I dag fikk jeg en mail fra en journalist i et magasin rettet mot kvinner.

Hei, Andreas v. Gode Vibber.

Jeg skriver en artikkel [...] der jeg søker din hjelp. Tema er egentlig tips til hvordan man kan dra på byen uten å bruke så mye penger. Med dette kommer vi inn på dating/flørting og hvordan få noen til å spandere på deg.

Her er mine spørsmål:

1.       Som jente: hvordan bør hun gå frem for å få en drink spandert? Og hva skal hun gjøre om det lykkes, må hun spandere neste runde, eller skal hun tilby seg å betale i utgangspunktet?

2.       Er det noe jenter ikke bør gjøre for å få en drink spandert?

Ha en riktig god helg!

Her er mitt svar:

Hei!

1. Hvis jeg var jente og ikke hadde råd til å kjøpe drikke på byen ville jeg heller forsøkt å øke inntekten min enn å forsterke gamle og utdaterte kjønnsroller som både menn og kvinner taper på. Hvis målet derimot er å komme i kontakt med kjekke menn så er det en god idé å gi smil og blikk til den man liker, posisjonere seg på en måte som gjør det lett for han å ta kontakt og kanskje til og med si hei hvis han ikke tar hintet. Hvis han i mangel av god fantasi spør om å få spandere en drink kan jenta godt takke ja, men legge til at hun kan ta neste runde.  

2. Hun bør ihvertfall ikke spørre direkte om han kan spandere dersom hun faktisk liker fyren. Hos oppegående, selvsikre menn gir det et veldig dårlig førsteinntrykk om noe av det første hun gjør er å vise større interesse for lommeboka enn hodet hans.

Mvh Andreas, Gode Vibber 

Perfekt Profil begynte som et prosjekt jeg gjorde for min egen del, en serie undersøkelser hvor jeg forsøkte å sette meg inn i hvordan jenter på datingsider tenker. Det var midt på 2000-tallet, og nettdating hadde virkelig begynt å ta av; jeg skjønte raskt at potensialet i kunnskapen jeg holdt på å skaffe meg var enormt, og jeg var fast bestemt på at den skulle forbli en hemmelighet som ingen andre enn jeg skulle få nyte godt av.

Hemmeligheter har imidlertid aldri vært min sterke side, og det gikk ikke lenge før jeg hadde begynt å hjelpe en kompis med profilen hans. Så fort jeg gjorde det, skjønte jeg raskt hvor mye jeg kom til å lære ved å jobbe med ekte mennesker, ved å forsøke å finne ut hvordan forskjellige personlighetstyper og forskjellige ansikter burde fremstilles for å trykke på tiltrekningsknappene jeg hadde oppdaget i undersøkelsene mine... denne erfaringen var rett og slett den andre siden av puslespillet. Hvis jeg VIRKELIG ville forstå tiltrekning på nett kunne jeg ikke begrense meg til å bruke meg selv som forsøkskanin.

Det var sånn Perfekt Profil ble til en gang rundt 2009. Inntil 2012 var PP imidlertid fremdeles en hemmelighet for de innvidde, skjult dypt inne i hjemmesidene til Gode Vibber. I 2012 fikk PP sine egne hjemmesider... og i 2013 kom PP-boka. I dag er jeg nødt til å konstatere at min siste lille rest av troverdighet som hemmelighetsholder er borte... i dag lanserer vi nemlig www.impressiveprofile.com.

Det er mange årsaker til at vi har lyst til å lansere PP internasjonalt. Helt siden begynnelsen har vi vært klare på at Norge er for lite til å gjøre profilpakken til noe som "alle" tar. Det ville rett og slett ødelegge for verdien til produktet vårt; dersom antall deltagere blir for høyt vil vi faktisk heller øke prisen for å få tallet ned igjen. Med slike premisser blir det å utvide utover landegrensene et naturlig trekk.

En annen årsak er at vi allerede, uten å planlegge det, får utenlandske deltagere. Forrigemann var fra Portugal, tidligere har vi hatt en fra London og en fra Danmark... alle hadde hørt om PP fra tidligere deltagere gjennom internasjonale nettfora, og alle tok turen til Norge i ens æren på grunn av meg og jentene som jobber med PP. Det er jeg rett og slett ganske stolt av, og det sier noe om at nivået på det vi driver med er ganske unikt.

En tredje årsak er at nettdating er i ferd med å gå inn i en helt ny fase. Tinder er her... Facebook er en del av oppveksten... nettdating er ikke lenger "nettdating", det er en av flere sosiale arenaer og den vanligste måten jenter møter nye gutter på. Kunnskapen om hvordan man skaper tiltrekning på nett blir mer og mer verdifull, for prinsippene som funker på datingsider er nemlig akkurat de samme som funker på Tinder og Facebook.

Jeg nærmer meg slutten; dette skulle egentlig bli en kort, informativ artikkel, men jeg registrerer at det toget gikk for flere avsnitt siden og håper ihvertfall at jeg har holdt meg på den riktige siden av skillelinjen mellom stolthet og selvskryt. Jeg skal avslutte med et par linjer om den engelske utgaven av boka; den inneholder et par nye eksempler og er tilpasset internasjonale forhold, men jeg vil nok fremdeles anbefale den norske utgaven dersom du er norsk og vil treffe jenter på norske datingsider.

Med mindre du er nysgjerrig da; det er jo ikke hver dag en norsk bok om sjekking lanseres internasjonalt;)

- Sondre

PS: det finnes en del "skjulte" artikler på siden, artikler som ikke er lagt ut på hovedsiden. Jeg skrev rett og slett flere enn vi trengte der. Hvis 0330 sine lesere har lyst til å ta en smugtitt på dem allikevel poster jeg linkene under:)

www.impressiveprofile.com/how-long-to-meet.html

www.impressiveprofile.com/how-to-meet-girls-on-tinder.html

www.impressiveprofile.com/profile-names.html

www.impressiveprofile.com/pickup-lines.html

www.impressiveprofile.com/ask-her-out.html

www.impressiveprofile.com/headlines.html

www.impressiveprofile.com/how-long-to-respond.html

www.impressiveprofile.com/interested.html

www.impressiveprofile.com/phone-number.html

www.impressiveprofile.com/pros-and-cons.html

www.impressiveprofile.com/tinder-how-long-to-meet.html

www.impressiveprofile.com/tinder-how-long-to-wait.html

Andreas er den ubestridte musikkmester i kollektivet vårt, og mens jeg hørte på en av hans partylister kom jeg over godbiten "You were the last high" av The Dandy Warhols. 
For meg er dette en av de sangene "alle har hørt men ingen kan navnet på", og jeg må innrømme at jeg har fått helt dilla på den.

Det er noe med følelsen av "lost love" som tar meg. Refrenget minner meg om den følelsen man får når man er sammen med en man er SKIKKELIG forelska i, den rusa følelsen som setter seg i hele kroppen og ikke slipper taket. Jeg har skrevet om den følelsen tidligere og. Det er noe med den intense følelsen man får når man er sammen med en jente man virkelig DIGGER og som man bare kan ligge å kline med og glemme tid og sted.

Sett deg ned, lukk øynene og la sangen ta deg med tilbake til en gang du hadde akkurat den følelsen. 

Selv husker jeg tilbake til alle de jentene som har betydd ekstra mye for meg, jeg er heldig nok til å ha hatt mer enn en.

- Alex (high on life)

PS: Har du noen skikkelig "high on love" minner du har lyst til å dele? Jeg vil gjerne høre!

Hørt om Tinder? Hvis ikke er det egentlig ikke så rart. Appen er ikke mer enn et snaut år gammel, og det er først det siste halvåret den har begynt å ta av i Norge.

Kort fortalt er Tinder en litt annerledes sjekke-app. Man logger seg på med Facebook, og så forsøker appen å bruke både geografisk posisjon og data fra Facebook-profilen din til å foreslå andre Tinder-brukere du kan passe med. Selve Tinder-profilen din inneholder ikke mer enn et par bilder som du velger selv, en kort-kort beskrivelse av deg selv samt en oversikt over felles venner og felles interesser fra Facebook. Den er med andre ord svært minimalistisk, og det finnes ingen mulighet til å gå videre fra den for å se selve Facebook-profilen; det finnes heller ingen mulighet for Facebook-vennene dine til å se at du bruker Tinder.

Å forslå jenter er noe appen gjør hele tiden, og når den gjør det kan du velge å markere de du liker med et hjerte (hvilket selvsagt betyr "Hun der likte jeg!"). De du markerer vil ikke få noen direkte beskjed om dette; de må vente til appen foreslår profilen din, hvorpå de også kan trykke "liker" eller "ikke liker". Dersom to personer liker hverandre får de beskjed om at de er matcher, og så får de muligheten til å sende hverandre meldinger.

Disse mekanismene gir Tinder noen unike egenskaper:

Tinder sikrer at du bare får meldinger fra de du faktisk har lyst til å bli kjent med.
Det er rett og slett ikke mulig å få meldinger fra noen man ikke vil ha meldinger fra, ettersom bare de en selv har markert som interessante får mulighet til å sende meldinger til en.

Tinder minner veldig om sosiale medier
Tinder tar "nettdating forkledd som sosialt medium" til nye høyder med sitt avhengighetsskapende "like"-aktige system. Den trives mye bedre på smart-telefonen enn på PC'en. I det hele tatt minner den mer om Facebook sin funksjonshemmede fetter enn om en datingside.

Tinder er "tilfeldig"
Det er (ihvertfall tilsynelatende) tilfeldig hvilke personer appen foreslår som matcher for deg; kombinert med at ingen får direkte beskjeder om når andre markerer dem som interessante eller uinteressante betyr dette at man kan bruke "det kan jo hende han/hun ikke har fått min profil foreslått av appen ennå" som ego-beskyttende unnskyldning dersom man har markert noen uten at de markerer en tilbake. Dessuten glemmer man lett hvem man har markert og ikke, slik at man ikke går rundt og føler på avvisningen som ligger i å ha markert noen som ikke markerte en tilbake. I sum gjør dette Tinder veldig lite skummelt.

Det noen klare fordeler forbundet med disse egenskapene. De gjør appen veldig attraktiv for jenter; de registrerer seg i hopetall, og "like-avhengighet" gjør at de bruker appen mye og ofte. Noen tenker kanskje at de bare skal prøve den for gøy, men allikevel; selv de som i utgangspunktet ikke hadde planer om å treffe noen på Tinder forandrer ofte mening dersom den riktige fyren dukker opp.

Det var altså litt generelt om hvordan Tinder fungerer. Men hvordan treffer man egentlig jenter der?

Spørsmålet kan egentlig reformuleres som "hvordan får man jenter til å markere en som interessant?" Fordi Tinder-profilen din ikke inneholder mer enn et par bilder, en linje tekst og noen interesser fra Facebook sier det seg selv at bildene er alfa og omega. Dette er imidlertid ikke noe nytt; slik er det for vanlig nettdating også. Selv om man på datingsidene har en lengre tekst som kan være med å skape ekstra interesse, og selv om man kan sende morsomme eller spennende meldinger til hvem man vil, er det alltid bildene som er viktigst. Vi kan rett og slett kalle det nettdatingens første regel: optimale bilder er den suverene hemmeligheten bak suksess, enten man sjekker på Facebook, på en vanlig datingside eller på Tinder.

Med andre ord: før du i det hele tatt kan begynne å tenke på å gjøre det skikkelig bra på Tinder (eller noen annen form for nettdating) trenger du å gjøre en innsats for å skaffe deg bra bilder; mer om hvordan du gjør dette kan du lese mer om her og ikke minst her. Det gode nyheten er at de fleste normale gutter kan bli tiltrekkende på bilder hvis man vet hvordan man skal gå frem.

Noen andre gode tips går på hva selve Facebook-profilen din inneholder. Tinder lister opp felles venner fra Facebook; dette gjør den fordi skaperne i utgangspunktet tenke at folk som hadde mange felles venner kom til å få mer lyst til å bli kjent med hverandre. Når det gjelder jenter har dette vist seg å ofte ha den helt motsatte effekten; mange jenter synes faktisk det er en FORDEL at du ikke har noen felles venner med dem, ihvertfall dersom dere bare skal "møtes og se hva som skjer". Har du få venner fra før på Face er dette bra nyheter; har du mange bør du faktisk vurdere å renske opp!

I forhold til interesser fungerer Tinder slik at den bare viser de interessene dere har til felles; derfor kan det lønne seg å liste opp mange interesser på Facebook. Det øker sannsynligheten for at du og en tilfeldig jente vil ha noe til felles.

Når det kommer til meldingene man sender på Tinder er det ofte lurt å holde seg til det enkle; en kommentar om et av bildene hennes eller et godt, gammeldags "Hei:) Jeg heter..." er som regel mer enn bra nok som en åpner. Om hun er interessert i å prate med deg avhenger til syvende og sist nemlig i de aller, aller fleste tilfeller av helt andre ting; hvor godt hun liker bildene dine er en av dem, om hun i det hele tatt kan tenke seg å treffe noen fra Tinder er en annen.

I den videre samtalen vil du selvsagt bli nødt til å fokusere på å bli litt kjent; for all del, det finnes jenter som er svært eventyrlystne, men de aller fleste vil synes det er skummelt å treffe en fyr fra en app som de bare har sett et par bilder av! De trenger tillit... bildene dine har forhåpentligvis allerede skapt tiltrekning, slik at du kan konsentrere deg om å ha en vanlig, laidback samtale med henne hvor fokus først og fremst er på å bli litt kjent og å ha det gøy. Du kan forsøke å flytte samtalen over på Facebook, sms eller andre alternativer; dersom jenta er med på dette kan sannsynligheten for at det blir et møte i virkeligheten øke.

Jeg tror faktisk jeg skal stoppe her for denne gang; jeg planlegger nemlig et større forsøk (alá dette) for å se på forskjellige Tinder-strategier. Jeg lærer også mye av arbeidet med Perfekt Profil-deltagerne mine, som selvsagt har begynt å bruke bildene sine på Tinder i tillegg til Facebook og de vanlige dating-sidene. Men det var ihvertfall en foreløbig innføring; gå ut og prøv Tinder!

- Sondre (har satt hjerte på deg)

Jeg lever i en verden som de fleste gutter ikke vet eksisterer. En verden der alle jenter er potensielle kjærester, elskere eller flørter. En verden der jeg kan stikke ned på butikken for å kjøpe sjokolade, og ligge pesende og svett i senga med en tidligere ukjent jente en time senere. Jeg tror ikke engang mange av vennene mine tror meg når jeg forteller historiene. "Jaså, Alex, du skal på date. Hvor møtte du henne da? Kiwi? haha liksom.."

Hver gang jeg går ut døra ser jeg tonnevis av pene jenter som tusler rundt med sine daglige gjøremål. De skal på skolen, de skal på jobb, og noen ganger loker de bare rundt i byen uten noe spesielt å gjøre. 

Jeg ser ofte pene jenter gå bortover gata, og jeg ser gutta som snur seg etter dem. Jeg ser i øynene deres at det er noe dyrisk som vekkes, de vet at de vil ha henne, men det faller ikke noen av dem inn å faktisk gå bort og prate med henne. 

Norge er dessverre et av de kaldeste, mest asosiale landene jeg vet om. "Du snakker ikke med folk på bussen", sa en av mine beste venner for noen år siden. "Hvorfor ikke?" spurte jeg. "Sånn er det bare. Det er creepy." Javel, tenkte jeg. Forleden stod det en fyr på bussen som så ut som han hadde unsluppet et drapsforsøk. Han hadde et stort kutt i panna og blod nedover hele kroppen. Det var en full buss, og alle stirret selvfølgelig på han, men ingen turte å spørre. Det vil si, ingen turte å spørre helt frem til jeg bante meg frem til han og spurte hvordan det gikk. DA kastet folk seg med, fordi da trengte de ikke være den eneste. Rart hvordan vi er så redde for å skille oss ut. 

Jeg vet at du kjenner deg igjen: Du står og venter på en kompis. I øyekroken ser du noen kommer gående mot deg, Dama med stor D. Hun er så pen at du vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Hun kommer gående mot deg og du prøver å finne en måte å stirre på som ikke gjør det opplagt at du stirrer. Plutselig stopper hun ved siden av deg. Kanskje hun venter på noen hun og? Hun blir stående noen minutter før venninna kommer og de går sin vei. Du tenker kanskje ikke så mye mer på det, for du kjente henne jo uansett ikke. Da er det jo helt umulig at det kunne skjedd noe mellom dere, eller? 

Det er faktisk mulig å se en søt jente ute midt på dagen, gå bort til henne og starte en samtale og se om det leder noe sted. Ofte skjer det ingenting mellom dere, men noen ganger liker man hverandre og den første halloen kan lede til litt av hvert. 

Jeg anbefaler deg å bli flink til å slenge ut den første halloen hver gang du ser en jente du kunne tenkte deg å bli kjent med. Hva er det verste som kan skje? At hun ikke svarer tilbake? I så fall har du tapt ca null og vunnet en hel masse erfaring som du kan bruke til å gjøre et bedre inntrykk neste gang. 

Det tok meg en liten stund å bli kvitt den første "fy faen det her er teit og kleint" hver gang jeg åpnet munnen, men nå syns jeg ikke det er så rart å slå av en prat med folk jeg møter på bussholdeplassen. 

Har hatt denne sangen på repeat mens jeg skrev innlegget: 

Har du noen gang vært på date med en jente du møtte på dagtid? Hvis du er jente, har du noen gang møtt en kjekkas på dagtid? 

- Alex (veldig sosial)

Av en eller annen merkelig grunn elsker jeg å se på "TV2 hjelper deg". Kanskje er det de corny testene (som da Fenris fra Darkthrone testet turstøvler), eller kanskje liker jeg bare å se informasjons-medarbeidere i middels til store norske firmaer bli torturert for åpent fjernsyn. Det spiller egentlig ingen rolle.

Ett innslag husker jeg spesielt godt. Det handlet om misbruk av handicap-plasser, og programlederne stilte seg opp for å konfrontere folk som hadde feilparkert; de hadde utstyrt seg med kamera, mikrofon og den fasinerende formen for nesevis selvgodhet som bare er forbrukerjournalister og små, kristne menigheter på vestlandet forundt. Feilparkerende menn og kvinner, unge som gamle, troppet opp og leverte varianter av den samme unnskyldningen:

"Du, for å være helt ærlig, så så jeg ikke skiltet!"

"For å være helt ærlig" er av en eller annen grunn noe vi mennesker ofte sier når vi IKKE er ærlige... spesielt dersom vi har litt dårlig samvittighet fordi vi lyver. Begynn å legge merke til hvordan folk bruker utrykket; det er selvsagt ikke noen ufeilbarlig løgndetektor, men litt morsomt er det nå lell.

- Sondre (helt ærlig)

Vi har fått et leserbrev, og denne gangen tenkte jeg å svare på brevet forløpende istedet for å skrive alt til slutt sånn jeg pleier:

Hei, jeg har blitt stormforelsket i en gutt. Da jeg møtte han for første gang fikk vi en bra tone og jeg følte kjemien. Samme kveld dro vi ut på klubb, og drakk oss drita. For min del virket han veldig fin, så og si ikke brisen. Mens jeg derimot ble så hyper og gira. Hadde lyst til å kose med han osv, men jeg ville vise han at jeg er en ordentlig jente og ikke gjør sånt allerede første dagen man har møtt hverandre, men jeg tok visst feil av han. 

Stopp en halv. Du tok feil av han? Altså du trodde at han var "en sånn som liker å vente" men oppdaget at han var "en sånn som liker at ting skjer fort"? Problemet er at de fleste gutter er åpne for begge deler, men med det vi tror er forskjellige typer jenter. Mange menn vil forsøke å få ting til å skje fort, spesielt hvis vi i utgangspunktet ikke først og fremst er på utkikk etter et forhold. Min påstand er samtidig at de fleste menn emosjonelt sett setter pris på at ting går sakte slik at vi rekker å utvikle litt følelser før ting blir fysisk. 

For han tok initiativ til å kysse meg foran alle, midt på dansegulvet. Og slik fortsetter vi, alle rundt han spurte hvem jeg var og da kalte han meg for "snuppa mi" og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det, men tok det positivt. Da kvelden var over, fulgte han meg hjem igjen til venninna mi og han hadde lyst til bli over, så da fikk han det. 

Epp epp epp... "Han hadde lyst til å bli over, så da fikk han det"? Her er vi inne på noe viktig. Nemlig hva DU har lyst til. Hvis du egentlig har lyst til å ta ting rolig så er det litt viktig at du bestemmer deg for det på forhånd og holder deg til den planen. Hvis du derimot har lyst til å ha sex med han og er fornøyd med at det kanskje ikke blir noe mer enn bare det så er det jo ikke noe å tenke på, men hvis du er klar over at menn generelt sett utvikler følelser saktere enn kvinner og at sex i seg selv kan gjøre at han mister følelser for deg (jeg skal forklare dette i neste avsnitt) så kan det hende at du ønsker å vente litt.

Vi sovnet ikke før etter lenge fordi han ville ha sex med meg, og jeg sa nei. Men så fikk han snakket slik at det endte opp med at vi gjorde det. Jeg angret ikke, i og med at han var veldig kjærlig og kosete med meg dagen etter og oppførte seg helt normalt akkurat som da han møtte meg kvelden før. 

Hvis du på forhånd har bestemt deg for å ikke ha sex, er det best om du også passer på å ikke havne i en setting hvor du blir nødt til å avvise han. Og hvis du har lyst til å være sikker på at han utvikler følelser for deg kan det være smart å la han bli ordentlig kjent med deg før dere har sex. Pseudo-vitenskapelig-mini-biologi-foredrag: Når vi mennesker liker en annen person skiller hjernen ut et hormon som heter oxytocin som blant annet gjør at vi får mer empati for og ønsker å være nær den personen. Umiddelbart etter at menn får ejakulasjon begynner imidlertid hjernen å skille ut et hormon som heter prolaktin. Dette hormonet gjør (i tillegg til at man blir søvnig) at man får mindre interesse for partneren! Med andre ord er det viktig at nivået av oxytocin allerede er så høyt at den knekken i tiltrekning han føler ikke blir utslagsgivende. Kvinner har naturlig mer oxytocin enn menn og får som en naturlig konsekvens lettere empati for nye mennesker enn menn. Testosteron motvirker også effekten av oxytocin, så har du funnet deg en mannemann er det kanskje ekstra viktig å ta ting rolig. 

I eksperimenter med både aper og rotter har man sett at hannen umiddelbart mister lysten på sex etter å ha kommet, helt til en ny hunn blir introdusert. Da blir han plutselig våken igjen og klar for ny runde. Denne effekten kalles for "Coolidge-effekten", etter en gammel vits om president Coolidge som var på en hønsefarm sammen med kona. Når bonden forteller at hanen har sex flere hundre ganger om dagen utbryter fru Coolidge tørt: "Fortell det til mannen min". Presidenten spør bonden om hanen har sex med samme høne hver gang, og når bonden svarer nei sier Coolidge "Fortell det til kona mi". 

Det var en lang digresjon, tilbake til leserbrevet: 

Etter den kvelden gikk det to uker hvor vi snakket mye, snap'et og ringte hverandre en gang eller noe, og den tredje uken ville han ha meg over og da skulle jeg være hos han i 4 dager. Vi hadde det kjempekoselig, og koste oss! Han kjøpte alt og gjorde alt og i tillegg hadde vi mye sex, og jeg likte det samtidig som jeg ble forelsket og kjempeglad i han. Da jeg var på vei hjemover tekstet jeg han at jeg koste meg veldig og så frem til neste møte og at jeg var glad i han. 

Auda. Hmm.. Som en slags konsekvens av at menn utvikler følelser saktere (og ikke minst har mindre kontakt med følelsene sine), og legger mer i setninger som "jeg er glad i deg" og "jeg elsker deg" er det etter min mening smartest å vente med å fortelle det til etter at han har gjort det først. Urettferdig? Ja. Men altså litt viktig i og med at mange menn får umiddelbar panikkangst og permanent bekymringsrynke i panna når de hører ei jente si det før han selv har sagt det. For all del, det finnes mange kvinner som også får hetta av sånt, men siden jeg har på generaliseringshatten når jeg skriver på denne bloggen så er det altså sånn. De får ofte skyldfølelse og kan i verstefall finne på å si det samme tilbake uten å være helt sikre på om de faktisk mener det og få dertil enda mer dårlig samvittighet og angst etterpå. 

Han ble jo så klart glad for å høre det og mente det samme. Etter det minket kontakten, men vi holder den fortsatt frem til i dag, men det har gått to mnd siden vi sist møtes og han sier han alltid jobber og vil gjerne møte meg snart. Jeg vet han jobber mye, men han kan vel bruke noe tid på meg også? 

Ehm.. To måneder er et ganske tydelig hint om hvor du har han. Jeg er lei meg for å være den som kommer med kjipe nyheter, men: Hvis en mann har nok emosjonell tiltrekning vil han flytte fjell for å møte deg.

Men så skjedde det en hendelse nå nylig, han tok en tur til Oslo og sa på en måte indirekte fra til meg, og sendte melding samme dag som han skulle dra og sa at vi kunne møtes og ta frokost dagen etter. Jeg tekstet han dagen etter og ventet. Fikk aldri svar før på kvelden hvor han sa at mobilen gikk tom før strøm og at han var hjemme - han beklaget ikke og sa liksom ikke at han vil gjøre det opp og lot det ligge nettopp fordi jeg sa det gikk så fint - akkurat da tok han meg for gitt. 

Jeg tror nok han tok deg for gitt lenge før det. Og at han så på deg som en han "gjerne møter for å ha sex med en gang i fremtiden, men ikke har de helt store følelsene for".

Til vanlig når han tekster meg eller snap'er så er det kun om hvor mye han savner meg og at han vil være hos meg. Føler han ikke er emosjonelt tiltrukket av meg, men heller fysisk som dere har nevnt tidligere på bloggen deres. Jeg er veldig forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er mye mer enn hva jeg har skrevet her, og jeg vil gjerne få en utfyllende svar fra dere. Og jeg føler han bare bruker meg som en brikke i livet hans, og nettopp fordi han alltid får en bekreftelse på at alt er greit. Jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje?

Au. You lost me at "jeg har også spurt han om hvor vi står hen og hva som vil skje". Greia med menn er at du egentlig ikke helt kan stole på hva de sier når det kommer til følelser (nå kommer jeg til å få hatmail fra mannlige lesere av bloggen). Jeg er klar over den gamle myten om at kvinner er så kompliserte og menn så enkle og direkte, men problemet er at menn ofte ikke engang selv vet hva de føler. Så istedet for å tvinge han til å si hva han føler så se heller på hva han faktisk gjør. Tar han initiativ til å møtes? Introduserer han deg for vennene sine? Forsøker han å inkludere deg i livet sitt på noen som helst måte? Hvis svaret er nei må han enten utvikle mer emosjonell tiltrekning eller så må du vurdere om du er fornøyd med å kun ha et fysisk forhold med han.

 Og da har han svart at han liker meg veldig godt og har blitt så glad i meg på så kort tid, men ikke er klar for å gå inn i et forhold nå som han må fokusere og gi 100% av seg sjøl. En grunn til at jeg fortsetter å være så snill, og forståelsesfull er fordi jeg vil få han til å like meg. Nå har jeg tatt mindre kontakt og han tar litt initiativ til å spørre om hvordan det går osv.. Men jeg trenger deres råd og hjelp! Hvordan kan jeg forstå meg på han og få han til å like meg, og ikke kroppen min...

At han liker kroppen din er bare en fordel, men utfordringen er jo å få han til å utvikle følelser også. Problemet er at det nesten er umulig for han å utvikle følelser for deg når dere ses så sjeldent. I stedet for å spørre hva han føler ville jeg heller spurt om han kunne tenke seg å komme til Oslo en gang i uka og hvis han insisterer på å fortsette å møtes med to måneders mellomrom så ville jeg ditcha han (dersom du vet med deg selv at du ikke er happy med sånn dere har det).

Kjør debatt i kommentarfeltet!

-Andreas

Våre faste lesere har kanskje fått med seg at vi her på 0330 ikke er så fryktelig opptatt av kropp eller trening. Vi mener nemlig at det er faktorer som er MYE viktigere enn fitness når det gjelder tiltrekning. Likevel har jeg lyst til å slå et slag for den veltrente mann, og liste opp noen fordeler du får med deg som bonus når du trener.
Først av alt vil jeg bare si: Det å trene kun for å se bedre ut kan virke mot sin hensikt da det vil speile seg i oppførselen din og det reflekterer at du "mangler noe" for at jenter skal like deg. Du er bra nok akkurat som du er, du trenger ikke muskler eller god kondis for å dra pene jenter. Det er likevel en fordel om du i alle fall er normalt tynn, om enn litt under gjennomsnittet sterk og dårlig kondis.

Fra ventstre: Andreas, Lars, Alex, Egil og Anders. Sondre tar bildet. 

Fokuset ditt skal alltid være på hva der er som gjør DEG glad og gavner DEG, IKKE på hva du kan gjøre for at ANDRE skal like deg. Når jeg trener tenker jeg på hvor digg det er å være trent, hvor MANN jeg føler meg når vektene deiser i gulvet, og hvor digg det blir å være i god form selv når jeg er 70 år. Følelsen av å kunne løpe opp en trapp eller løfte jenter over skulderen og bære dem hjem uten problemer vekker noe inni meg, min indre huleboer kommer frem.

Så her kommer en liste over enkle grunner til at DU burde trene som ikke har noe med jenter som liker store muskler å gjøre:

1) Det øker selvtilliten din. Du hjelper at du føler deg sterkere og at du blir flinkere til å utføre fysiske oppgaver, men det å trene regelmessig balanserer også hjernekjemien din. Vi mennesker er laget for å bevege oss. og alle som har trent før kan skrive under på at man rett og slett føler seg bedre etter en treningsøkt. Trening utløser endorfiner i kroppen, reduserer stress og har en rekke andre biokjemiske fordeler. Det får deg rett og slett til å føle deg BRA, og jenter liker gutter som føler seg bra.

2) Du får bedre kroppsholdning. Når man sitter mye foran PCen er det lett å få en fremoverlent, krøket holdning. Dette er det vi kaller "dårlig" holdning. Som du kanskje vet er dårlig holdning ikke noe jenter flest syns er sexy, de liker mye bedre gutter som har en avslappet, men rett holdning. Det kan være vanskelig å dytte skuldrene tilbake og stå rett når musklene ikke har fått noe trening på lang tid, derfor vil regelmessig trening gi deg en automatisk utseendeboost i form av strakere holdning. Godt nok argument i seg selv!

3) Bedre helse. Denne burde egentlig snakke for seg selv. Regelmessig trening har bevislig forebyggende effekt på en rekke helseproblemer, deriblant hjerte- og karsykdommer, muskel- og leddplager og en hel rekke andre ting. Du har dobbelt så stor sannsynlighet til å få alzheimer dersom du er passiv enn om du trener.

Der har du det, tre enkle grunner til at du trenger å løfte litt på beina innimellom. Det er fint mulig å finne heite jenter som liker deg selv om du ikke trener, men dette er noe du skal gjøre for DEG SELV og for din egen helse. Alle de attraktive egenskapene du utvikler samtidig er kun en bonus.

- Alex (høy selvtillit, god holdning og null alzheimer)

Helt siden min far fortalte meg om da han var 19 år og haiket alene et år i hele Europa og USA har jeg hatt tanken om å komme meg ut i verden surrende i bakhodet. Jeg er heldig nok til å komme fra en familie som setter reising og ukjente opplevelser høyere enn noe materielle goder. Helt siden jeg var liten har vi dratt på ferier til forskjellige steder og gjort ting som ingen av vennene mine gjorde.

Sove 5 stk i en liten citroën på siden av en landevei i Frankrike fordi mamma ikke ville bestille hotell fordi "da finner man jo ikke noe lokalt og koselig?" Check. Kjøre rundt til man finner den minste mest bortgjemte restauranten på toppen av en fjelltopp fordi mine foreldre nektet å spise "vanlig turistmat?" Check. Denne restauranten var så langt utenfor allfarvei at de måtte ringe hjem til kokken som satt hjemme og så på F1 og drakk pils for at han skulle komme og lage mat til oss. Til tross for dette var de utrolig gjestmilde og maten var helt fantastisk! Feire julaften på en bazar i istanbul? Check. 

Da jeg var liten syntes jeg det var utrolig teit at vi ikke bare kunne dra på vanlig sydenferie sånn som alle andre, men nå er jeg utrolig glad for at de tok meg med litt utenfor allfarvei.

Ikke bare på grunn av alle opplevelsene og historiene jeg har tatt med meg, men fordi det har gitt meg inspirasjon til å ville dra til steder ikke alle andre drar, selv om jeg må dra dit alene. 

En av de beste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv var å kjøpe en enveisbillett til Asia og fly halve kloden rundt alene. Jeg var vettskremt og hadde kun bestilt hotell for 1 uke, og ante ikke hvor jeg skulle bo etter det. Den første kvelden min satt jeg i flere timer inne på hotellet og turte ikke gå ut fordi kultursjokket var så stort. Ikke før jeg hadde sett litt på Twilight (det eneste på TV som minte meg om vesten) turte jeg å ta en runde rundt kvartalet hotellet mitt lå i, og deretter måtte jeg tilbake til rommet mitt for å roe nervene et par timer. Dersom du har opplevd kultursjokk før vet du kanskje at det kan være intenst, det var i alle fall det for meg! 

Jeg hadde kontakt med noen nordmenn der nede som skulle møte meg på byen den kvelden, og plutselig var det ikke så ille å være på tur likevel. Det viser seg heldigvis at bylivet er ganske likt hvor enn man drar, og jeg føler meg heldigvis ganske hjemme med en øl i hånda og et dansegulv foran meg. 

Tre måneder senere satt jeg alene på flyplassen og spiste en kinesisk kjøttrett med sursøt saus. En av jentene jeg hadde holdt på med hadde akkurat dyttet en pent innpakket gave ned i lommen min samtidig som hun gav meg et tårevått kyss farvel. "Bye Alex!" Jeg åpnet pakken som viste seg å inneholde spisepinner i metall, et bilde av henne og et lite brev skrevet i sånn håndskrift som kun jenter klarer å skrive, sånn som man blir litt rørt av å lese. 

Med ett slo det meg at jeg hadde klart å skape meg et liv her nede. Et liv med gode venner, et sted å bo, jenter å date og jeg hadde lært meg å navigere i en tidligere helt ukjent kultur. Jeg hadde hatt så mange opplevelser på tre korte måneder at jeg følte meg som et annet menneske. Den personen som ankom nøyaktig tre måneder tidligere, spent og nysgjerrig på det som var i vente, eksisterte ikke lenger.  

Jeg gråt litt for meg selv da jeg innså at jeg muligens aldri kom til å se disse menneskene igjen. Jeg var trist i et par minutter før jeg husket på alle de som ventet på meg hjemme, og gleden begynte å spre seg i kroppen min; dette var bare starten på et nytt eventyr. 

Nå ble jeg litt revet med i min egen historie, men det jeg egentlig ønsker å si er at livet byr på så mange flere muligheter enn du tror. Man ser stort sett ikke noe annet enn det som er rett foran nesen din (og ofte ser du ikke noe særlig av det som er rett foran deg heller), og den beste måten å se nye muligheter på er å sette seg i nye og ukjente situasjoner. 

Jeg hadde dagdrømt masse og sett for meg alle mulige situasjoner om hva som kunne skje på reisen min. Hva slags mennesker kom jeg til å møte? Hva slags steder ville jeg besøke? Jeg planlagte reisen min fire måneder i forveien, og til tross for uendelig med dagdrømming ble jeg aldri skikkelig forberedt på det jeg kom til å oppleve. Jentene var annerledes, stedene var forskjellig, luktene, smakene, ja til og med lydene lignet ikke på noe jeg hadde sett for meg på forhånd. 

Uansett hvor mye jeg prøvde klarte jeg ikke å forestille meg ting som er annerledes enn ting jeg har sett før, enten på film eller i virkeligheten. Hvis man har tilbragt hele livet sitt i Oslo, vil strengt tatt hele virkeligheten din være Oslo! Det vil være umulig å se for seg ting som finnes utenfor, ikke engang filmer klarer å kommunisere den følelsen du får av å være et helt nytt og ukjent sted for første gang. 

Så hvis du ikke vet hva du vil bli eller hva du vil gjøre, spar opp litt penger og reis! Kjøp en billett til et sted du aldri har vært før, og sørg for at du får opplevd ting du aldri har gjort tidligere. Alt er bedre enn å jobbe en jobb man ikke liker bare for å ha masse penger å bruke opp på byen i helgene. Kom deg ut og opplev livet! 

PS: Det er i skrivende stund søndag kveld og daten min måtte utsette, så jeg har sittet hjemme og sett Cloud Atlas for meg selv. Har ikke lest boken, men filmen rørte meg til tårer. Anbefales! 

“My life amounts to no more than one drop in a limitless ocean. Yet what is any ocean, but a multitude of drops?” 

PPS: Har du noen egne reisehistorier du ønsker å dele? Bruk kommentarfeltet! Tar også imot filmanbefalinger :) 

- Alex (skal snart på langreise igjen)

Vi menn er stort sett en gjeng med godgutter. Vi er livredde for å være ekle, tafsete eller generelt ufine mot jenter. Vi liker jo jenter så godt og vil jo ikke at de skal synes at vi er kjipe?

Problemet er bare at mange gutter er så redd for å "tafse" at de ikke tør å ta på jenta i det hele tatt. Og ihvertfall ikke jenter de liker. Dette kan igjen gi et ganske komisk utslag i et fenomen som kalles "hover hand":

 Man er jo nødt til å holde rundt jentene for å ta bilde, men det føles så skummelt og tafsete å faktisk TA på jenta.

Fyren på bildet over har tydeligvis lang trening i "Hover hand"-teknikk. Hånda ligger bare millimetre over skulderen. Det er NESTEN så det ser normalt ut. Nesten.

-Andreas (tar på jenter)