Vi har allerede skrevet mye her på 0330 om muligheter, hvordan kunne se og aktivt skape muligheter, at jenter ofte kan være interesserte uten å gi tydelige tegn på det, og at det er den proaktive og optimistiske som er sin egen lykkes smed som ler hele veien til banken. Nå kunne det ha vært gøy å se på noen faktiske tilfeller hvor tegnene er pinlig tydelige, men hvor man enten ikke tørr eller ikke skjønner at man kan ta ting videre.

På det åpne forumet vårt var det en som nylig lenket til en tråd på Reddit hvor gutter legger ut om sine tapte muligheter etter tydelige hint fra jentene. Vi kjenner oss igjen i mange, og flere har sine særegne tilfeller som fortjener sin plass blant alle de andre.

Kjenner du deg igjen i mønsteret blant disse guttene?


Har du noen egne, lignende erfaringer? Del i kommentarfeltet!


 - Lars (Ser muligheter over alt)

Du har tråkket i salaten. Det var aldri meningen, men du har gjort eller sagt noe du gjerne skulle kunne skru tiden tilbake og endret på. Det er på tide å si unnskyld. Men hvordan gjøre det på en god måte?

Først og fremst: Det viktigste når du skal si unnskyld er å lytte:

Det er kanskje en uvanlig påstand. Men det er helt klart min erfaring: Har du gjort noe galt og er i en samtale med personen det gjelder så ikke si unnskyld for tidlig. Har du ikke klart å overbevise den sårede om at du forstår hvordan dette har gått utover han/henne så blir det fort litt for billig å si sorry. Først når du forstår kan du gi en skikkelig unnskyldning.

Nest viktigste er hvorfor:

Hvorfor gjorde du det. Hva var intensjonen din der og da. Hva tenkte du rett før det skjedde. Ofte sitter de som har blitt forulempet på en rekke spørsmål. Hvorfor akkurat meg? Hva hadde jeg gjort deg? Har du noe personlig i mot meg? Det er viktig at alle disse spørsmålene blir besvart. Du skylder den du har såret et svar på disse tingene.

Ikke bruk ordet "men":

"Det var dumt gjort av meg, men ..."
"Sorry, men du provoserte meg så veldig".
"Sorry, men jeg hadde så dårlig tid og du var i veien". 

Ordet "men" har en tendens til å stryke ut alt du sa rett før. Det er hva du sier etter "men" som blir stående igjen som den egentlig meningen i det du sier. Helt generelt kan en si at en unnskyldning blir svakere jo mer man forsvarer seg. Ta heller ansvar for det du faktisk gjorde.

Ikke unnskyld andres følelser:

Gerd Liv Valla kom med en klassisk uttalelse: "Hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt eller gjort som sårende, så beklager jeg det." 

Hvis man skal gi en ordentlig unnskyldning må man unnskylde for det en selv har gjort og ikke hvordan det ble oppfattet. Ellers blir det bare en annen måte å gå i forsvar eller å si at det er den andres reaksjon det var noe galt med. Ikke ens egne handlinger. 　
　
-Tom (Veldig snill, men god på unnskyldninger)

PS: Hva synes du er en god måte å si unnskyld på? Bruk kommentarfeltet.

Er det én ting jenter klager på, og da spesielt single jenter, så er det at gutter ikke kan sjekke. Jentene har gått lei av å møte håpløse menn på byen som drikker seg drita fulle slik at de endelig tør å ta litt initiativ, og når de først gjør det så kommer det veldig lite vettugt ut av munnen deres.

But lets face it: MANGE jenter er også ganske dårlige til å flørte og sjekke. Mange ganger har jeg møtt jenter som viser tilsynelatende INGEN interesse overhodet bortsett fra at hun forblir stående der vi er og er med på praten (noen ganger bidrar de også lite i samtalen). Likevel er de mer enn gjerne med på å la ting eskalere fysisk og virker mer enn klare nok når man går for kysset. Altså er de helt klart tiltrukket.

Gang på gang har jeg opplevd dette. De andre instruktørene i Gode Vibber har opplevd det og gutter vi har hatt på Bootcamp har også fått oppleve det. Bare vi gjør det som vi "vet er riktig" og har i bakhodet at mange jenter kan være for sjenerte eller nervøse til å vise interesse så holder vi det gående, og man får til kyss og telefonnummer. Og jentene dukker opp på date senere.

Men det er ikke alle menn som vet dette, og heller ikke alle menn tør eller rett og slett gidder å snakke videre med en jente som ikke virker interessert. Det kan oppleves som et NEDERLAG for menn å bli avvist (eller TRO at man blir avvist), og da er det lett å forlate jenta før en skikkelig avvisning kommer.

Jeg tror det kan være flere grunner til dette, men jeg tror en av HOVEDGRUNNENE er at mange jenter har  liten erfaring med å flørte. Ofte fungerer sjekking ved at jenta er i en passiv rolle hvor det er mannen som sjekker, mens det er hun som "blir sjekket opp". Mannen skal kurtisere jenta, mens hun skal bli kurtisert og til slutt vise sin interesse tilbake.

ULEMPEN med dette er at du som jente får mye mindre kontroll til å selv øke den tiltrekningen mannen føler for deg, og mindre kontroll til å få den tiltrekningen til å slå dypere rot som går på mer enn bare utseendet ditt.

Burde jenter da begynne å gå aktivt på sjekkern? Jeg mener ja. ... Men med måte! Hvis ei jente viser FOR MYE interesse for tidlig, for eksempel ved å gå opp til en mann med et stort smil og gi han et kompliment kan han fort tenke at dette er en "lett" jente å få til noe med, og allerede der kan han fort begynne å ta henne for gitt og utelukke henne for noe mer seriøst i fremtiden. Men hvis hun ikke viser interesse i det hele tatt (virker avvisende), eller gjemmer seg bak et bord hele kvelden omringet av venner slik at ingen kan komme frem til henne selv om de har LYST så kommer man heller ingen vei.

Hvis du derimot klarer å sende de riktige signalene til mennene slik at du oppfordrer DEM til å ta kontakt og posisjonerer deg selv slik at det føles minst mulig skummelt for mannen å gå opp til deg så øker du mulighetene dine betraktelig. Hvis du i tillegg vet hvilke instinker hos mannen du kan spille på og hvilke egenskaper det menn kaller "kule jenter" har begynner du å få virkelig superkrefter.

Og hvis du videre gjør dating til en casual, sosial greie i hverdagen din, kanskje en i uka for å ta et tilfeldig tall (og man trenger ikke å ta ting videre med alle man dater, det er å lov å se an ting med en person før man skjønner at her er det ikke noe mer å bygge videre på), vil du kunne få den MENGDETRENINGEN som trengs for å bli virkelig flink til å flørte. Sjekking og flørting er nemlig en SOSIAL FERDIGHET, og det kreves trening for å kunne mestre det.

- Lars

Veldig ofte, dvs flere ganger hver eneste gang jeg beveger meg ut av døra, ser jeg jenter som jeg umiddelbart føler en viss tiltrekning til. Denne tiltrekningen kan komme av mange grunner; hun kan ha en kroppsfasong jeg seksuelt tiltrekkes av, ansiktstrekk som jeg romantisk tiltrekkes av, et selvsikkert og flørtende blikk som trigger en nysgjerrighet i meg, eller det kan være noe så enkelt som at hun har en klestil som jeg liker på jenter. Vi mennesker har nemlig en tendens til å tillegge andre personer egenskaper som vi assosierer med visse typer klesstiler basert på hvordan vi er VANT til personer med slik klesstil er. En FORVENTNING om hvordan jeg tror jenta er, gjennom for eksempel OPPFØRSELEN hennes eller PERSONLIGHETEN vil også skape tiltrekning hos meg.

Det er egentlig ganske mange jenter som "treffer meg" og skaper en viss interesse i en eller annen grad. Det er ikke slik at jeg blir forelsket ved første øyekast, men det er en nysgjerrighet, en tiltrekning der som kan bygges videre på. Jeg er ABSOLUTT ikke alene blant gutter når det gjelder dette, og når gutter i tillegg har veldig forskjellig smak åpner det for ganske mange muligheter for jentene; det finnes utrolig mange "The Ones" der ute, utrolig mange BRA menn som potensielt passer din personlighet og livssituasjon PERFEKT.

Likevel, uansett hvor PEN(og utseende består av MYE mer enn bare dine medføde, genetiske trekk) eller SEXY jeg syntes en jente er hjelper det henne kun et lite stykke. Hvis ikke tiltrekningen vokser til noe DYPERE og mer VARIG enn kun "begjær" vil jeg som mann sjeldent ønske å handle ut i fra noe annet enn nettopp den interessen. Faktisk, hvis jeg oppfatter en jente som "for pen" eller "for sexy", f.eks hvis hun spiller FOR MYE på utseendet og seksuelle undertoner så vil hun KUN spille på dette ENE mannlige instinktet og havne rett i "korttidsmateriale-båsen"; og den båsen er det VELDIG vanskelig å komme seg ut av og over i "langtidsmateriale-båsen".

Det er LETT å spille på utseende og sex og dermed få kort og lett bekreftelse på at det fungerer. Det er slik myter som at "menn vil bare ha sex" og "menn er ikke interessert i forhold" dukker opp. Men noe som er mye nærmere sannheten er at det for menn går an å knytte seg så sterkt til ÉN kvinne at han ikke føler han trenger noen annen. Disse kvinnene har noe "ekstra" ved seg som klarer å rokke ved noen mannlige instinkter og følelser som vi menn ikke engang selv klarer å hverken kontrollere eller overstyre.

Jeg vil gå så langt som å kalle meg selv for en "forholds-optimist": Samtlige menn (med forutsetning om at de har nådd en viss modenhet), har evne til å føle en så sterk EMOSJONELL tiltrekning at de ikke bare ønsker forhold, men selv tar initiativ til å inngå det, og det selv om de har "bestemt seg" for at de trives som singel.

En ting både menn og kvinner har til felles er at vi ikke kan VELGE hvem vi tiltrekkes; vi bare blir det. Samtidig kan vi heller ikke velge hvem vi IKKE skal føle tiltrekning til. Det er derfor vi sammenligner sjekketeori med å ha superkrefter: Man kan aktivt SKAPE tiltrekning hos det motsatte kjønn, og det er der hele moroa starter.

- Lars

En av hovedmisjonene mine med denne bloggen er å få folk til å bli litt flinkere til å skjønne hva som skjer i hodene til andre mennesker... kanskje spesielt mennesker av det motsatte kjønn. Det er vi nemlig ganske dårlige til, de aller fleste av oss... vi sitter på hver vår tue og blir provoserte av hvordan "de andre" er.

"Gutter" er notorisk utro griser som bare tenker på en ting, de vil gjerne rote men løper så fort det blir snakk om noe mer seriøst, og de foretrekker dumme bimboer foran bra og oppegående damer... ikke sant jenter?

"Jenter" dater drittsekker og kommer til den snille gutten som de "bare vil være venner med" for å få trøst og for å fortelle at de skulle ønske de kunne treffe en som han isteden... de får alt gratis på byen og kan velge og vrake som de vil, ikke sant gutter?

I den anledning tenkte jeg at jeg skulle filosofere litt rundt en kommentar en leser som heter Selma hadde til et tidligere innlegg. I dette innlegget skrev jeg om hvor viktig det er å være hyggelig og sjarmerende vs full og usympatisk, samt hvor viktig det er å peile interesse og ta ting videre/avslutte raskt alt ettersom hva man plukker opp på denne fronten. Som bakgrunn for dette beskrev jeg om hvordan det er mer "lov" for en jente å være avvisende ovenfor en gutt som tar kontakt på byen enn det det er f.eks. ovenfor en gutt som tar kontakt på en venners venner-fest, og det er dette Selma kommenterer.

"Haha, tatt ut av sammenheng låter ting som at man skal være på en måte som ikke gir jenta "lov" til å være avvisende helt sykt. Som dere skriver, kan byen være en håpløs situasjon, fordi så mange ANDRE gutter er så grusomme. Derfor kan jenter være sure og avvisende selv om dere er aldri så hyggelige og sjarmerende, og som regel vil det å insistere gjøre det enda verre.

Og hva slags råd skal man få ut av det? Kanskje en holdningskampanje er på sin plass: slutt å oppføre dere som griser på byen, så kanskje blir jentene hyggeligere. Dermed slipper de andre gutta å drikke så mye, og det blir enda færre grusomme griser på byen. Kanskje det kunne blitt en dominoeffekt? Spre ordet!"

Selma reagerer på bruken av ordet "lov", og det synes jeg er kjempeinteressant fordi det belyser hvordan gutter og jenter ser ting fra forskjellige sider. Sett fra hennes jenteperspektiv vekker nok bruken av ordet "lov" assosiasjoner om at det er en form for tvang inne i bildet... jenta skal ikke ha LOV til å bestemme selv hvem hun vil snakke med, liksom! Det reagerer hun litt på, hvilket jo ikke er så vanskelig å forstå.

Men la oss ta en titt på det hele fra perspektivet til en gjennomsnittlig gutt; han kan ikke bare gå på byen og vente på at jenter skal prate med ham. Han MÅ faktisk ta initiativ for at det skal skje noe... ihvertfall dersom han skal ha noe som helst håp om å ha noen valgmulighet ift. hvem han ender opp med. For ham er et utested en slags muntlig-eksamen hvor jentene flotter seg for å avvente at gutter tar initiativ og konkurrerer om dem. Gutten må i konkurranse med alle de andre guttene ta kontakt og vente på dommen, so to speak. For all del, dette er heller ikke noen objektiv sannhet; men det er slik mange gutter opplever tilværelsen.
Fra dette perspektivet gir det utmerket mening å formulere seg ved å bruke ordet "lov"... det sier noe om beskyttelse mot brutal og urettferdig avvisning, mot det denne gutten er redd for, det som hindrer ham i å ta kontakt og dermed gjøre noe med tilværelsen sin som evig singel.

Der Selma leser "et redskap til å ta fra jenter retten til selv å velge hvem de vil snakke med" leser gutten "et redskap til å beskytte meg mot å bli kalt en liten dritt når jeg forsøker å hilse på noen jeg gjerne vil bli kjent med."

Selma har videre et kjempepoeng i det at mange gutter oppfører seg håpløst på byen, og at dette, slik vi nevner i artikkelen, er en del av årsaken til at det er "lov" å være avvisende på utesteder. Men er det egentlig dårlige holdninger som ligger bak slik oppførsel? Ta en ny titt på gutte-perspektivet... med frykten for avvisning hengende over hodet er du nødt til å ta aktiv kontakt dersom det skal skje noe, og dessuten skal du være selvsikker mens du gjør det. Alle kompisene dine står dessuten og ser på, klare til å drite deg ut hvis ting går skeis.

Mange reagerer ved rett og slett aldri å ta kontakt med jenter på byen, men de betaler med å kunne gå ensomme i lang tid til tross for et brennende ønske om noe annet. Noen forsøker å håndtere situasjonen ved å drikke seg fulle... mange ender opp med å fremstå som tullinger når de prøver å skjule usikkerheten de føler inni seg ved å spille selvsikre eller tøffe. Noen reagerer på den makten de føler at jentene har over dem ved å kjenne seg tråkka på og si ufine, nedsettende ting. Det blir en ond sirkel hvor usikkerhet fører til gal oppførsel som fører til avvisning som fører til mer usikkerhet.

Det finnes selvsagt folk som har en personlighet som ikke er helt god... folk som det på folkemunne kan være grunnlag for å kalle "drittsekker". Men er det virkelig så mange av dem der ute? Ikke tale om. Mange av "grisene" og "tullingene" er broren din, fetteren din, studiekompisen... vanlige gutter som er frustrerte og usikre. Vanlige gutter som hører jenter si ting som at gutter er griser og at de kommer til å bli avist selv om de er hyggelige på grunn av ting andre gutter har gjort, slik du gjør i kommentaren din. Selma opplever seg åpenbart urettferdig behandlet av "gutter" som fra hennes synspunkt oppfører seg som rasshøl uten grunn, og hun ønsker å straffe dem og oppdra dem... det er forståelig, men disse guttene oppfører seg slik de gjør fordi de har akkurat den samme opplevelsen av "jenter".

Ingen av partene har mer "rett" enn den andre... det er snarere slik at begge parter tar feil. Begge trenger å bli flinkere til å forstå hvordan den andre parten opplever tilværelsen samt til å forstå hvordan de selv  tenker og hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Men kanskje enda viktigere enn alt annet:

Man trenger å SLUTTE å tenke på det annet kjønn som en "gruppe", slutte å gi dem den kollektive skylden for all urettferdighet og dårlig oppførsel man selv har opplevd!

- Sondre