Viser innlegg med etiketten selvfølelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten selvfølelse. Vis alle innlegg
tirsdag 2. januar 2018
fredag 1. desember 2017
Hvorfor sjekking ikke var noe for meg
Å bli flink med jenter var umulig. I alle fall for meg. Sjekking fungerte kanskje for noen hvis de hadde det meste på stell fra før, men for meg som ikke hadde det var det ingen vits i å prøve en gang. Jeg hadde en sterk tro på at jeg ikke var bra nok for jenter. Her er 8 grunner jeg var overbevist om at hindret meg i å bli flink med jenter:
Etiketter:
bevis,
coaching,
Jonas,
selvfølelse,
selvinnsikt,
selvsikkerhet,
selvtillit,
selvutvikling,
sjekking,
tro
torsdag 13. april 2017
De 10 beste selvutviklingsbøkene jeg har lest
Jeg blir ofte spurt om tips til selvutviklingsbøker og jeg pleier alltid å svare: Det kommer an på hva du har lyst til å bli bedre på. Når det er sagt er det noen bøker jeg trygt kan anbefale til alle som ikke har lest de:
Etiketter:
Andreas,
bok,
boktips,
NLP,
selvdisiplin,
selvfølelse,
selvsikkerhet,
selvtillit,
selvutvikling,
sjekkeskolen
fredag 24. mars 2017
Hvem tror du egentlig at du er?
Er den som kjøper leilighet heldig hvis han får tilslaget eller er det selgeren som er heldig hvis han klarer å få solgt den?
Etiketter:
Andreas,
metaramme,
ramme,
selvfølelse,
selvsikkerhet,
selvtillit,
sjekkeskolen,
sjekketeori
torsdag 19. juli 2012
Er du fortsatt redd for jentelus??
Det er ikke veldig farlig å snakke med jenter. Det er ikke noe galt med deg, men med måten du går frem på.
Får du kjipe reaksjoner fra jenter så er det noe du gjør feil i måten du tar kontakt. Gjør du det annerledes neste gang får du mest sannsynligvis et annet resultat.
Lukk øynene og se for deg en søt blondine alene i hjørnet av utestedet. I utgangspunktet er hun jo dødsfarlig, hun kan ødelegge både selvtilliten din og selvbildet ditt ved å avvise deg. For alle søte blondiner vet jo hva alle andre jenter også liker, og liker ikke denne ene jenta deg så er du jo dømt til å være singel i lang tid fremover. Eller?
Kan hun virkelig avvise deg? Jeg vil si nei. Med mindre hun er synsk og kan se inn i en glasskule direkte inn i sjelen din og vite alt du har tenkt og alt du kommer til å oppnå. Alt hun kan vite noe om er hvordan du oppfører deg akkurat nå. De siste 5 minuttene. Er det egentlig nok informasjon for henne til å kunne avise deg som person? Virkelig?
Selvfølgelig ikke. Det eneste hun kan avvise er måten du gikk frem for å få kontakt på. Det lille hun har sett av adferden din representerer ikke hele deg.
Får du kjipe reaksjoner fra jenter så er det noe du gjør feil i måten du tar kontakt. Gjør du det annerledes neste gang får du mest sannsynligvis et annet resultat.
Kan hun egentlig avvise deg?
Lukk øynene og se for deg en søt blondine alene i hjørnet av utestedet. I utgangspunktet er hun jo dødsfarlig, hun kan ødelegge både selvtilliten din og selvbildet ditt ved å avvise deg. For alle søte blondiner vet jo hva alle andre jenter også liker, og liker ikke denne ene jenta deg så er du jo dømt til å være singel i lang tid fremover. Eller?
Kan hun virkelig avvise deg? Jeg vil si nei. Med mindre hun er synsk og kan se inn i en glasskule direkte inn i sjelen din og vite alt du har tenkt og alt du kommer til å oppnå. Alt hun kan vite noe om er hvordan du oppfører deg akkurat nå. De siste 5 minuttene. Er det egentlig nok informasjon for henne til å kunne avise deg som person? Virkelig?
Selvfølgelig ikke. Det eneste hun kan avvise er måten du gikk frem for å få kontakt på. Det lille hun har sett av adferden din representerer ikke hele deg.
Jenter har forskjellig smak og er i forskjellige livssituasjoner
- Kanskje hun nettopp har fått kjæreste og synes det er dødskjipt at det nå kommer en kjekkas bort.
- Kanskje hun ikke liker gutter i det hele tatt
- Kanskje katten hennes døde tidligere på dagen.
- Kanskje hun bare liker partysvensker, bolere eller gutter i dress. Noen få jenter har en utpreget smak, men de fleste har det ikke.
Men:
- De aller aller fleste liker helt vanlig menn slik som deg og meg (Helt sant. Kors på halsen)
Etiketter:
Jenter,
møte jenter,
psykologi,
selvfølelse,
selvsikkerhet,
sjekking,
Tom
mandag 23. april 2012
Ikke synes synd på kompisen din
En ting som er veldig smart å gjøre, uansett om man er helt nybegynner eller i forsettelsen av sin utvikling i å bli mer attraktiv hos det motsatte kjønn er å finne seg en samarbeidspartner. En "sjekkekompis" som jeg ofte (litt harry) kaller det.
Etter at jeg for noen år siden var på Bootcamp, kom jeg hjem til hjembyen min uten noen å dra ut med. Etter en stund fant jeg en kompis av en kompis av meg som også var singel og interessert i å treffe jenter. Jeg bestemte meg for å prøve å gå ut sammen med han, og det viste seg å være et ekstremt godt valg.
Jeg har lyst til å reflektere litt over hva jeg tror gjorde oss til et bra team.
Empati fremfor sympati:
På veien møtte vi selvfølgelig på noen usikkerheter og personlige utfordringer: Da var det godt å ha noen som var god til å lytte og forstå. En ting mange ikke er bevisste på er forskjellen mellom empati og sympati. Veldig enkelt kan man si at sympati går ut på å føle med noen og støtte dem. Mens empati går mer på det å forstå hvordan den andre har det. Det er derfor mulig å ha sympati uten å ha empati. For eksempel hvis du ser noen du ikke kjenner går nedover Karl Johan og gråter så kan du helt klart ha sympati for vedkommende. Men du vet antagelig ikke mye om hvorfor vedkommende gråter og har derfor ikke muligheten til å ha stor grad av empati.
Og her kommer poenget: Når noen er enige med deg er sjansen for at du endrer synspunkt på noe, mye mindre. Når en prøver å endre seg selv så ønsker en ofte å bryte fri fra gamle måter å se seg selv på, at man synes synd på seg selv osv. Jeg vil si at sympati kommuniserer at "Jeg er enig med deg i hvordan du ser situasjonen". Dette styrker ofte den andres oppfatning. Derfor skal en være litt forsiktig med å vise for mye sympati.
Min sjekkekompis var nemlig aldri enig med meg i at jeg ikke kunne åpne de jentene som sto i hjørnet, at jeg ikke hadde sjans på hun superhotte jeg hadde møtt kvelden før, at jeg ikke hadde sjans på de jentene jeg likte mest osv.
At noen forstår deg og er der og hører på deg føles godt. Men forståelse uten å være enig fører ikke til at ens negative og begrensende tanker krystalliserer seg og blir enda større. Sympati er også noe som kommer inn på dette med å synes synd på eller å skulle trøste (som selvfølgelig er greit i blant). Men ikke nødvendigvis når man møter på begrensningstanker som man prøver overkomme.
Jeg anbefaler derfor hovedsakelig: Jeg forstår deg fremfor at jeg er enig med deg. Endring handler jo om det å ikke være stuck der hvor du er nå.
Mer tro på deg enn det du har selv:
Denne henger litt sammen med det forrige punktet og utgjør sammen en veldig kraftfull kombinasjon.
Jeg mener at de aller fleste går rundt med alt for lave tanker om hva de kan få til. Det er et ordtak som heter at: "Om du tror at du får det til eller tror at du ikke får det til, så har du antageligvis rett uansett".
Du trenger ikke å synes synd på noen du tror har evnet til å fikse ting på egenhånd. Hvis du tror at kompisen din kan komme gjennom de vanskelighetene som dukker opp på egenhånd, så trenger du heller ikke å synes synd på kompisen din, kun støtte han og gi råd. For meg var det å finne noen som hadde tro på meg gull verdt.
Diskutere situasjoner sammen:
Vi var opptatte av å diskutere egne styrker, svakheter og alternative handlingsmåter. Rett etter vi kom hjem fra byen eller dagen etter satt vi ofte lenge og diskuterte det som hadde skjedd. Hva hadde skjedd om vi hadde gjort noe annerledes? Hvilken effekt ville det hatt?
Vi blant annet opptatt av at vi skulle kommunisere tydelig med jentene vi møtte. At vi skulle vise vår intensjon og aldri lure noen. Vi fant til og med opp et eget ord: "Kjærstete". Når man oppfører seg "kjærstete" så kommuniserer man til jenta at man ønsker å bli deres kjæreste. Vi diskuterte ofte hvordan vi skulle unngå å gi feil inntrykk, og hvordan man kunne være ærlig.
Ærlige tilbakemeldinger:
Vi hadde ikke en dømmende holdning til hverandre og vi kunne snakke om alt. Samtidig holdt vi en balanse slik at vi ikke drev med unødig synsing hele tiden, men heller lot hverandre få resonere seg frem til ting selv. Samtidig ga vi også ærlige svar når den andre spurte om det. Vi ønsket blant annet å kle oss bedre enn vi hadde gjort tidligere og vi brukte derfor en del tid på å diskutere og sette oss inn i klær og hva som var god passform. Her var det ekstra viktig med ærlige tilbakemeldinger på hva som så bra ut og hva som ikke gjorde det.
-Tom
PS: Hva synes du kjennetegner en bra sjekkekompis? Diskutér i kommentarfeltet under:
Etter at jeg for noen år siden var på Bootcamp, kom jeg hjem til hjembyen min uten noen å dra ut med. Etter en stund fant jeg en kompis av en kompis av meg som også var singel og interessert i å treffe jenter. Jeg bestemte meg for å prøve å gå ut sammen med han, og det viste seg å være et ekstremt godt valg.
Jeg har lyst til å reflektere litt over hva jeg tror gjorde oss til et bra team.
Empati fremfor sympati:
På veien møtte vi selvfølgelig på noen usikkerheter og personlige utfordringer: Da var det godt å ha noen som var god til å lytte og forstå. En ting mange ikke er bevisste på er forskjellen mellom empati og sympati. Veldig enkelt kan man si at sympati går ut på å føle med noen og støtte dem. Mens empati går mer på det å forstå hvordan den andre har det. Det er derfor mulig å ha sympati uten å ha empati. For eksempel hvis du ser noen du ikke kjenner går nedover Karl Johan og gråter så kan du helt klart ha sympati for vedkommende. Men du vet antagelig ikke mye om hvorfor vedkommende gråter og har derfor ikke muligheten til å ha stor grad av empati.
Og her kommer poenget: Når noen er enige med deg er sjansen for at du endrer synspunkt på noe, mye mindre. Når en prøver å endre seg selv så ønsker en ofte å bryte fri fra gamle måter å se seg selv på, at man synes synd på seg selv osv. Jeg vil si at sympati kommuniserer at "Jeg er enig med deg i hvordan du ser situasjonen". Dette styrker ofte den andres oppfatning. Derfor skal en være litt forsiktig med å vise for mye sympati.
Min sjekkekompis var nemlig aldri enig med meg i at jeg ikke kunne åpne de jentene som sto i hjørnet, at jeg ikke hadde sjans på hun superhotte jeg hadde møtt kvelden før, at jeg ikke hadde sjans på de jentene jeg likte mest osv.
At noen forstår deg og er der og hører på deg føles godt. Men forståelse uten å være enig fører ikke til at ens negative og begrensende tanker krystalliserer seg og blir enda større. Sympati er også noe som kommer inn på dette med å synes synd på eller å skulle trøste (som selvfølgelig er greit i blant). Men ikke nødvendigvis når man møter på begrensningstanker som man prøver overkomme.
Jeg anbefaler derfor hovedsakelig: Jeg forstår deg fremfor at jeg er enig med deg. Endring handler jo om det å ikke være stuck der hvor du er nå.
Mer tro på deg enn det du har selv:
Denne henger litt sammen med det forrige punktet og utgjør sammen en veldig kraftfull kombinasjon.
Jeg mener at de aller fleste går rundt med alt for lave tanker om hva de kan få til. Det er et ordtak som heter at: "Om du tror at du får det til eller tror at du ikke får det til, så har du antageligvis rett uansett".
Du trenger ikke å synes synd på noen du tror har evnet til å fikse ting på egenhånd. Hvis du tror at kompisen din kan komme gjennom de vanskelighetene som dukker opp på egenhånd, så trenger du heller ikke å synes synd på kompisen din, kun støtte han og gi råd. For meg var det å finne noen som hadde tro på meg gull verdt.
Diskutere situasjoner sammen:
Vi var opptatte av å diskutere egne styrker, svakheter og alternative handlingsmåter. Rett etter vi kom hjem fra byen eller dagen etter satt vi ofte lenge og diskuterte det som hadde skjedd. Hva hadde skjedd om vi hadde gjort noe annerledes? Hvilken effekt ville det hatt?
Vi blant annet opptatt av at vi skulle kommunisere tydelig med jentene vi møtte. At vi skulle vise vår intensjon og aldri lure noen. Vi fant til og med opp et eget ord: "Kjærstete". Når man oppfører seg "kjærstete" så kommuniserer man til jenta at man ønsker å bli deres kjæreste. Vi diskuterte ofte hvordan vi skulle unngå å gi feil inntrykk, og hvordan man kunne være ærlig.
Ærlige tilbakemeldinger:
Vi hadde ikke en dømmende holdning til hverandre og vi kunne snakke om alt. Samtidig holdt vi en balanse slik at vi ikke drev med unødig synsing hele tiden, men heller lot hverandre få resonere seg frem til ting selv. Samtidig ga vi også ærlige svar når den andre spurte om det. Vi ønsket blant annet å kle oss bedre enn vi hadde gjort tidligere og vi brukte derfor en del tid på å diskutere og sette oss inn i klær og hva som var god passform. Her var det ekstra viktig med ærlige tilbakemeldinger på hva som så bra ut og hva som ikke gjorde det.
-Tom
PS: Hva synes du kjennetegner en bra sjekkekompis? Diskutér i kommentarfeltet under:
Etiketter:
dagtidssjekking,
kommunikasjon,
psykologi,
selvfølelse,
selvinnsikt,
selvsikkerhet,
selvutvikling,
sjekkekurs,
sjekking,
Tom
mandag 31. oktober 2011
Hvordan bli kvitt negative tanker

Dersom man f.eks, begynner å prate med en jente og ting ikke går bra er det mange som helt automatisk vil lage seg noen tanker om hvorfor. ”Jeg er ikke kjekk nok” er en klassiker... men jeg har hørt mange andre, alt fra ”jeg er for lav” via ”jeg er for høy” og til og med ”jeg har rødt hår”. Jeg har hørt ”fordi jeg er utlending”... og jeg har hørt ”fordi jeg IKKE er utlending!” Jeg har hørt ”Fordi jeg er for kjedelig”... og jeg har hørt ”fordi jeg er for hyper”.
Alle har sin egen hemmelige grunn til hvorfor jenter ikke skal like dem, og den er de ofte ganske så sikre på
Det er nemlig en grunn til at vi ofte snakker om ”tankemønstre”. Måten vi tenker på er noe vi har lagt oss til over år, og den pleier således å bli temmelig inngrodd. Det er litt som med idrett; dersom man har lært seg en bevegelse med feil teknikk og gjort dette i årevis kommer man til å få en liten jobb med å endre på ting. Hvis golfsvingen din er på bærtur hadde du nesten hatt godt av å bli satt fast i et apparat som tvang deg til å utføre den riktige svingen igjen og igjen og igjen, alá Stig Helmer i "Selskapsgolferen" (for de som har like dårlig humor og husker like gamle referanser for meg). Og slik er det jammenmeg med tankene også.
Man må faktisk gjøre en INNSATS for å begynne å tenke annerledes. Først må man identifisere de negative tankemønstrene sine… og så må man begynne å systematisk avbryte dem og utfordre dem. Det kan faktisk lønne seg å begynne å skrive ned tankene sine... ta utgangspunkt i det du føler, og hver gang du kjenner at du føler noe negativt, så skriv ned hvilken følelse det er du føler og hvor sterk den er i prosent. Skriv ned situasjonen du befinner deg i også. Så kan du gå til tankene… skriv ned hva du tenker akkurat nå, og hvor mye du tror på disse tankene. Resultatet vil bli noe som:
01.11 kl. 16:30
Situasjon:
Sendte melding til jente jeg fikk nr. til på byen. Fikk ikke svar.
Følelser:
Lei meg (10%)
Håpløshet (50%)
Tanker:
Hun ga meg bare nr. sitt for å bli kvitt meg (80%)
Årsaken til dette er nok at jeg er for lav (95%)
Jeg kommer aldri til å treffe noen jenter (70%)
Neste skritt er å sette seg ned og forsøke å se litt objektivt på disse tankene:
Hun ga meg bare nr. sitt for å bli kvitt meg
Det er én mulig forklaring. Men hvor sannsynlig er den? Hvilke andre forklaringer kan du tenke deg? Kan det tenkes at hun synes det er skummelt å svare på melding fra en fyr hun traff på byen nå selv om hun kanskje likte deg da? Hvordan er det med andre gutter, hender det at de også ganske ofte opplever at jenter de får nr. til på byen ikke svarer når de sender melding? Kanskje jeg skal spørre kompiser eller noen på forumet til Gode Vibber om dette er vanlig eller om det bare skjer meg?
Årsaken er nok at jeg er for lav
I så fall ville man forvente at dette aldri skjedde med høye gutter? Er det virkelig sånn at lave gutter aldri har draget? Kan du komme på lave gutter som er ansett for å være superkjekkaser? Kan du komme på gutter som aldri får seg noe til tross for at de er høye?
Jeg kommer aldri til å treffe noen jenter
Du har gått bort til en fremmed jente på byen, begynt en samtale med henne, det gikk bra, hun smilet, lo og koste seg, og ga deg nummeret sitt. Hvor mange gutter er i stand til å gjøre det? Er det vanlig eller er det sånn at dette er noe mange gutter ikke er i nærheten av å klare? Hvis du gjør dette en gang annenhever uke, hvor mange jenter blir det i løpet av et år? 24 stykker? Er det over eller under gjennomsnittet for gutter tror du? Hvis du ser objektivt på det, hvordan synes du dine odds for å finne en jente er i forhold til kompisene dine som aldri gjør noe aktivt og bare sitter i en krok og drikker øl?
Så kan man gå tilbake og spørre seg selv ”Hvor mye tror jeg på hver av disse tankene nå?” Som regel vil man finne at troen har minsket ganske så betraktlig... og har den ikke det, så begynn på nytt. ”Jeg tror like mye på tankene nå som før... dette virker ikke, det er bare piss!” Der har du en ny negativ tanke, som kan angripes på samme måte. De gjør motstand, skjønner du, disse negative tankene... de vil ikke gi fra seg kontrollen over livet ditt. Grunn nok til å bli litt forbanne på dem, er det ikke?

Slik kan man, med daglig øvelse, "tvinge" seg selv inn i nye og bedre tankemønstre. I denne artikkelen har jeg grovt skissert de viktigste prinsippene bak denne måten å angripe negative tanker på... for de som er interesserte, og som kanskje har mer omfattende problemer med negative tanker og selvfølelse, kan jeg anbefale en bok som heter "Å bekjempe lav selvfølelse". Kognitiv terapi, som strategiene vi snakker om her baserer seg på, er gullstandarden for behandling av en rekke psykiske vansker og har som behandlingsmetode solid vitenskapelig dokumentasjon i ryggen når det kommer til arbeide med negative tanker. Ulempen er at det krever litt arbeid... dette er ikke en bok man kan lese og forvente at den skal fikse alt av seg selv.
Men hey... sånn er det med alt som betyr noe, er det ikke?
- Sondre (positiv)
Etiketter:
psykologi,
selvfølelse,
sjekkeuniversitetet
Abonner på:
Innlegg (Atom)