.
Når det er sagt skal jeg komme med litt trøst: Dette gjelder hovedsakelig i startfasen, og menn vil ofte selv verbalisere den bekreftelsen dere ønsker hvis forholdet utvikler seg på han sitt initiativ, som går i han sitt tempo.


Har du noen erfaringer, gode eller dårlige, med slike menn? Gjerne del med de andre leserne i kommentarfeltet.

 - Lars

Menn føler et viss behov for seksuell variasjon. Kvinner gjør det også, men tendensen er at det er sterkere hos menn. Et interessant fenomen angående dette, som kan være verdt å lese litt om, kalles The Coolidge-effect. I korte trekk: Hankjønn føler fortere en fornyet interesse for sex når et nytt hunkjønn introduseres, til og med etter å ha allerede vist en disinteresse for mer sex med en allerede kjent partner.

Det er kanskje litt kjipt, men menn tiltrekkes fysisk lett forskjellige kvinner. Også menn som er i forhold med noen de er dypt forelsket i, kan se andre kvinner og føle seksuell lyst i løpet av sekunder. Det er ikke sikkert de vil innrømme det, men det skjer. Det betyr derimot ikke at man faktisk ønsker å handle på den lysten, eller at man nødvendigvis lett faller for fristelsen hvis det dukker opp et tilbud. De fleste menn er mer oppegående enn som så. Men her er faktorer som hvor moden han er og hvor sterk gjensidig tiltrekning og god kommunikasjon det er i forholdet viktige.

Denne effekten av fornyet sexinteresse kan også oppnås på andre måter enn å måtte finne nye partnere. Stikkordet er variasjon, og behovet for variasjon kan også tilfredstilles i monogame forhold. Variasjon i hvor man har sex, hvilke stillinger man bruker, når på dagen, variasjon mellom "quickies" og å sette av tid til å ha langvarig eller mye sex, eksperimentering og utforskelse, rollespill og utkledning, you name it. Men her er det samtidig viktig å være klar over at menn er forskjellige. Hva som skaper variasjon og hva man liker å eksperimentere med varierer veldig fra mann til mann. Ved å være trygge på hverandre og å vite hvordan man kan kommunisere godt sammen kan man finne det ut og ofte er det lite som skal til.

Har du noen gode (eller dårlige) erfaringer med å piffe opp sexlivet i forholdene dine? Del gjerne med de andre i kommentarfeltet!

 - Lars

Leserbrev fra Vilde, som lurer på hvordan man kan vite om han faktisk er emosjonelt tiltrukket: 

Hei!

Det var gøy å finne ut at Gode Vibber endelig har skaffet seg en blogg for oss jenter! Gleder meg til å følge med videre! 

Jeg lurer egentlig på om hvordan vi skal vite om han er fysisk tiltrukket, psykologisk tiltrukket eller emosjonelt tiltrukket? Eller muligens en blanding?

Kan være veldig forvirrende å prøve og finne ut hva han egentlig vil. 

Hilsen Vilde! 

Hei Vilde!

Det er bra du spør, for dette vet jeg det er flere enn deg som lurer på. Vi har jo tidligere skrevet om at det er forskjell på det å være fysisk tiltrukket og det å være emosjonelt tiltrukket. Og at det spesielt for menn ikke nødvendigvis alltid er en sammenheng mellom de to.

Problemet er, som jeg så vidt har vært inne på før, at mange menn har mye skyldfølelse for at de fungerer slik de gjør og at de derfor gir uttrykk for at de er mer emosjonelt tiltrukket enn de faktisk er. På den andre siden har du menn som egentlig har masse følelser, men som ikke har ordforådet til å formidle det, ikke er i kontakt med følelsene sine, eller er redd for å vise de.

Det finnes imidlertid EN sikker måte å vite det på.

At han vil ha sex med deg er KUN et bevis for at han er FYSISK tiltrukket. At han synes du er attraktiv og tenner på deg. Men for menn er det en ganske vanlig følelse. Det som skiller drømmejenta fra alle de andre jentene er at han i tillegg får klump i halsen og sommerfugler i magen ved å tenke på henne. At han i tillegg er EMOSJONELT tiltrukket. MEN, hvordan kan du være sikker på at han faktisk er emosjonelt tiltrukket av deg? At han sier han er det? Niks. At kompisene hans sier han er det? Nope. Finnes det noen spesielle blikk menn gir som bare kan bety en ting? Nicht so.

Svaret er hvor mye han INVESTERER i deg. Handlingene hans.

Den ENESTE måten du kan vite at han helt sikkert er emosjonelt tiltrukket, er at han aktivt investerer tid og energi i deg og aktivt tar forholdet gradvis i retning av noe mer seriøst. At han introduserer deg for vennene sine er et sikkert tegn på at han har nok emosjonell tiltrekning til at han har LYST til å vise deg frem for vennene sine (men ikke nødvendigvis mer enn det). At han aktivt forsøker å møte deg oftere er et sikkert tegn på at han er så emosjonelt tiltrukket at han ønsker å investere mer tid og energi. At han har lyst til å introdusere deg til foreldrene sine eller møte dine foreldre er SIKRE tegn på at han er emosjonelt tiltrukket.

Betyr det at du burde forsøke å få han til å investere mer tid og energi i deg? Njaei. Det betyr at du ihvertfall ikke bør hindre han i å gjøre det, men det betyr IKKE at du burde presse han til å investere i deg før han SELV tar initiativ til det. Om han føler seg presset til å investere før han selv er klar for det emosjonelt vil det faktisk ha MOTSATT effekt. Det vil DREPE de følelsene han har og det vil dytte han enda lenger fra deg.

-Andreas

Vi får mange mail om dagen, både med spørsmål om jentekurset vi skal holde 28-29. juli, og spørsmål om gutter og menn generelt. Her er en mail fra en forvirret jente:

Hei !

For et flott initiativ dette er, jeg og venninnene mine er faste følgere! Dere er utrolig flinke :)

Det virker som om dere er veldig ærlige i det dere skriver.

Saken er at jeg er desperat etter å vite en ting om.. gutter :P

Jeg har hatt to seriøse "romanser". Jeg har alltid visst at man som jente skal holde litt avstand og la gutter jakte.

Men slik klarte jeg da ikke ...

Begge de romansene har fortalt til guttekompisene våre at de visste at jeg likte dem og ville være i et forhold med dem.

Under begge disse romansene, fikk de PLUTSELIG ut av det blå en dame. 

Under romanse 1 hadde vi en liten krangel, dagen etter fikk han seg dame.

Under romanse 2 kalte jeg han for noe stygt, dagen etter fikk han seg dame.

Jeg skjønner ingen ting ?!?!

Og det som er utrolig rart, synes nå jeg, er at dama til romanse 2 la til meg på msn.. Dagen etter de ble sammen..

Dette ble et utrolig langt innlegg, men jeg blir utrolig takknemlig om dere gidder å oppklare det for meg! Og kanskje komme med noen forslag til hva jeg

skal/ ikke skal gjøre neste gang jeg får meg en ny flamme..

Ha en fortsatt fin dag ! :)

Heisann forvirret jente!

Jeg merker at jeg har litt lite å gå på her. Jeg kan en del om hvilke mekanismer som gjør at gutter gjør som de gjør, men jeg er ikke tankeleser eller allvitende. Det blir derfor litt vel vanskelig å konkludere veldig bombastisk om hva motivet til disse gutta du har holdt på med er. Det jeg kan si noe om er de "indisiene" som kommer frem her og hvordan jeg INTUITIVT tolker de. Altså ikke solid vitenskap, men en slags analyse av det lille jeg har å jobbe med i teksten din.

Det første jeg legger merke til er at begge guttene sier de visste at du var keen på dem og ville være i forhold med dem. En ting er at gutter generelt har en litt overfølsom radar for alle signaler som kan tolkes som at jenta vil ha et forhold (mange gutter tror at alle jenter vil ha forhold med alle gutter de er keen på), men når begge gutta sier det såpass eksplisitt tipper jeg at det er et tegn på at du kanskje (ubevisst?) sender ut litt for mange "Jeg vil ha forhold. Nå!"-vibber til gutter du er keen på.

Det kan være ting du som jente ikke synes hinter om forhold i det hele tatt, men som gutter legger mye mer mening i. Noen eksempler kan være håndholding, møte vennene hans, finne på noe sammen på en fredag eller lørdag, kysse offentlig, avtale reiser sammen, dra ut på byen sammen, osv. HELT UFARLIGE ting fra jenteperspektiv, men som fra gutteperspektiv er tegn på at du allerede har begynt å sammenligne skoler for deres fremtidige felles barn (nesten).

Hva? Er gutter virkelig så redde for forhold? tenker du sikkert nå. Og er det ikke bevis på at de nettopp var kjempeklare for forhold når de plutselig går RETT INN I FORHOLD med en annen dame rett etterpå? Svaret på det er Nei (til begge deler). Gutter er ikke redd for forhold. De er bare redd for å gå inn i forhold UTEN at de SELV har tatt stegene mot forhold. De har ikke noe problem med å kysse offentlig, la deg hilse på kompisene eller finne på noe på en lørdag så lenge det er DERES IDÉ. For gutter er nemlig sånne ting en litt større greie.

Så tilbake til historien din. Disse gutta kan godt ha likt deg kjempegodt, og de kan godt ha vært superklare for å finne ei jente å gå inn i forhold med (noe det faktum at de gikk inn i forhold med andre jenter er bevis for), men at de med deg følte at det var DU som ville inn i forhold og at det var DE som var usikre og måtte holde igjen.

-Andreas

Siden tiltrekning handler vel så mye om å ikke gjøre FEIL som det handler om å gjøre ting riktig, skal jeg gi deg "fasiten" på hvilke to følelser du IKKE har lyst til at menn skal få rundt deg eller assosiere deg med:

Skyldfølelse

Utnytter-rollen

I skyldfølelse ligger det at hvis han føler at du forsøker å spille på skyldfølelse (eller hvis han føler at han har lovet mer enn han kan holde generelt) vil du oppnå to ting: At han passer på å ihvertfall ikke investere mer i deg, og at han assosierer negative følelser av skyldfølelse med deg.

I utnytter-rollen ligger det at hvis han føler at det er en ørliten sjans for at du kommer til se på han som den store stygge ulven som har "lekt med dine følelser" dersom han senere finner ut at han ikke er så interessert likevel (ved at du enten snakker nedlatende om menn som gir inntrykk av å være mer interessert enn de egentlig er, eller spiller for mye på "offerrollen") så oppnår du tre ting: At han ikke har lyst til å investere mer tid og følelser i deg, at han blir livredd for alt som kan minne om forhold, og at han assosierer negative følelser av å havne i "utnytter-rollen" med deg.

Hvis du lurer på hva jenters to verste følelser er, kan du forresten lese guttebloggen vår, 0330.no

-Andreas

Oi oi oi! Vi har fått en mail fra en leser!


Heii!


Først og fremst, utrolig kult og kunnskapsnyttig side dere har kommet med for oss jentene- vi trenger det!


Jeg har en liten request, kan ikke du/ dere skrive litt om hva betydningen av hade-kyss betyr?Jeg har prøvd ved flere anledninger å prate med kompiser om betydningen av hade-kyss med en man dealer,dater, one night stand o.l.Hva betyr egentlig å få et hade kyss, hvorfor gjør dere gutta det uten betydning osv?Hva er GREIA liksom? =)

Nå venter jeg spent, hei og hopp så lenge!

---

Heisann!

Det du er inne på nå er en av de tingene som er en vesentlig forskjell på (de fleste) menn og kvinner. Nemlig hva vi LEGGER i tingene vi sier og gjør og hva vi forsøker å KOMMUNISERE med det vi sier og gjør.

På mange måter har kvinner en litt mer ærlig måte å kommunisere på enn menn. Ikke fordi kvinner nødvendigvis er mer til å stole på enn menn, men fordi menn generelt:

a) Er dårligere på å formidle hva de egentlig føler

b) Er dårligere til å VITE hva de faktisk føler

c) Tror at kvinner ikke takler sannheten like godt som menn gjør

d) Har flere forventninger til hva som er lov og ikke lov å føle

e) Har mer motstridende følelser og drifter enn kvinner

Er det rart kvinner blir forvirret? På mange måter er det en myte at menn er så enkle og kvinner så avanserte og mystiske. Det er riktig at menn er mer DIREKTE i kommunikasjonen, men det betyr ikke at de er mindre sammensatte eller enklere å FORSTÅ av den grunn.



Når jeg sier at kvinner generelt er mer ærlige i kommunikasjonen mener jeg at de sjeldent gjør ting uten å ha en mening med det. Kysser du en mann er det fordi du liker han. Har du sex, er det fordi du synes han er kjekk. Sier du at du er glad i noen så er det fordi du faktisk er glad i vedkommende, ikke fordi du tror det er "forventet" at du sier det. Nå skal jeg skynde meg å legge til at mange menn også er ganske ærlige i kommunikasjonen sin, men VELDIG MANGE menn kan altså gjøre og si ting de kanskje tror at de mener DER OG DA, men som de får noia for at de har gjort sekundet de legger på røret, lukker døra eller vinker farvel.

Jeg skal lære deg en hemmelighet om menn. Det er en litt kjip hemmelighet det er lett å bli litt bitter på menn for, men forsøk å ha et åpent sinn rundt det.

Den store mørke hemmeligheten om menn: Menn kan FINT kysse, ha sex, møte, og ha dype og meningsfulle samtaler med jenter de overhodet ikke har romantiske FØLELSER for og ønsker å investere noe MER i!

Jeg håper ikke du går rett i kjelleren av å få vite det. Og jeg håper ikke du rasjonaliserer det vekk med at "Kanskje det stemmer for en viss type menn jeg ikke har lyst på uansett" eller "Det stemmer sikkert for han drittsekken som skriver artikkelen". Det gjelder nemlig de aller aller aller fleste menn. Men hvis du diskuterer det med guttekompisene dine vil de garantert argumentere for at "De er ihvertfall ikke sånn". Menn skammer seg nemlig forferdelig over måten de fungerer på. De kompanserer til og med ofte sin egen skyldfølelse med å si og gjøre ENDA mer romantiske ting i et litt merkelig forsøk på å rettferdiggjøre sine egne handlinger.

Med andre ord er det IKKE nødvendigvis et kompliment at en mann vil ha sex med deg. I verstefall betyr det bare at han vil ha sex og at du var tilgjengelig. Det kan godt hende at han HÅPET at han skulle få følelser for deg underveis, men ved mindre han føler sug i magen og klump i halsen ved å tenke på deg vil han ofte trekke seg unna, lukke seg emosjonelt, og slutte å ta kontakt. Husk at dette ikke er noe han VELGER. Det går ikke an å "skru på" følelsene sine. Samtidig kan man heller ikke "skru av" følelsene når de først er der. Det vet du antageligvis alt om allerede.

I forhold til problemstillingen vi startet med: "Hvorfor kan menn kysse deg på slutten av daten og si at de har lyst til å møte deg igjen uten å faktisk mene det?", så er svaret at han godt kan ha ment det der og da, eller at han sa det fordi han hadde dårlig samvittighet fordi han trodde at du var mer følelsesmessig investert enn det han var. Paradokset er altså at menn faktisk kan vise MER tegn på en romantisk intensjon dersom de ikke har følelser (enda) hvis de føler at det er forventet at de BURDE hatt det. De er livredde for å skuffe, for å såre, for å skape drama, for å virke som "drittsekker". Ironien er jo at det er akkurat det de blir oppfattet som når de gjør det.

Nå sitter du sikkert som et spørsmålstegn i forhold til hva jeg legger i at menn har "motstridende følelser og drifter", at de "er dårligere til å vite hva de faktisk føler" og har "forventninger til hva det er lov og ikke lov å føle".

Og det er bra, for alt det er ting vi kommer til å skrive om på bloggen fremover! Jeg håper du er like oppspillt som meg.

-Andreas

PS: Hva er DIN erfaring? Fortell i kommentarfeltet!