Et viktig aspekt av god kommunikasjon som ofte kan bli satt til siden, spesielt i krangler eller når man føler veldig sterkt for å få sine egne behov tilfredstilt, er det å lytte. Og det å være en god lytter handler om mye mer enn å ha åpne øreganger.

Vi har veldig lett for å benytte oss av et slags personlig filter når vi snakker med andre mennesker. Dette gjør at vi "hører" samtalen i hodet vårt slik vi først og fremst  FORVENTER at den skal gå, men også slik vi ØNSKER at den skal gå. Med utgangspunkt i dette venter vi på vår egen tur til å prate (gjerne mens vi avbryter eller begynner å prate når man skjønner at den andre holder på å avslutte sitt eget innlegg) for så å fortsette på denne interne dialogen vi har hatt med oss selv. Dette er spesielt vanlig når samtaletemaet er noe som opptar oss veldig mye, eller når man har tatt opp et veldig personlig tema hvor man fokuserer mye på en selv og sine egne behov.

Denne interne dialogen har veldig lite med LYTTING å gjøre da man i praksis ekskluderer den andre parten fra dialogen. Man får istedenfor en personlig og intern monolog, og den andre personen blir redusert til noe som ligner mer på en statist enn en samtalepartner. Og det er sjelden man selv ønsker å bidra i en samtale hvor man ikke får sin mening verdsatt eller føler at sine egne meninger og følelser er feil svar.

Det er ikke overraskende at vi fungerer slik. De eneste knaggene vi har til å henge informasjon på er tross alt våre egne erfaringer og tanker, og mennesker er generelt sett veldig selvsentrerte. Likevel, vi har muligheten til å kunne sette oss inn i andre menneskers situasjon. Sånn sett mener jeg at EMPATI er en viktig egenskap når det gjelder å være en god lytter. Å LYTTE til en annen person er å "høre" deres følelser, meninger, opplevelser og erfaringer; det er et helt liv som bakgrunn for ordene som blir valgt for å uttrykke seg, og det er helt klart en utfordring å prøve å sette seg inn i det.

Lytting handler om den andre og om hans perspektiv, ikke deg selv. Det er ikke HVA som blir sagt, altså ordene og grammatikken, som er av viktighet, men HVOR disse ordene kommer i fra. Ord og setninger kan ha forskjellig mening og betydning ut i fra følelsestilstanden og erfaringene til den som ytrer dem, og derfor må vi legge litt innsats i å bearbeide setningene for å fange opp det som ligger imellom og bak dem. Ord og setninger er tross alt verbalisering av følelser, intuisjoner, minner, meninger osv som er personlige; språk er bare mellomleddet, budbringeren for selve budskapet.

Et kjekt tips som jeg forsøker å benytte meg mye av selv er å stille oppfølgende spørsmål for å grave og for å få utdypet hva den andre prøver å få frem, gjerne ved å presentere et par alternativer på en spørrende måte for å se om jeg har forstått riktig. Mange ganger, når andre har gjort dette tilbake til meg, har jeg innsett at jeg må ordlegge meg annerledes ikke bare for å nå frem til akkurat dem, men at jeg kanskje har ordlagt meg direkte FEIL ut i fra hva jeg egentlig prøver å få frem. Språket vårt er ganske begrenset i seg selv, og i tillegg mesterer vi dette begrensede språket i varierende grad. Vi vil ikke bare slite med å uttrykke oss, men også trenge lang tid på å få det til best mulig ut i fra det vi klarer. Dette gjør det utrolig viktig for oss å forstå at det ligger som regel MYE MER bak det som blir sagt enn slik du hører og forstår det ut i fra kun deg selv og din egen bakgrunn, følelser og meninger.

Ofte kreves det litt tid og arbeid for å virkelig skjønne hvor den andre kommer i fra, og det vil være lett å ta snarveier ved å veie det opp mot ens egne meninger og behov og prosjektere dette tilbake til andre som deres eget. Men snarveier har desverre en tendens til å utelate detaljer som er avgjørende.

Mellom oss mennesker, og spesielt mellom kjønnene, har vi enkelte behov som er helt forskjellige, og blant de vi har til felles har vi forskjellige prioriteringer om våre behov. I forhold (både kjæresteforhold, vennskapsforhold og alle andre typer sosiale forhold) tror jeg det ofte oppstår masse unødvendig smerte, krangling og missforståelser på bakgrunn av at vi ser den andres kommunisering av sine behov gjennom et filter av våre EGNE behov.

For å gjenta meg selv med litt andre og mer oppsummerende ord: En av hemmelighetene bak GOD kommunikasjon og gode og sunne forhold til andre mennesker er å kunne LYTTE til hverandre. Da må man kunne sette seg selv til side en liten stund. Vi føler oss verdsatte, forståtte og ikke minst RESPEKTERTE når vi føler oss hørt, og det er noe alle parter tjener på. En som føler seg respektert og hørt er gjerne mer villig til å sammarbeide bedre med kommuniksjonen også.

Det er utrolig hva man kan lære om den andre og om hvilke motiver som styrer det vi selv synes er "rar" oppførsel dersom man tar seg tiden til det.

- Lars (lytter til spørsmål i kommentarfeltet)

Enjoy! :)

-Andreas

Oi oi oi! Vi har fått en mail fra en leser!


Heii!


Først og fremst, utrolig kult og kunnskapsnyttig side dere har kommet med for oss jentene- vi trenger det!


Jeg har en liten request, kan ikke du/ dere skrive litt om hva betydningen av hade-kyss betyr?Jeg har prøvd ved flere anledninger å prate med kompiser om betydningen av hade-kyss med en man dealer,dater, one night stand o.l.Hva betyr egentlig å få et hade kyss, hvorfor gjør dere gutta det uten betydning osv?Hva er GREIA liksom? =)

Nå venter jeg spent, hei og hopp så lenge!

---

Heisann!

Det du er inne på nå er en av de tingene som er en vesentlig forskjell på (de fleste) menn og kvinner. Nemlig hva vi LEGGER i tingene vi sier og gjør og hva vi forsøker å KOMMUNISERE med det vi sier og gjør.

På mange måter har kvinner en litt mer ærlig måte å kommunisere på enn menn. Ikke fordi kvinner nødvendigvis er mer til å stole på enn menn, men fordi menn generelt:

a) Er dårligere på å formidle hva de egentlig føler

b) Er dårligere til å VITE hva de faktisk føler

c) Tror at kvinner ikke takler sannheten like godt som menn gjør

d) Har flere forventninger til hva som er lov og ikke lov å føle

e) Har mer motstridende følelser og drifter enn kvinner

Er det rart kvinner blir forvirret? På mange måter er det en myte at menn er så enkle og kvinner så avanserte og mystiske. Det er riktig at menn er mer DIREKTE i kommunikasjonen, men det betyr ikke at de er mindre sammensatte eller enklere å FORSTÅ av den grunn.



Når jeg sier at kvinner generelt er mer ærlige i kommunikasjonen mener jeg at de sjeldent gjør ting uten å ha en mening med det. Kysser du en mann er det fordi du liker han. Har du sex, er det fordi du synes han er kjekk. Sier du at du er glad i noen så er det fordi du faktisk er glad i vedkommende, ikke fordi du tror det er "forventet" at du sier det. Nå skal jeg skynde meg å legge til at mange menn også er ganske ærlige i kommunikasjonen sin, men VELDIG MANGE menn kan altså gjøre og si ting de kanskje tror at de mener DER OG DA, men som de får noia for at de har gjort sekundet de legger på røret, lukker døra eller vinker farvel.

Jeg skal lære deg en hemmelighet om menn. Det er en litt kjip hemmelighet det er lett å bli litt bitter på menn for, men forsøk å ha et åpent sinn rundt det.

Den store mørke hemmeligheten om menn: Menn kan FINT kysse, ha sex, møte, og ha dype og meningsfulle samtaler med jenter de overhodet ikke har romantiske FØLELSER for og ønsker å investere noe MER i!

Jeg håper ikke du går rett i kjelleren av å få vite det. Og jeg håper ikke du rasjonaliserer det vekk med at "Kanskje det stemmer for en viss type menn jeg ikke har lyst på uansett" eller "Det stemmer sikkert for han drittsekken som skriver artikkelen". Det gjelder nemlig de aller aller aller fleste menn. Men hvis du diskuterer det med guttekompisene dine vil de garantert argumentere for at "De er ihvertfall ikke sånn". Menn skammer seg nemlig forferdelig over måten de fungerer på. De kompanserer til og med ofte sin egen skyldfølelse med å si og gjøre ENDA mer romantiske ting i et litt merkelig forsøk på å rettferdiggjøre sine egne handlinger.

Med andre ord er det IKKE nødvendigvis et kompliment at en mann vil ha sex med deg. I verstefall betyr det bare at han vil ha sex og at du var tilgjengelig. Det kan godt hende at han HÅPET at han skulle få følelser for deg underveis, men ved mindre han føler sug i magen og klump i halsen ved å tenke på deg vil han ofte trekke seg unna, lukke seg emosjonelt, og slutte å ta kontakt. Husk at dette ikke er noe han VELGER. Det går ikke an å "skru på" følelsene sine. Samtidig kan man heller ikke "skru av" følelsene når de først er der. Det vet du antageligvis alt om allerede.

I forhold til problemstillingen vi startet med: "Hvorfor kan menn kysse deg på slutten av daten og si at de har lyst til å møte deg igjen uten å faktisk mene det?", så er svaret at han godt kan ha ment det der og da, eller at han sa det fordi han hadde dårlig samvittighet fordi han trodde at du var mer følelsesmessig investert enn det han var. Paradokset er altså at menn faktisk kan vise MER tegn på en romantisk intensjon dersom de ikke har følelser (enda) hvis de føler at det er forventet at de BURDE hatt det. De er livredde for å skuffe, for å såre, for å skape drama, for å virke som "drittsekker". Ironien er jo at det er akkurat det de blir oppfattet som når de gjør det.

Nå sitter du sikkert som et spørsmålstegn i forhold til hva jeg legger i at menn har "motstridende følelser og drifter", at de "er dårligere til å vite hva de faktisk føler" og har "forventninger til hva det er lov og ikke lov å føle".

Og det er bra, for alt det er ting vi kommer til å skrive om på bloggen fremover! Jeg håper du er like oppspillt som meg.

-Andreas

PS: Hva er DIN erfaring? Fortell i kommentarfeltet!

0330-podcasten ligger fremdeles, som den eneste podcasten i landet som ikke er et radioprogram fra en av rikskanalene, på forsiden av iTunes med eget banner... til tross for at vi har vært SYKT late med oppdateringer denne våren. Det er vi faktisk litt stolte av (det første altså... ikke det siste).

Hvorfor denne tregheten med å lage nye episoder? Har Andy blitt så oppslukt av League of Legends at vi måtte kjøre en intervensjon? Har Anders gått tom for ting å anmelde? Det spiller ingen rolle, forvent nye episoder snarlig, den første i løpet av 17. mai-uka.

Hvis du har et tema du vil vi skal ta opp, et spørsmål eller et bra tips, så skriv i kommentarfeltet. Vi høres:)

- 0330

"Sosiale antenner" er et av disse underlige begrepene som alle vet hva er men som er påfallende vanskelig å definere.

Det er allikevel forholdsvis enkelt å kjenne igjen personer med "dårlige" sosiale antenner; de har kanskje først og fremst en tendens til å få andre til å føle seg ukomfortable. De sier og gjør ting som fremstår rare eller uvanlige, ting andre ikke forstår, ting som virker støtende eller upassende... de bryter uforvarende de sosiale "reglene" som flertallet følger... de fanger ikke opp "stemninger" og ødelegger "flyten" i samtaler. Det kan dreie seg om store ting som grove, fornærmende kommentarer på upassende steder... eller små ting som påfallende bruk av tonefall, blikk eller ansiktsutrykk. Det er mange årsaker til "dårlige sosiale antenner"; noen av dem er altfor alvorlige til at det er relevant å diskutere dem på en blogg om sjekking, men de gjelder heldigvis kun et mindretall. "Vanlige" mennesker får også problemer med antennene sine... og her er noen årsaker til hvorfor.

1) Nervøsitet
Hvor mange av oss har ikke opplevd å si HJERNEDØDE, RARE TING til en person vi likte i en situasjon hvor vi var veldig nervøse? Hodet går på høygir, men all oppmerksomhet sirkler rundt setningen "Hva skal jeg si?! Hva skal jeg si?! Hva skal jeg si?!" eller den beslektede "Tenk hvis vedkommende ikke liker meg!!" som står på repeat inni kraniet... situasjonen du er i, hva den andre sier og hva som skjer rundt dere får du ikke med deg i det hele tatt. Hadde du sett det hele på TV med en bøtte popcorn i fanget hadde du ledd for deg selv og ristet på hodet mens du konstaterte at avføringskonsistensen til bikkja di ikke NØDVENDIGVIS var et tema som fordrer dyp diskusjon med attraktive personer av det motsatte kjønn... men hey, det er faktisk sånn det fungerer. Antennene dine er der, de har bare en tendens til å bli jamma ut når du er nervøs. Den gode nyheten er at du kan øve på situasjonen og lære deg å slappe av samt å flytte fokus ut av hodet ditt.

2) Følge "manus"
En annen vanlig årsak til at man blir oppfattet å ha "dårlige sosiale antenner" er det å ha en "agenda" eller en for rigid plan. Å ha et sterkt ønske om å imponere andre, et ønske om å være morsom... planlegge ting man vil si eller gjøre, ting som virker kult på papiret men som ikke nødvendigvis funker så bra i virkeligheten, ting som i beste fall får deg til å virke som om du prøver alt for hardt og i verste fall får folk til å lure på om du har et kromosom eller to for mye. Mange "sjekketriks" har en lei tendens til å sortere under denne kategorien... gjør deg selv en tjeneste hver gang du leser noe slikt, ta to skritt tilbake og tenk deg nøye om. Er dette NORMALT å gjøre eller si? Tror du virkelig at jenter liker deg bedre dersom du lirer av deg en morsom oneliner i det du hilser på dem? Eller er det kanskje sånn at dersom du går rundt med et slikt "manus" som du på død og liv skal tvinge inn i situasjonen så har du lett for å virke rar? For all del, man kan ha en grunnleggende plan og noen ting som man pleier å si dersom det blir naturlig... men jo mer fastlåst og rigid man blir, jo større er sjansen for kleinhet.

3) Glemme å tenke over hvordan ting virker for andre
Folk med dårlige sosiale antenner har ofte en tendens til å være veldig oppslukt i sitt eget perspektiv. Verdens mest nyttige tankeeksperiment utføres nemlig som følger: Lukk øynene og forsøk å forestille deg hva du hadde tenkt og følt dersom du var den/de andre personen(e). Og for viderekommende: få noen til å filme deg mens du gjør noe du er usikker på, for så å sjekke hvordan ditt indre bilde av situasjonen samsvarer med det andre ser. Dette eksperimentet kan brukes til å forstå mer om egen oppførsel og hvordan den oppfattes av andre. Der du er redd for at andre legger merke til at du er rød i ansiktet, viser det seg kanskje at dette slett ikke er spesielt påfallende i det hele tatt, mens det som derimot er VELDIG fremtredende er hvordan du virker fiendtlig og skeptisk nettopp fordi du er redd for at andre ser at du er rød i ansiktet og synes du er teit.

4) Manglende feedback fra andre
Sosiale antenner utvikles i kontakt med andre... vi fanger opp "reglene" som gjelder, vi "tuner" antennene våre. Hyppig kontakt med et variert utvalg medmennesker er noe av det viktigste man kan gjøre for å "tune" antennene sine... for å kunne forestille seg hvordan ting fremstår fra andres perspektiv trenger man grunnleggende kunnskap om hvordan andre tenker, hvordan andre ser på ting. Kort oppsummert: hvis du sitter alene på rommet ditt og prøver å forestille deg hva andre kommer til å synes er kult og ikke så kommer du til å FAILE GRUSOMT. Det å bli kjent med flere mennesker, det å bruke tid på å snakke med andre om ting og tang av den art som denne bloggen omhandler, er temmelig uvurderlig.

5) Personlige "blindflekker"
Alle mennesker har sine "greier", og dersom man ikke er klar over dem kan de få en til å overreagere, underreagere eller på andre måter fremstå antenneløs. En gutt kan f.eks. ha en indre frykt for at jenter egentlig ikke liker ham og for at de skal forlate ham og finne seg noen andre, som igjen fører til at han ser fiender i alle gutter kjæresten hans prater med og, fra andres perspektiv, oppfører seg som et rasshøl uten grunn i situasjoner hvor denne angsten provoseres. Gutten selv mener ofte at han var i sin fulle rett, for han har ikke forstått at han har noen overdrevent ømme tær på dette punktet. Andre typiske eksempler er mennesker som har komplekser for ett eller annet, og som reagerer overdrevent og, for andre ganske uforståelig, når disse kompleksene blir berørt... tenk på "Rhino" i "Nissene på låven" som er litt over gjennomsnittlig sårbar for kommentarer ang. det å ikke ha hår!

Som så ofte ellers er innsikt veien til forandring; det er imidlertid ofte lettere sagt enn gjort, ettersom man i utgangspunktet har en tendens til å mene at det er en selv som har rett mens de andre tar feil. En grei leveregel er å være tøff nok til å se litt ærlig på seg selv hver gang man opplever at man er i en situasjon hvor alle andre er uenige med ens egent perspektiv på ting.

Kjenner du noen som mangler antenner? Hva tror du er årsaken?

- Sondre

Sex føles ikke bare godt og kan være en flott opplevelse å dele med en annen person, både som casual kos eller for å styrke ens allerede solide emosjonelle bånd, men det kan være både akrobatisk og en kunstform(kamasutra anyone?).

Uansett hvilke favoritter en måtte ha eller om man er lei av de gode gamle, jeg vil hvertfall dele denne kreative linken med de av dere der ute som setter pris på litt inspirasjon og krydder til sexlivet, som tross alt er en viktig del av både singellivet og parforholdet.

- Lars

Du er overbevist om at han er der ute, flott og stolt på sin hvite hest, ridende over land og strand på leting etter akkurat DEG. Men når er det han egentlig kommer til å dukke opp?

Personlig er jeg en romantiker. Jeg tror dog at det finnes flere potensielle "de rette", men at når man først møter en av dem så vil man kunne utvikle et forhold til hverandre hvor man mer og mer blir sjelevenner og den eneste ene i beste Disney-stil. Jeg tror også at romantikk fremmer det beste i oss da gode følelser aktiverer oss i en mye høyere grad enn negative, såkalte "passive" følelser. Likevel er det noen fallgruver som er lett å falle ned i hvis man hviler seg for mye på enkelte romantiske forestillinger. Da tenker jeg først og fremst på de forestillingene som kan gjøre at man blir passiv og ventende fordi "skjebnen" skal gjøre jobben, de som gjør at man blir håpløst naiv i lykkerus over å ha møtt en potensiell kandidat, de som gjør at man blir fordomsfull og dømmende ovenfor andre som ikke matcher med ens egne idealer av sømmelig romantikk. Man kunne skrevet flere bind om disse temaene, men føreløpig kan jeg hvertfall tilby 5 raske tips og refleksjoner til ettertanke:

1. Ikke forbli passiv, ta ansvar for din egen lykke.

En romantisk forestilling som dessverre passer sjeldent med virkeligheten (hvertfall mindre enn vi skulle ønske), er at man som kvinne kan være en sleeping beauty som passivt venter på sin drømmeprins, og at han  på magisk vis vil dukke opp. Om du ønsker å maksimere mulighetene dine for å møte en som kan gjøre deg lykkelig og fremme det beste i deg, er det ikke en god strategi å overlate det til tilfeldighetene. Ta ansvar for ditt eget liv og lykke, bli aktiv i å kunne møte og å bli kjent med menn.

Er du singel og har aldri prøvd nettdating? Prøv da vel. Noen sier at man ikke kan finne bra menn på byen; er det en absolutt, ubestridelig sannhet? Kjenner du noen bra menn som er ute på byen innimellom, eller har du møtt noen tidligere selv? Har du prøvd forskjellige typer utesteder? Har noen av vennene dine noen kjekke venner du kan få møtt om dere treffes felles på fest eller andre anledninger? Kan du utvide vennekretsen din for å møte flere? Hvilke steder eller aktiviteter frekventerer menn som du vanligvis liker?
Hvilke muligheter har du egentlig, hvis du virkelig tenker deg om?


Er man tilfreds med tilværelsen sin: Så BRA! Men hvis man er åpen for noe mer kan det være en tanke å ta aktive steg. I virkelighetens verden risikerer Tornerose å bli liggende å sove gjennom hele livet sitt, mens alle de kjekke prinsene ikke engang er innom slottet hennes.


2. Flørting og dating er ikke bare rene forsøk på å få hverandre, det er også en sjekk for om man passer sammen.

Let's face it: Ingen kan få alle fordi ingen passer med alle. Vi er såpass forskjellige i både utseende og personlighet og vi har såpass forskjellig smak at det er en del der ute som man ikke vil komme igjennom filteret på. Uansett hvor bra man egentlig er. Det er en brutal sannhet i vår verden, og det er INGEN sin feil eller personlige mangler som gjør dette; det er et spørsmål om personlig smak, og det er viktig at man er seg selv når man møter potensielle partnere.

Å komme i kontakt med noen for å se ann litt hva som er der, og hva som eventuelt kan bli videre, kan være skummelt. Mange ser på det som å "by seg selv frem", og er livredde for avvisning. Og ingen liker avvisning. Men det er viktig å også huske på at flørting og sjekking ikke nødvendigvis er et spørsmål om man er bra nok, eller at man prøver å "markedsføre seg selv" (det er ikke en veldig produktiv holdning mener nå jeg), men at man utforsker kompatibilitet, om man passer sammen. Det er helt klart tiltak man kan gjøre for å øke sine muligheter med flere menn, men til syvende og sist er det et spørsmål om kompatibilitet; det er der sjekking og dating går over til å bli kjærlighet og forelskelse.


3. Vi blir ikke født med bruksanvisninger, hverken for oss selv eller andre.

Erfaring og utveksling av kunnskap er ikke bare med på å lære deg mer om andre individer og hva som finnes der ute av menn generelt, men du lærer også mer om deg selv og hva du egentlig liker og interesserer deg for (hva man tror man liker og hva man faktisk liker kan vise seg å være helt forskjellig). Øk dine egne sjanser for å finne en du passer med ved å lære deg selv å kjenne enda bedre. Du tror kanskje at du vil ha en mann som er høy og mørk og utdannet jurist, men kanskje du blir forelsket i en blond snekker like fort hvis du tar deg tiden til å bli kjent med han?

Mangel på forståelse er ofte en kilde til fordommer, forventninger som ikke passer med virkeligheten, og et resultat av det igjen; dårlig kommunikasjon.

Ved å ha et godt og sunt forhold til menn ved å kunne forstå hvilke andre behov enn kvinner de kan ha og samtidig være støttende ovenfor de behovene, og ved å være vant til å snakke med kjekkaser slik at man ikke blir klein eller nervøs når man møter en man liker eksepsjonelt godt, vil man ikke bare oppnå en kontakt som menn oppfatter som utrolig behagelig og tiltrekkende, men man vil også redusere sjansene for å virke overivrig eller "verpesjuk" i de tidligere fasene når man møtes.

4. Vit hvordan du setter grenser på en sunn måte.

Én ting er å sette grenser, en annen ting er å gjøre det på en sunn og produktiv måte.
Å legge frem et ultimatum er sjeldent positivt. Ingen liker å føle seg tvunget til enten det ene eller det andre gjennom tvang eller trussel om avvisning. Men det er viktig å kommunisere, enten verbalt eller gjennom oppførsel, at det er enkelte ting man ikke ønsker eller aksepterer.

Hvis du for eksempel dater en mann som prøver på sex på første eller andre date, og du ikke ønsker det men er åpen for et forhold hvis dere fortsetter å ha det bra sammen, så er det mye bedre om du sier "Jeg har ikke sex med menn jeg ikke kjenner så godt, men jeg vil gjerne treffe deg igjen" enn om du sier "Hvis du vil ha sex med meg må vi bli bedre kjent først".

Hvis du treffer en bra fyr på fest eller på byen som inviterer på "nach", og du ikke er åpen for bare casual sex, heller takk nei til nachspielet og tilby han nummeret ditt for å treffes igjen til uka. Dette er også en måte å teste hans interesse på, og han vil alltid føle at han selv kan ta et valg om å fortsette eller ikke; han blir ikke pålagt det ene eller det andre, men får vite hva du selv ønsker og ikke ønsker og hvor grensene dine går.


5. Vær selektiv.

Ta deg tid til å date og til å bli bedre kjent. Ser man mannen for mye gjennom lyserosa briller som svekker dømmekraften, er det lett å glorifisere det man liker med han, og overse, eller rasjonalisere, det som man egentlig ikke synes er så positivt. Det kan slå tilbake senere, og det er ikke noe man kan reparere gjennom å "Jobbe med forholdet". Forhåpninger om å endre personer til fordel for et forhold funker veldig sjeldent bra.

"Drømmemannen" vil gjerne finne sin egen drømmekvinne, og kvinner som skiller seg ut på en positiv måte, som han oppfatter som selvsikker, men samtidig feminin, flørtete og tillitsvekkende, er en kvinne han vil ønske å investere videre i.

Hva er DINE tanker og erfaring om det å finne "Den rette"? Svar i kommentarfeltet!

- Lars

-Kan vi dra til bake til arkadehallen en dag? spurte hun. Selvfølgelig, svarte jeg. Men jeg tror vi prøvde alt som var verdt å spille der?

Hun så opp på meg.

-Jeg har lyst til å runne House of the Dead 4.

Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg på guttebloggen vår, 0330, er jeg eks-data-nerd og en enda større eks-TV-spill-nerd. Jeg har Playstation3, men jeg er på ingen måte like fanatisk gamer som jeg var før. Men det hender at nerden i meg blir skikkelig happy. Og det er når gamle nerdefantasier går i oppfyllelse. Som for eksempel å ha en jente som DIGGER å spille TV-spill. For meg er det lite som er mer drømmejente-materiale enn det.

I blant har jeg nesten vært flau over å være gamer. Noen jenter sidestiller det å like å spille TV- og dataspill med å være ekstremt umoden. Men ikke denne jenta. Hun var om mulig MER fanatisk opptatt av spill enn meg. Hun maste om å dra på arkadehallen for å spille co-operative skytespill, og hun ELSKET å sitte inntil meg og se meg spille Mario Galaxy på Wii'en. Hennes.

Og nå sto vi her med hver vår lyseblå og lyserosa maskingevær i plastik og plafret løs på siste boss i House of the Dead 4.

Jeg husker The Gathering på nittitallet. Vi var 3000 svette gutter i samme vikingeskip. Og omtrent 8 jente-lignende skapninger. Det har skjedd et generasjonsskifte. Kanskje er det på grunn av internett, kanskje er det på grunn av at spillene har forandret seg. Men det er altså blitt ganske vanlig med jenter som liker å spille. Gamer-chicks.

-Jeg tror ikke han er død enda, sier hun. Jeg tipper det er en ekstra runde.

Tankene går tilbake til dagene jeg brukte på å runne Sega Megadrive-spill i kjellern sammen med broren min idet siste boss i House of the Dead 4 deiser i bakken for siste gang.

-Andreas

Ikke bare burde man møte menn ved å være seg selv, det er også den eneste sunne og fruktbare måte å gjøre det på. Skal man møte en som passer for en selv må vedkommende nettopp bli kjent med deg slik du er. Å manipulere, spille spill eller å gå inn i en rolle som ikke passer deg fordi du TROR det er hva han vil ha, er å være på villspor; uansett om man får god kontakt med noen etter det er grunnlaget ikke bare svakt og krevende å fortsette med, men det er også veldig falskt.

Men når er man egentlig seg selv i høyest mulig grad? Hvis du er for nervøs til å tørre å si din mening, hvis du er redd for hva folk skal tro og mener om deg, hvis du er så redd for avvisning at du heller avviser først eller unngår å holde kontakten; er du deg selv, slik du egentlig er, da?

Hemmeligheten om å være seg selv er å føle seg komfortabel med seg selv og trygg i sine omgivelser. Det er ingen perfekt mal om hva man skal si, hva man skal gjøre, hvilke interesser, meninger og holdninger man skal ha for å være tiltrekkende eller ettertraktet på andre områder. Vår unikhet er viktig å bevare og å videreutvikle, men det er minst like viktig å kunne tørre å vise denne unikheten frem til andre mennesker slik at de forstår oss og lærer oss å kjenne slik vi virkelig er, innerst inne. Og det er da man kan møte noen som man oppnår en virkelig dypt og gjensidig connection.

Jeg mener at det er en vrangforestilling at det å lære seg å sjekke, lære om tiltrekning og om dating på den ene siden, og det at ting skal skje naturlig og at man skal "være seg selv" på den andre, ikke er forenelig. De punktene er absolutt IKKE gjensidig ekskluderende, selv om det lett kan høres slik ut.
Sjekking, dating, flørting og alt annet lignende er sosiale situasjoner og egenskaper, og det krever trening og erfaring for å få forståelse og innsikt i det. Alt som vi tar "naturlig" er ting vi tar som en selvfølge gjennom trening og vane. Å svømme føles ikke naturlig første gangen du blir holdt oppe i vannet som et lite barn(eller voksen for den saks skyld), men det blir en selvfølge å gli gjennom vannet når man først kan det. Sosial intelligens kan trenes opp, og man skjønner lettere sosiale koder jo mer erfaring og innsikt man har i sosial dynamikk. Dette gjelder ens forståelse av det motsatte kjønn også, og ikke bare flyter tiltrekningen mer naturlig da, men kommunikasjonen mellom dere vil være mye lettere. Og ikke minst, det er mye lettere å tørre å være seg selv fullt ut, både bevisst og underbevisst, når man føler seg trygg i sine omgivelser, noe som ikke kommer av seg selv; vi er alle redde for det som er nytt, i en grad eller annen.


 - Lars

... og hva du bør gjøre istedet.

Enten det gjelder sjekking, forhold, vennskap, barneoppdragelse eller jobbkollegaer er det både fristende og ganske vanlig å ty til manipulasjon. Små teknikker som du enten har lest eller erfart at fungerer for å få folk til å handle på en spesiell måte. Mange rettferdiggjør bruken av manipulasjon med at "Jammen jeg får jo vedkommende til å gjøre det som er best for han/henne, og da er det jo ikke manipulasjon?". Og det kan godt hende det stemmer. Det kan godt hende at definisjonen på manipulasjon er å få den andre til å handle mot sin egen interesse. Men resultatet er det samme: Du bruker en "teknikk" for å få vedkommende til å handle som du vil.

Det er bare ett problem: Selv om manipulasjon fungerer, så er det en KORTVARIG strategi. Det fungerer der og da, men på sikt fungerer det mot sin hensikt. Uansett hvor "flink" du er til å manipulere, så vil vedkommende på ett eller annet plan FØLE seg manipulert. Og spesielt hvis du gjør det ofte.

Til og med en uskyldig ting som å gi ros og komplimenter er i bunn og grunn manipulasjon ved mindre det er helt spontant og du GENUINT blir imponert og mener det du sier. Jeg sier ikke at man bør la være å gi hverandre positiv feedback, jeg mener bare at dersom man gjør det OFTE, og kun for å gjøre det, så mister det ikke bare effekt, det skader relasjonen. Personen føler ikke at du er ekte.

Men vi kjenner alle personer vi ønsker å forandre på og ønsker at likte oss.

Hvordan kan man gi personen dytt i riktig retning UTEN at vedkommende føler seg manipulert? Jo: Du forteller personen direkte hva du ønsker deg mer av, du sier tydelig ifra når vedkommende krysser grensene for hva du synes er akseptabel oppførsel, og sist men ikke minst: Du behandler ikke vedkommende som om du forventer motstand, slik at han eller hun ikke føler seg mistenkeliggjort eller stigmatisert, og samtidig som du ikke virker bitter eller desperat. Det er imidlertid viktig å skille mellom ting vekommende faktisk KAN endre på og ting du skulle ØNSKE at de kan endre på.

Når vi lærer bort sjekking på kursene våre, handler det meste av teorien om hvordan tiltrekning fungerer for det motsatte kjønn og hvordan du bør tenke om DEG SELV, og hvordan du bør HANDLE for å (a) subkommunisere de riktige tingene om deg selv, og (b) hvordan du gjør sjekkeprosessen lettest mulig og sosialt akseptert for motparten. Isolert sett kan noen av teknikkene vi lærer bort kalles manipulering, fordi de automatisk får den andre til å ønske å få oppmerksomhet og validering fra deg. Derfor er det helt vesentlig at deltagerne forstår at teknikkene er midlertidige støttehjul som "kompenserer" for de tankene man ikke har helt på plass (enda). Så fort som mulig bør man "glemme" teknikkene og fokusere på det vi kaller "metarammen"; hvordan du tenker om deg selv, situasjonen og deg selv i forhold til den andre. Hvis man er tydelig på hva man vil (det vi kaller "intensjon"), tydelig på egne grenser, og ikke gjør ting for å imponere eller manipulere den andre har man allerede kommet veldig langt.

På samme måte som det ikke er feil i seg selv å si "Kul t-skjorte" er det heller ikke feil å kommunisere positive ting om seg selv. Problemet oppstår når man sier " Kul t-skjorte" kun i et forsøk på å bli bedre likt, fiske etter komplimenter tilbake eller for å fylle pinlig stillhet.

-Andreas