Det finnes mange gratis datingsider, men er de egentlig noe å satse på? I denne artikkelen skal vi gå igjennom noen kjennetegn som kan hjelpe deg å identifisere de datingsidene som er bra.

1) Ligg unna sider som henvender seg til menn
Datingsider fungerer litt som utesteder; hemmeligheten bak suksess er å få de pene jentene til å komme dit. Klarer man det faller resten av klientellet på plass av seg selv.

Datingsider som hovedsaklig henvender seg til menn i markedsføringen sin (se skrekkeksempel over) er derfor ALDRI noe å satse på. De er som regel enten drevet av mennsker som ikke forstår hvordan datingsider fungerer eller av svindlere som stadig oppretter nye sider som de legger minimalt med arbeid i. Du ser det hvis du legger merke til det; alle de kjente, store datingsidene vinkler mesteparten av markedsføringen sin mot jenter.

Legg også merke til hvordan siden er utformet; sider som tiltaler jenter har pent design og som regel et navn som IKKE har ordene dating, sjekking eller sex i seg. Det blir for plumpt og voldsomt for de fleste jenter; gutter kan gjerne møte jenter på "nettdatingsiden.no" eller "pulenett.com", men jenter foretrekker navn som er mer subtile og romantiske. Nok en gang, legg merke til at de store datingsidene har slike subtile navn, og at de mest suksessfulle gjerne er de som har navn som er ganske langt unna ord som "dating" og "sjekking" men som allikevel har en romantisk undertone.

Ligg spesielt unna sider som antyder at hensikten er å møtes for "uforpliktende" eller "erotiske" møter. De fleste jenter foretrekker at denslags skjer på en måte som gjør at de kan si til seg selv at "det bare ble sånn" eller at det "utviklet seg naturlig"... de ønsker IKKE å gå inn på en datingside som averterer spesielt med muligheter for uforpliktende treff!!! Det er litt som på byen; du må si "Bli med på nachspiel?", og så må det som evt. følger "bare skje". Dersom du sier "Bli med å pule?" er sjansen for å få med deg jenta ganske dårlig selv om hun egentlig vil; det å gå med på denslags premisser får henne til å føle seg slutty og ukomfortabel. Resultatet er at datingsider som sikter seg inn på sex og uforpliktende møter i all hovedsak tiltaler menn; på disse sidene vil du ofte finne åtte hundre karer som har bilde av pikken sin, en del par hvor han har presset på for å annonsere etter en jente til trekant og et par damer som er klin gærne.

Datingsider som tiltaler pene jenter har dessuten ofte funksjoner som gjør at man kan sperre og luke ut uaktuelle beilere (siden det å bli spamma med ekle og irriterende meldinger fra menn med dårlige profiler er et reelt problem for attraktive jenter på datingsider).

Obs obs: Ta også en kikk på artiklene eller rådene som blir gitt på siden, dersom det er slike; hvis disse i hovedsak henvender seg til menn er det et veldig dårlig tegn.

2) Ikke la deg lure av bildene av kvinnelige medlemmer
De fleste datingsider viser deg bilder av kvinnelige medlemmer på forsiden. Ikke la deg lure; det er lett å opprette en nettside med en masse falske, inaktive profiler hvor bildene er stjålet fra gamle, døde nettsamfunn som Myspace. Mange av de kvinnelige profilene tilhører også ofte prostituerte eller kvinner fra afrika, østeuropa eller asia som ser etter vestlige ektemenn. Det er ikke uvanlig at bakmennene bak slike datingsider også har en finger med i prostitusjon eller "ekteskapsbyråer" i den tredje verden, og så bruker disse kontaktene til å fylle opp de nye "datingsidene" sine med kvinnelige medlemmer slik at de kan lokke menn til å melde seg inn.

Nok en gang: se på hvorvidt siden er utformet og satt opp slik at den kan tiltale kvinner, ikke la deg lure av at den kan vise til "mange kvinnelige medlemmer". Det faktum at den reklamerer med dette er i seg selv nok til å gi mistanke om at siden er dårlig. De bra sidene har skjønt at det er kvinner de må markedsføre seg mot.

3) "Gratis" betyr ikke gratis
Tenk litt over det; hvorfor i alle dager skulle noen gidde å opprette en gratis nettdatingside? For å være greie?

Det er tre måter å tjene penger på datingsider på: svindelprosjekter (se over), medlemsavgift eller masse reklame på siden. Det sistnevnte vil gjøre at siden virker billig, irriterende og lite pen å se på, og man vil derfor ofte ende opp med å skyte seg selv i foten. Når gratis datingsider som ikke er svindelprosjekter allikevel eksisterer er det som regel kun av én årsak: siden forsøker å bygge seg opp til å bli stor nok til å kunne kreve medlemsavgift.

Hvordan skal vi konkludere? Vel, det er bare å innse at det ikke finnes noe forjettet land på internett hvor menn kan melde seg inn gratis, skrive noen linjer om seg selv, laste opp et tilfeldig bilde og så bli nedrent av supermodeller. Og det tror jeg egentlig du vet innerst inne.

På den andre siden er det veldig mulig for de fleste vanlige gutter å bruke nettet til å møte massevis av kvalitetsdamer, vanlige norske jenter som prøver seg på nett fordi "alle venninnene deres gjør det" og fordi de er lei av sleazy typer på byen. Dersom du kan litt om nettdating har du en stor fordel; de fleste gutter gjør en veldig dårlig jobb med å fremstille seg selv bra på datingsidene, de vet ikke hva jenter tiltrekkes av og de gidder ikke legge ned den innsatsen som skal til for å lage en bra profil. Konkurransen er altså laber, og det er lett å skille seg ut i positiv retning dersom du vet hvordan det skal gjøres; 0330.no er et bra sted å begynne i den anledning, her finner du f.eks. artikler om hvordan du bør velge ut de beste bildene.

For å finne de bra jentene må man imidlertid også forstå hvor de er. Og beklager; det er ikke hovedsaklig på de gratis datingsidene. I Norge er det ett navn som har blitt synonymt med nettdating, i den grad at jenter ikke lenger snakker om at de "driver med nettdating"; de snakker om at de "er på Sukker". Sukker har, litt som Finn.no, på grunn av smart markedsføring klart å bli den klart beste siden i Norge, ihvertfall slik situasjonen er nå. Sider som Match og Møteplassen lurker på andreplass, men når ikke helt opp.

For all del; det er ikke umulig å treffe jenter på de gratis sidene, og de er jo tross alt gratis, så du har lite annet å tape enn tid. Se isåfall etter sider som har de kjennetegnene vi har beskrevet over. Men det er ikke sånn at jenter på gratis datingsider er lettere å sjekke opp enn jentene på Sukker; du trenger fremdeles en bra profil. Når alt kommer til alt er det med nettdating som med alt annet her i verden: det er samsvar mellom resultater og innsats.

- Sondre (ingen kredittkort nødvendig)

Vi har fått et fint spørsmål fra en leser:

Kom i prat med ei dame på nettdating for en ukes tid siden, og har sendt noen meldinger frem og tilbake.

I kveld traff vi hverandre for første gang for å ta en kaffe sammen. Det gikk ikke spesielt bra, synes jeg (klarte ikke å skape "flørtete" stemning mellom oss, eller å styre samtalen i særlig grad... dvs hun snakket noe mer enn meg og jeg synes det hele endte opp i en vennskapelig samtale om alt og ingenting). Ellers var det god stemning og jeg tror begge hadde det hyggelig... satt nesten to timer til stedet skulle stenge.

Dette er seriøst første gang jeg har vært på "date", og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at jeg var et vrak på forhånd. Egentlig er jeg fornøyd bare med å ha gjennomført møtet.. hehe! Snakket på telefon med en kamerat på forhånd for å komme på andre tanker og løse opp snakketøyet litt.. tror det hjalp på. Uansett, hun så vel at jeg var litt nervøs, men det gikk seg bra til etterhvert... synes jeg.

Vi skilte lag utenfor med en klem og hun sa vel noe i retning av at det var kjekt å treffes og vi har tlf nr til hverandre, eller noe sånt. Å kysse var ikke aktuelt, vi hadde nesten ikke hatt fysisk kontakt tidligere. Det føltes litt kleint... tror begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte seansen:)

Det jeg lurer på er "hva nå?". Jeg likte henne godt, men helt ærlig så vet jeg ikke i hvilken grad det motsatte gjelder.

Så i lys av dette blir spørsmålet hvordan jeg skal ta kontakt for å formidle at jeg ønsker å se henne igjen? Å ikke ta kontakt synes jeg ville blitt uhøflig... men then again så stoler jeg ikke helt på egen dømmekraft her... Ellers er jeg snart 28, mens hun er 41, i den grad det skulle ha noen betydning.

Jeg kunne skrevet mye mer, men dette ble rotete nok!

- Erik

Takk for spørsmålet, Erik! Syntes du fremstilte det ryddig og forstålig nok, jeg! Tror rett og slett at jeg skal svare ved å kommentere hvert avsnitt for seg.

I kveld traff vi hverandre for første gang for å ta en kaffe sammen. Det gikk ikke spesielt bra, synes jeg (klarte ikke å skape "flørtete" stemning mellom oss, eller å styre samtalen i særlig grad... dvs. hun snakket noe mer enn meg og jeg synes det hele endte opp i en vennskapelig samtale om alt og ingenting). Ellers var det god stemning og jeg tror begge hadde det hyggelig... satt nesten to timer til stedet skulle stenge.

Hey, det er en bra begynnelse! Man må øve for å bli flink! Men hvor mye må man egentlig flørte på nettdate? La oss gå tilbake til definisjonen av flørting:

"Flørting er en interaksjonsmåte som skaper seksuell spenning mellom deg og den du intragerer med"

Dersom man f.eks. treffer en jente i en sammenheng hvor man er kolleger eller studiekamerater er det VELDIG viktig å flørte, å gjøre noe for å øke spenningen mellom dere; hvis man ikke får til noe mer enn en vennskaplig tone kommer forholdet til å utvikle seg til et kollega-forhold eller et studiekamerat-forhold, for det er liksom det situasjonen legger opp til. Det er også i disse situasjonene gutter ofte ender opp med å bli "bare venner" selv om de egentlig vil noe mer.

En nettdate er egentlig litt annerledes; dere har avtalt å møtes til date. Dere har aldri møtt hverandre før. Begge har en forventning om at noe kanskje skal skje. Det i seg selv er nok til at det allerede ligger mye spenning i luften. Hvordan daten foregår har også betydning; det er ikke naturlig å eskalere det fysiske i særlig grad på en kaffedate på kafé (mens det kan bli mer naturlig på en pils-date fredag kveld). Det er fremdeles viktig å få til en flørtende grunntone, men det det holder ofte med et lurt blikk her her og en ertende kommentar der!

Målet ditt på nettdate skal nemlig først og fremst være å sjekke hvorvidt dere har kjemi. Med noen mennesker har man bra kjemi; man merker det på at samtalen nesten går av seg selv, man oppdager at man er enige om ting og liker de samme tingene. "Det er litt som den serien, Big Bang theory...", sier du; "Åh, jeg ELSKER den serien!!!", sier hun. "Jeg hater når...", sier hun; "Jeg VEIT!!!", sier du. Det er kjemi.

Med andre har man dårlig kjemi: "Det er litt som den serien, Big Bang theory...", sier du; "Jeg ser ikke på TV", sier hun. Dette blir veldig tydelig når man begynner å få erfaring og har vært med en del jenter. Med enkelte jenter kommer samtalen til å bli dårlig nesten uansett (eller du må jobbe såpass hardt for å få den brukbar at du kjenner at det hele er et ork). Det er viktig å være klar over at en dårlig samtale ikke nødvendigvis er din skyld, det kan bare dreie seg om dårlig kjemi.

Hvordan finne ut om dere har god kjemi? Bare gå inn for å bli kjent, for å spørre om ting du lurer på og snakke om ting du er interessert i. Det siste er spesielt viktig... du bør ta en aktiv rolle og lede samtalen inn på ting du er interessert i å snakke om. Det betyr ikke at du skal styre hele tiden, men dersom du tar deg selv i å nikke og snakke om noe som ikke er interessant bør du tenke på å skifte tema.

En forutsetning for å sjekke om kjemien mellom dere er tilstede er imidlertid at begge klarer å slappe av i såpass stor grad at de klarer å være seg selv, ikke si teite ting for å være morsomme eller imponere, ikke skryte, ikke være inne i hodet sitt og fokusere på "tenk hvis det går dritt tenk hvis det går dritt tenk hvis det går dritt". Veldig mange ryker alt her, og tror derfor at de har dårlig kjemi med alle. Det er en treningssak, man må rett og slett øve på å være på date for å bli vant til det. Litt nervøs vil man alltid være, men det er bare bra. Dersom du er 120% komfortabel fra første stund kan det i verste fall virke litt creepy eller sleskt, for det er det rett og slett ikke normalt å være på date.

Dette er seriøst første gang jeg har vært på "date", og det er vel ikke å overdrive når jeg sier at jeg var et vrak på forhånd. Egentlig er jeg fornøyd bare med å ha gjennomført møtet.. hehe! Snakket på telefon med en kamerat på forhånd for å komme på andre tanker og løse opp snakketøyet litt.. tror det hjalp på. Uansett, hun så vel at jeg var litt nervøs, men det gikk seg bra til etterhvert... synes jeg.

Vi skilte lag utenfor med en klem og hun sa vel noe i retning av at det var kjekt å treffes og vi har tlf nr til hverandre, eller noe sånt. Å kysse var ikke aktuelt, vi hadde nesten ikke hatt fysisk kontakt tidligere. Det føltes litt kleint... tror begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte seansen:)

Fantastisk bra; dette er som alt annet her i livet, jeg kan ikke si det mange nok ganger, du må øve på det for å bli flink. Det som imidlertid er veldig viktig på date er at du tar ledelsen med tanke på det praktiske. Det er på mange måter viktigere enn at du skal styre hva samtalen handler om hele tiden, for det skal naturligvis gå litt frem og tilbake.

Du har oppdaget det selv; som du sier: "det føltes litt kleint, jeg tror vi begge var usikre på hvordan vi skulle avslutte". Vet du hvorfor? Fordi jenta FORVENTER at du skal ta ledelsen. Likestilling til tross. Hvis du dilter eller ser til henne for ledelse har det en magisk tendens til å drepe tiltrekning.

Hvordan ta ledelsen? Man gjør det ved å være den som har initiativet fra første stund. Foreslå å ta en kaffe, type "Men du, hva med å ta en kaffe til uka? Jeg kan tirsdag og torsdag:)" Da pleier jenta som regel å si at en av dagene er bra for henne, men sjelden foreslå sted (hun venter nok en gang på din ledelse). Så kan du foreslå sted og tid, som hun kan akseptere hvis det passer (gjør det ikke det må dere selvsagt diskutere dere frem til et forslag som passer for begge). Velg det samme stedet hver gang, et sted som ligger praktisk til for deg og som du kjenner som din egen bukselomme. Begynn gjerne å gå dit for å ta en kaffe med kompiser slik at du blir komfortabel der før du begynner å bruke det som date-sted. Poenget er at det skal føles som din "hjemmebane".

Kom først til stedet på date-kvelden, kjøp noe å drikke men ikke kjøp noe til henne. Det ordner hun selv når hun kommer (ikke fordi du skal være kjip men fordi mange jenter synes det er ukomfortabelt at du kjøper noe til dem og stiller dem i en form for "gjeld"). Sett deg på et sted hvor du har oversikt over lokalet og ryggen mot veggen. Når hun dukker opp så reis deg, gi henne en klem og spør om det gikk greit å finne frem. Etter at daten er ferdig går dere ut; du spør "Hvilken retning skal du?". Hvis dere skal samme vei tar dere følge til veiene skilles, ellers sier du "OK, jeg skal den veien jeg. Men det var hyggelig å treffe deg da!" Så gir du henne en klem og sier hadet.

Det å ta ledelsen henger sammen med å vite akkurat hva du skal gjøre... enten ved å ha lært det ved erfaring eller ved å ha lært det fra andres om har lært gjennom erfaring. Når man vet akkurat hva man skal gjøre og har vært i en situasjon før er det mye lettere å være avslappet og selvsikker.

Obs obs: det grunnleggende prinsippet er IKKE at du skal bestemme eller dominere. Det er snarere at jenta som regel vil at gutten skal FÅ LOV til å lede. Dersom noe ikke passer eller dersom hun har innsigelser har hun imidlertid selvsagt vetorett og kan komme med motforslag.

Det jeg lurer på er "hva nå?". Jeg likte henne godt, men helt ærlig så vet jeg ikke i hvilken grad det motsatte gjelder.

Så, i lys av dette blir spørsmålet, hvordan jeg skal ta kontakt for å formidle at jeg ønsker å se henne igjen? Å ikke ta kontakt synes jeg ville blitt uhøflig... men then again så stoler jeg ikke helt på egen dømmekraft her... Ellers er jeg snart 28, mens hun er 41, i den grad det skulle ha noen betydning.

Det er veldig vanskelig å vite sikkert hva hun synes om deg etter første date, men en ting er ihvertfall sikkert: hun har alt bestemt seg for om hun kan være interessert i å bli bedre kjent basert på daten dere har hatt. Det er bare en måte å finne det ut på: foreslå å finne på noe. Vent et døgn eller så, og send henne en sms ala "Lyst til å komme over og ta et glass vin og skravle en dag denne uka?:)" Vil hun så er hun hypp; er hun "opptatt" uten å foreslå et alternativt tidspunkt så er hun ikke hypp. Isåfall er det innsatsen på date, generelle sjekkeskills, det å øve på å være komfortabel på date, klesstil osv. du trenger å jobbe med.

Det viktigste og beste du kan gjøre nå er å derfor bli vant til å date jenter. Dra på regelmessige dater. Nettdating er perfekt for denslags, men det fordrer at man har en bra profil.

- Sondre

Etter et innlegg Andreas skrev, hvor han blant annet advarte mot å kalle en date for en "date", kom denne kommentaren fra en jente:

"Er litt uenig i dette egentlig. Kjæresten min er vel en ganske typisk kjekkas. Før jeg ble kjent med han visste jeg bare om hans "gjeng". En typisk ny jente hver helg gjeng som er veldig opptatt av sjekking og å playe jenter. Ikke det jeg finner mest sjarmerende, men da jeg så han på en felles fest vi var på første gangen var det likevel noe som fanget meg. Jeg kan innrømme å ha spionert litt på han store deler av kvelden før jeg møtte på han utenfor da jeg skulle ha litt luft og tok kontakt med han. Vi fant raskt tonen og ble sendt masse meldinger de kommende dagene, men jeg var hele tiden redd for at jeg bare var en av hans jenter. 

Han var på mange måter alt for perfekt, med det mener jeg at han alltid sa de riktige tingene og gjorde alt det rette (Han har lest mye om sjekking, jeg har lest alt på bloggen deres flere ganger og han hadde nok vært en stjerneelev hos dere, han hadde dog ikke hørt om bloggen deres før jeg introduserte han for den). Jeg følte at det bare var et spill og var veldig usikker på han, veldig på grunn av vennene hans som var det eneste jeg kjente til. Jeg lot tvilen komme han til gode og møtte han på byen (dagtid) en dag begge var der, var vel 5 dager etter festen. noen dager etter dette igjen var jeg hos han på vår første date. At han kalte det date var veldig positivt for meg siden jeg var såpass usikker på han, gjorde på en måte at jeg følte det var litt mer seriøst.

Han viste også veldig mye interesse veldig tidlig noe som også gjorde at jeg faktisk turte å bli. Han gjorde altså to store feil [i følge artikkelen til Andreas, red. anm], men om han ikke hadde gjort det hadde vi nok ikke vært sammen den dag i dag. Nå er det helt klart stor forskjell på det at jeg faktisk likte han fra før da. Om det hadde vært gutt jeg var litt, tja ok fyr- får se, holdning til, så hadde jeg nok blitt skremt av det han gjorde. Det jeg egentlig prøver å få frem er at det ikke alltid er helt svart og hvitt. 

(Om han hadde kalt det date fra eller til hadde så klart ikke endret noe, men for meg var det hvert fall positivt. At han viste interesse raskt og mye var også veldig positivt.)"

***

Til deg som har skrevet inn: tusen takk for at du gjorde det, kommentaren din kommer til å bli lærerik for mange av leserne våre. Og ikke minst; lykke til med kjæresten din;)

Du kommer litt inn på det på slutten av kommentaren din, men jeg må bare påpeke det allikevel: det at du alt var tiltrukket av gutten er alfa og omega her. Vi skriver om akkurat dette fenomenet i denne artikkelen!

For å oppsummere det som står i den: dersom en jente alt er tiltrukket av en gutt (slik du var ift. gutten du beskriver) er det både viktig å nødvendig at han viser henne at han liker henne tilbake ved komplimenter, ivitasjon til date osv. Tiltrekningen er alt i boks, men det er ikke nok: jenta trenger at gutten viser at han liker henne tilbake og at hun kan stole på ham før hun vil la det bli noe mellom dem. For mange gutter er problemet imidlertid at de ikke gjør de riktige tingene for å bli oppfattet som tiltrekkende.

Disse guttene, som aldri har lært å skape tiltrekning og som ikke er flinke til å bli oppfattet som gutter med "høy verdi" tror allikeverl ofte at veien til en jentes hjerte går via blomsterbutikken og en dyr middagsdate. Mye av årsaken er at de har hørt råd fra jenter hvor jenta imidlertid har gitt rådet utifra en stilltiende forutsetning om at det dreier seg om en gutt hun alt er tiltrukket av. Det de isteden trenger å gjøre er å lære seg hva gutter som kjæresten din gjør; hvordan de fører seg, står og går, hvordan de er, hvordan de kler seg og hvordan de interagerer med jenter. Når man har DET i boks er det på tide å komme med romantikken... "han der som jeg trodde var skikkelig player og hadde masse jenter, han som alle sa jeg måtte passe meg for, men som viste seg å være en utrolig god og søt gutt innerst inne"... se, DA er vi inne på noe!


- Sondre (god og søt)

Spørsmål fra en leser:

Hei! Kom nettopp over bloggen deres. Må bare si at jeg synes den er helt genial. Får så gode svar. Vel, og så har jeg et spørsmål:

Jeg har kjent ham siden åttende klasse. Gjennom ungdomsskolen snakka vi en del på msn (som de fleste gjorde da), men ikke før tiende klasse begynte vi å møtes utenom også. Han inviterte meg til å henge med ham og vennene sine (som også var mine). Jeg var og er veldig sjenert, det må jeg si, men vi flørta da litt.. Men dette utvikla seg aldri til noe. Jeg hadde veldig dårlig selvtillit og selvinnsikt, så jeg innrømte ikke helt ovenfor meg selv at jeg likte ham. Dessuten hadde jeg fått det for meg at han var forelsket i noen andre, og prøvde å overtale meg selv om at dette var bare et vennskapsforhold. 

I første videregående begynte vi i samme klasse, men snakket ikke noe mye egentlig- kom litt i bølger. Tror jeg hadde en liten pause der, siden ting ikke helt fungerte mellom oss. Vi var jo fortsatt venner og snakket sammen på den måten, men møttes nesten aldri. Dessuten var vi ganske irriterte på hverandre av en eller annen grunn. Jeg hadde et ganske så vanskelig år ellers også, så dette kan være en av faktorene. Jeg dro til utlandet andreåret, og den beslutningen støtta han helt. Sommeren før jeg dro, dro vi også på kino sammen- men jeg var aldri sikker på om det var bare som venner eller ikke. Gjennom året snakket jeg ikke så mye med noen her hjemme egentlig, og ganske lite med ham. Men når vi snakket, sa han ting som at jeg var savnet etc. Pga dette året, lærte jeg meg mer å kjenne, og lærte meg og snakke om følelsene mine til venner. Da innrømte jeg til meg selv at jeg faktisk var ganske forelska i ham og savnet ham. 

Det må også sies at han er veldig sjenert. Han er ikke en type som snakker om/ viser følelser. Men han er veldig snill og koselig, jeg tror bare ikke han helt veit hvordan han skal forholde seg til jenter, noe jeg kan sette meg inn i jeg også. Dessuten er han ikke veldig fan av kroppskontakt/ klemmer osv, og er ganske vanskelig å lese. 

Da jeg kom tilbake, møtte jeg ham én gang før han dro på ferie i en måned. Han spurte meg da om jeg ville bli med på kino når han kom tilbake. Da løsna det litt. Vi begynte å sende mye sms-er fram og tilbake, der vi snakket om mye rart- hva vi gjorde osv… Regninga må ha vært skyhøy! 

Vi dro på kino, og dro også og spiste. Husker jeg var veeldig nervøs. Det var veldig koselig, men var veldig vennskapelig. Ikke noe kroppskontakt i det hele tatt. Men vi begynte å møtes oftere, og snakker hver dag på chat og liknende. Begge tar initiativ til å møtes, og snakke. Han er veldig interessert i hvordan dagen min har vært osv, og det er veldig koselig :) Problemet er at alt tar så lang tid.. 

Vi har møttes i flere måneder nå (kanskje én gang i uka, begge er så travle), men vi har ikke kysset (må sies at jeg aldri har hatt kjæreste før, ikke han heller). Men gradvis, så har vi begynt å ’flytte oss nærmere hverandre.’ Og nå lener vi oss på hverandre, han (og jeg) tar initiativet til hadeklem (blir alltid litt kleint), snakker om litt mer personlige ting- her om dagen tok han faktisk opp temaet forhold, da ble jeg nesten litt sjokkert. Han følger meg også hjem og betaler for meg, veldig søtt. Ikke at han er så romantisk av seg ellers. 

Det jeg ikke vet, er hvor jeg har han. Hva han faktisk tenker vi er. (Utfra deres tidligere artikler, ser jeg at dette er ganske vanlig for oss jenter- trenger definisjoner på ting, hehe) Hvor godt han liker meg. Hvorfor ting tar sånn tid? Og hvordan vi skal få til å ta det første/andre (eller hva man kaller det) steget, og kysse? 

Dette har foregått så lenge, og nå som vi har det faktumet at vi snart er ferdig på videregående hengende over oss, er jeg litt stressa. Men så tør jeg aldri gjøre noe.

Med vennlig hilsen Jente

Hei Jente!

Det du spør om her tror jeg er et veldig vanlig og frustrerende problem for mange jenter. Du møter en gutt du liker og som er sjarmerende sjenert, men desverre så gjør denne sjenertheten slik at han ikke tar noe initiativ til tross for flere tegn på at han er interessert i deg. Dere flørter litt, dere møtes kanskje til og med litt, men det skjer aldri noe avgjørende som bekrefter at han er interessert, eller som gjør at du selv kan ta ting videre. Og du begynner å lure: "Er han egentlig interessert?"

For meg virker det som at han helt klart er interessert, men at han enten er usikker på akkurat hvordan å ta ting videre (dårlig på å flørte og eskalere), og/eller er usikker på om du er like interessert i han som han er i deg (ja, gutter trenger noen ganger mange og tydelige hint før de forstår dem!).

Tingen er; eneste måten å være sikker på akkurat HVOR interessert en gutt er i deg er å se hvor mye han investerer i deg. Dette er det eneste sikre tegnet som du kan stole på. Alt annet kan i beste fall kalles forhåpninger og intuisjoner. Tar han deg med på kino er han interessert nok i deg til å ta deg med på kino. Møtes dere for å ta en kaffe sammen i byen er han interessert nok i deg til å møte deg for en kaffe i byen. Kysser han deg er han interessert nok til å kysse deg. Noen større garantier kan du dessverre ikke forvente å få, men så lenge han fortsetter å investere i deg (snakke med deg på chat, bruke penger på deg, bruke tid og energi og tanker på deg osv), så er dere i det minste på riktig vei. Og du vil jo helst at han skal investere mer i deg etter hvert som tiden går; du vil ha en progresjon hvor ting blir tatt ett skritt videre og ikke står på stedet hvil. Det kan hjelpe å tenke på interesse som at det finnes i flere grader, og at følelser og interesse må utvikles gjennom stadier fremfor å være noe svart-hvitt, "enten så er han keen eller ikke".

Det du kan gjøre for å se om han har nok følelser til å ta ting videre er å gi han en "invitt" til å gjøre det. Det vil si at han må forstå at det er greit for deg om han tar initiativ for å investere mer i deg. Du kan egentlig se på det som å gi han et klarsignal som ikke kan feiltolkes, men som samtidig overlater ansvaret til han. For eksempel kan du si til han, enten på chat eller ansikt til ansikt når samtalen er på et hyggelig høydepunkt: "Hvis du hadde bedt meg med ut på en date en gang så hadde jeg nok sagt ja". Da viser du både interesse, du oppforderer han til å investere tid, energi og følelser i en retning som du selv er mer interessert i, og alt det uten at du selv tar initiativet til det; du gir han bare klarsignalet slik at han kan gjøre det selv, hvis han har lyst. Det er veldig befriende for menn, og øker tiltrekningen til jenta vi liker, hvis vi føler at vi kan gjøre valgene og ta initiativet selv.

- Lars (liker å ta initiativet selv)

Første gangen en jente ser deg eller legger merke til deg - det være seg på den nye jobben, på studiestedet eller på fest hos en kompis - forsøker hodet hennes å plassere deg i en bås. Hun får en "følelse" av hva slags type du er. Alt nå, før dere har pratet sammen, er en del av førsteinntrykket ditt på plass, hun har alt en veiledende magefølelse for hvorvidt du er tiltrekkende eller ikke, for hvor interessert hun er i å snakke med deg.

Hvilke faktorer er med på å påvirke denne magefølelsen?

"Utseende!", vil mange tenke. "End of story!" Og det er jeg forsåvidt enig i. Den figuren du presenterer i den fysiske verden er forløbig det eneste hun har å gå etter. Så fort dere kommer i prat, eller så fort hun observerer hvordan andre mennesker oppfører seg i forhold til deg/hvordan du oppfører deg i forhold til dem, vil flere faktorer komme inn i spill, men akkurat nå er det bare "figuren" din hun har å gå etter.

Denne "figuren" utgjøres imidlertid av mer enn bare forhåndsbestemte egenskaper som ikke kan forandres. For all del; ansiktet ditt er du født med, men smarte valg ang. hår og skjegg, litt sol og bra grooming vil kunne gi en merkbar forbedring. Høyde er vanskelig å påvirke, selv om riktig skovalg kan ha litt å si (se under). Kroppsfasong kan du forbedre med litt viljestyrke. Kroppsspråk og ansiktsutrykk er også en svært viktig kilde til informasjon om hvor du plasserer deg selv i det usynlige sosiale hierarkiet, hvor trygg du er på deg selv; det er en grunn til at vi bruker timesvis på å terpe på det på bootcamp.

I tillegg til disse faktorene er klesstil en utrolig viktig del av "figuren" du presenterer; mye viktigere enn f.eks. hvor godt trent du er (forutsatt at du er "normalt slank"). La oss se på noen eksempler:

Dette bildet er hentet fra en artikkel som handler om at sivilingeniører ofte velger prestisjebiler som Audi og BMW. Jeg viste det til tre jenter jeg kjenner og spurte om de kunne tippe hva denne fyren jobbet med; samtlige svarte artig nok "ingeniør". "Vanlig", "sikkert snill", "litt kjedelig", "fra bygda" og "kanskje litt nerd" var noen flere antagelser som fulgte da jeg ba dem om å beskrive inntrykket de fikk ytterligere. Ingen av jentene nevnte bilen med et ord, men de hadde masse å si om klærne hans; litt morsomt, ettersom gutter har en tendens til å tro at det å ha fet bil drar damer. I virkeligheten er det du har på deg sånn ca. hundre ganger viktigere.

Hva var bakgrunnen for jentene sine antagelser om denne karen? Først og fremst baserer de seg på at de har sett denne "typen" før; de har lagt merke til at gutter som har de overnevnte egenskapene ofte kler seg slik som personen på dette bildet. Og de har langt merke til at "den kjekke gutten" i jentefilmer og jenteserier aldri kler seg sånn. Det lyder kankje teit og overfladisk, på vei til å bli noe som Tina og Bettina kunne lirt av seg, men sånn er det nå engang.

Hva er problemene til fyren på bildet, rent konkret? Legg merke til klassiske håpløsheter som mørkebrunt belte til svart bukse og sko, for vide bukser, skitne og ukule sko (ofte Ecco-sko eller en type sportssko), allværsjakke, bare en og ikke to knapper oppe på skjorta (ofte også t-skjorte under) og "alt skal stappes ned i olabuksa"-syndromet. Det eneste som mangler er mobilholderen i beltet. Kontrasten mellom jakke, bukse og sko er dårlig, de har nesten lik farge men ikke helt. Når det gjelder kroppsspråket står vår venn rett opp og ned, symmetrisk og med omtrent lik vekt på begge bena; det er noe som får deg til å føle at han er lett ukomfortabel (hvilket han sikkert også var med å bli avfotografert). Utover det er han en kjekk kar fra naturens side, og både sveis og tredagersskjegg funker fint.

La oss ta en titt på et annet bilde.

Daniel Craig er et kroneksempel på en kar som nailer tiltrekkende stil på en maskulin og effortless måte.
På mange måter kjører han den samme stilen som karen på bildet over forsøkte seg på; halvveis pent, halvveis casual, type jobbantrekk basert på jeans og skjorte. Allikevel er forskjellene astronomiske.

Skoene er klassiske men moteriktige boots med en litt kraftig såle som gir et par cm på høyden. De ser eksklusive ut uten å være for pene, og brunfargen er såpass lys at den funker sammen med svart. Skoene er såpass iøyenfallende at de gir gjør at folk legger merke til ham; til alle som har lest "The Game", det er SÅNN peacocking skal gjøres, ikke med flosshatt eller fjærboa! Craig er 1.78, altså ikke veldig høy; jeg vil anslå at det er i samme størrelsesorden som fyren på bildet over, men allikevel ser Craig høyere og "større" ut. At klærne hans er litt trangere har nok også en del av æren for det.

Buksene er i en ganske vanlig jeans-farge (eller vask som motefolka sier) som plasserer seg mellom den lysegrå genseren og den svarte frakken og dermed danner en naturlig overgang, en slags fade, mellom disse; innsiden av jeansene, som kommer frem når han bretter dem opp, speiler fargen i den lysegrå genseren. Det å brette opp jeansene nederst er forøvrig et "motefenomen" for tiden, og sender derfor et signal om at "jeg følger med" i tillegg til å ha den overnevnte visuelle effekten. Grå v-halsgenser i tynn ull, hvit skjorte og svart slips trekker mer mot klassisk og maskulint, mindre i retning av "fashion". Det samme gjør synet av en klokke som såvidt stikker frem under skjorteermet over en bred mannehånd; et syn som har samme effekt på en del jenter som synet av cleavage har på deg.

For å oppsummere: Craig er klassisk og maskulint kledd med en touch av fashion som skinner igjennom i form av bootsene, oppbrettet bukse og klærnes generelle passform. Craig er også mye bedre med kontraster enn fyren vi så på bildet over; det er tydelig forskjell på fargen på frakken, genseren, buksene, skjorta og skoene. De forskjellige fargene har samme metning eller "intensitet" (hvilket er viktig når farger skal kombineres), og han har ikke for mange og ikke for få farger/nyanser på seg samtidig. Det er også et eksempel på bruk av komplementærfarger i antrekket hans, nemlig mellom skoene (i nærheten av oransje) og buksa (i nærheten av blå). Komplementærfarger går ofte veldig bra sammen, det kan være nyttig å ha i hodet når man skal tenke seg frem til hvilke plagg som funker sammen i et antrekk (herregud, jeg er jo Jan Thomas).

Også har du selvsagt kroppsspråket; Craig er usymmetrisk i måten han står på, han hviler vekten på det ene benet. Han holder skuldrene litt lenger tilbake enn ingeniøren, og han bruker ofte det klassiske "myseblikket".

***

For all del; det er ikke alle som er så sykelig opptatt av hva jenter tiltrekkes av som gærningene på 0330. Noen har kone og barn og gidder rett og slett ikke å bry seg, og det er de i sin fulle rett til å gjøre. De jeg vil nå med dette innlegget er single gutter som gjerne vil ha en kjæreste, men som ikke har tenkt så mye over betydningen av klær og stil; jeg håper det har blitt litt tydeligere hvor stor forskjell disse tingene faktisk kan gjøre. Klær og stil er VIKTIG, og enten du liker det eller ikke kommer jenter til å basere en viktig del av førsteinntrykket de får av deg på denslags! Jeg tipper du har lagt merke til det; jenter bryr seg om mote, og tendensen er at jo penere jentene er, jo mer opptatt av mote er de. Du kommer til å få dårligere resultater med jenter enn det du ellers ville ha fått dersom du velger å ikke bry deg eller insisterer på å ha en stil som du synes er kul men som jentene du helst vil ha synes er harry, nerdete eller femi (ja, jeg snakker til dere også, meteroseksuelle Oslo-gutter som bruker foundation og mascara; dere har tatt det for langt!)

Det betyr ikke at du trenger å kle deg akkurat som Daniel Craig, men du bør sørge for å ta utgangspunkt i en type stil som er assosiert med "kjekkas" og som harmonerer sånn nogenlunde med den typen jenter du gjerne vil møte. Det kommer til å gi deg mye gratis tiltrekning. Det er mange å ta av; "rocker", "intellektuell", "kunstner", "hihhoper" eller "skater" (disse to er bare for de yngste, samfunnet bør spares for 30 år gamle menn med hiphop-stil:), "businessmann" eller rett og slett "generell kjekkas" (type Daniel Craig). Velg en som passer for deg, studer bilder av folk som nailer stilen og stjel skamløst. Kombinasjonen av klassisk og mandig med et touch av trend eller "gruppetilhørighet" er grei å bruke som ledestjerne, uansett hvilken stil man velger. Målet er IKKE at du skal bli en feminin "motefyr" slik en del av karene som ofte avbildes på motesidenes "Slik bør menn kle seg"-artikler! Du skal være mann, men bare tilfeldigvis naile en fet stil. Ikke skryt, ikke prat om det til andre, bare gjør det.

Og til slutt, til eventuelle ingeniører som føler seg forulempet: det er ikke noe galt i å være ingeniør, det er snarere en utdannelse forbundet med høy status! Dersom du vil hente ut det potensialet som ligger i å ha en slik høystatusutdannelse trenger du imidlertid å ha en "figur" som også utstråler noe positivt og tiltrekkende, som trekker i samme retning!

For å si det på en annen måte: dersom den nyansatte ingeniøren hadde kledd seg som fyren på det siste bildet istedenfor som fyren på det første hadde de kvinnelige kollegene hans hatt langt mer å snakke om i lunsjpausen;)

- Sondre

Leserbrev:

Hei! Jeg er en jente! Og jeg er 25 år! Jeg syns alltid det er best å spørre gutter om råd til hvordan man skal sjekke opp gutter, for jenter skal alltid pynte på ting, framfor å si sannheten; altså at han ikke er interessert. Men ingen av kompisene mine forstår seg på sjekking, så jeg velger å spørre noen som kan det. Vær så snill og ta oppgaven med ærefrykt.

Nå er det slik at jeg har driti på draget angående han jeg er interessert i. Eller, det føles hvertfall sånn. Fra å ha flørta veldig på skolen i kanskje en måned (lange blikk, blunking, småprat, gjøre tjenester, varter meg opp, en gang gikk stemmen hans opp i falsett osv), har han blitt mer reservert. Nesten litt overlegen. Men oppmerksom? Tror jeg? Nei. Jeg er så innbilsk.

Jeg har mange kompiser. I det hele tatt så er jeg veldig komfortabel blant gutter, som venner. Jeg har også ofte hørt av venner og ekskjærste at jeg kan være i overkant flørtete. Saken er at hensikten min sjeldent er å flørte for å forføre. Jeg bare er sånn. Jeg flørter med alle, fram til jeg finner ut at jeg liker dem, og da blir jeg fullstendig tilbakestående, sier bare usammenhengende ting, hendene mine begynner å skjelve og mangel på spyttkontroll gjør at jeg gurgler. Sjarmerende? Man kan si det slik at jeg flørter aldri med de gutta jeg liker ordentlig, ordentlig godt. Så komplekst a gitt..

Denne gutten, som jeg liker veldig godt, har så langt overøst meg med mye oppmerksomhet på skolen. Jeg har likt det og lader opp motet til å spørre han med ut. Men nå overser han meg plutselig. Det føles hvertfall sånn. Kompisene hans snakker jeg ofte med, de er snille, men han har trukket seg helt tilbake. 

Først skjønte jeg ingenting, men når jeg ser tilbake på ting så begynner jeg å skjønne. Kanskje. Litt. 

Jeg ser på kompisene mine som bamsene mine. Bamser uten penis. Men nå begynner jeg å bli sinna på dem. De spolerer alt. Eller kanskje det er jeg som spolerer alt? Jeg liker å klemme og kose på alle jeg er glad i. Ut av rent vennskap. De liker å klemme og kose på meg og. Det er fint og aseksuelt. 

Men. Det er kanskje ikke så veldig attraktivt når jenta du flørter med, også ser ut til å flørte med alle andre? Jeg mener jo ingenting med det. Men kanskje han tror det? Det har hendt ofte at mens jeg har stått og pratet med han, så har bestekompisen min i klassen (JA, VI ER BARE KOMPISER; HAN ER I GANG MED EN ANNEN DAME og hun har fine pupper) kommet og massért meg lett på skuldrene. Og en annen kompis kom og strøk meg på kinnet, på en litt sånn kjærstete måte, mens han så det. Faen. Faen. Faen. Jeg legger ingenting i det, når de gjør det, for vi er en kosete vennegjeng. Rent aseksuelt. Det går an! Men hadde jeg sett han gutten være sånn med en annen jente så hadde jeg jo gitt han opp. Jeg tenker hvertfall at dette er grunen til at han trukket seg vekk.

Spørsmålet mitt er; Er det mulig å rette dette opp? Hvordan gjør jeg det? Nå prøver jeg å unngå kompisene mine når han er i nærheten. Er jeg bare verdens mest turn off jente nå? Tenker han at jeg er billig? Kanskje han egentlig er som meg? Flørter med alle, uten å mene noe med det. Er det forseint å spørre han ut? Jeg skal prøve å ikke gurgle/skjelve. Vil han si nei? Dør jeg hvis han sier nei? Svaret på det siste, veit jeg. Det er ja. Men dere kan kanskje hjelpe meg med resten.

Jeg håper dere kan ta dere tid til å svare. Da blir jeg glad. Veldig glad, tenk.

Heisann, jente som blir veldig glad hvis vi svarer!

Er det mulig å rette det opp? Ja. Hvordan gjør du det? Jeg skal forsøke å komme med noen råd:

Når en gutt "overøser deg med oppmerksomhet" er det ganske vanskelig å missforstå; han er interessert i deg, eller ihvertfall veldig nysgjerrig og synes at du er attraktiv. MEN tiltrekning er ikke hele regnestykket. Han er også nødt til å føle tillit til deg. Nærmere sagt; han må føle at han har sjans på deg og at han kan stole på deg.

Jeg er en av de som tror gutter og jenter er ganske like på de fleste områder. Vi har de samme usikkerhetene, de samme driftene og de samme behovene. Men på akkurat ett punkt tror jeg det er en ganske stor forskjell på oss, nemlig i måten vi tiltrekkes av det motsatte kjønn på og hva vi prioriterer i valg av partner. En kjønnsforskjell som er konstant over hele verden, uavhengig av kultur, er hva vi blir mest sjalu for:

Menn blir generelt mest sjalu for, og reagerer verst på FYSISK utroskap.

Kvinner blir generelt mest sjalu for, og reagerer verst på EMOSJONELL utroskap.

Hvorfor er det sånn? En evolusjonær forklaring er at menn aldri kan være 100% sikre på at de virkelig er den biologiske faren til barnet, og at menn derfor er OVERFØLSOMME for alt som hinter til at kjæresten kan finne på å være fysisk tilgjengelig for andre. Kvinner derimot vet 100% sikkert at de er moren til barnet, og trenger derfor ikke i like stor grad bekymre seg for at mannen har fysiske sidesprang, så lenge han er forelsket i henne og ikke stikker av fordi han er forelsket i noen andre. Uansett hva årsaken er, så er dette altså resultater man finner i undersøkelser over hele verden.

Hva betyr det i praksis? Jo, det betyr at menn faktisk kan "miste lysten" på jenter de først var forelska i, dersom de føler at hun er for fysisk tilgjengelig for andre menn. Det betyr ikke at du ikke kan flørte med andre, det betyr bare at det for menn oppleves verre at andre menn tar på deg, gir deg klemmer og masserer deg, enn at du faktisk flørter, ler, og til og med er synlig tiltrukket av andre menn(!).

Det betyr heller ikke at du aldri skal være fysisk med gutter i frykt for at gutter du liker skal se det. Hva du gjør før dere er "på dealern" er som regel ikke noe gutter reagerer så veldig på. Problemet er bare at hvis du er fysisk tilgjengelig (ofte lar andre gutter ta på deg) etter at dere begge har en felles forståelse om at dere liker hverandre og at dere flørter, kan det drepe den emosjonelle tiltrekningen hans. Han kan fremdeles synes du er FYSISK tiltrekkende, men utelukke deg som kjæreste. Her er selvfølgelig gutter forskjellige også, og hva som oppleves som uakseptabelt av en gutt kan være helt kurant for en annen.

Så hva bør du gjøre i praksis? Du kan fortsette å flørte med kompiser, men vær forsiktig med "fysisk flørting" når den du liker er tilstede. Hvis skaden allerede har skjedd, og du merker at han ikke er like interessert som før, er det viktig å være klar over at problemet ikke er at han ikke er tiltrukket, men at han ikke har tillit.

Tillit kan oppsummeres som at han føler at "han har sjans på deg, og at andre gutter ikke har det". Med andre ord trenger han bevis for at du liker HAN og ikke gutter generelt. Hvis du for eksempel gir han et spesifikt kompliment, for noe som bare gjelder han og som skiller han fra andre menn vil det skape tillit. Å komplimentere en mann for en egenskap som gjelder alle eller mange menn fungerer nesten mot sin hensikt, finn heller en særegenhet som kun gjelder han, og vis at du setter pris på det.

-Andreas

PS: Stemmer det at gutter og jenter er ulike på hva som trigger sjalusi? Diskutér i kommentarfeltet under!

Nok et spørsmål som jeg synes var såpass interessant at det fortjener et eget innlegg!

Gutter - takk for gode sjekketips!

Takk for at du gidder å lese dem:)

Men et scenario savner jeg på den respektive bloggen, nemlig hvordan man skal sjekke opp den intellektuelle gutten/jenta. Jeg snakker om de høyst dannede menneskene som skriver lange filosofiske essays for Minerva, typen som tvinger en til å friske opp sin Dostojevski før date, og typen som jeg finner fantastisk tiltrekkende og sexy.

Her kan man ikke bare flyte på med de universelle sjekkeferdighetene. Her kreves det unike ferdigheter. Det hele ender opp med passiviserende prestasjonsangst for min del. Hvordan tar man denne tyren ved hornene? Hilsen anonym.

Nå skulle jeg selvsagt gjerne ha visst hvorvidt avsender er gutt eller jente... jeg er nesten litt imponert over hvor kjønnsnøytralt dette spørsmålet er formulert! "Gutten" står før "jenta"... betyr det noe? Ordet "typen" brukes for å beskrive den som skal sjekkes opp... men det kan jo like gjerne referere til "mennesketypen" som å være et synonym for "fyren"?

Jeg kommer dog til å ta utgangspunkt i at avsender er gutt; spørsmålet er skrevet i kommentarfeltet til et innlegg for gutter på en gutteblogg, og jeg tror en jente ville ha presisert at hun var jente dersom hun skulle spørre om noe (det pleier dere ihvertfall ofte å gjøre:)

Så til sakens kjerne; hvordan sjekke opp en intellektuell. Her kan man ikke bare flyte på de universelle sjekkeferdighetene. Her kreves det unike ferdigheter, skriver du.

Tja, svarer jeg. De universelle (eller grunnleggende som jeg kanskje heller ville ha sagt) sjekkeferdighetene må alltid være der for at tiltrekning skal skje. Vi snakker om kroppsspråk, blikkbruk, hår- og klesstil, utseende, flørteskills, måten man er på når man interagerer sosialt generelt og med jenter spesielt; summen av disse tingene er det som danner grunnlaget for all tilrekning. Felles interesser, som f.eks. Fjodor-fandom eller andre intellektuelle tilbøyligheter, er mer som sekundære tiltrekningsfaktorer å regne... de sender interessen opp i skyene dersom jenta allerede er tiltrukket basert på de primære tiltrekningsfaktorene, men hjelper fint lite dersom hun ikke er det.

  Et godt eksempel: Karl Ove Knausgård og Hans Olav Lahlum. Begge to er kjente forfattere og regnes som intellektuelle. Begge to er, ihvertfall slik jeg bedømmer dem, fra naturens side omtrent like heldige hva ansiktets geometri og utforming angår. Allikevel er Knausgård valgt til "norges kjekkeste" mens Lahlum... vel, la oss bare si at han ikke var nominert. Årsaken er at Knaus har den riktige stilen, det riktige kroppsspråket, det riktige "blikket" og den riktige væremåten som skal til for å trykke på grunnleggende tiltrekningsknapper. Legg til at han i også har en intellektuell og kreativ side, og resultatet er at han blir oppfattet som veldig  tiltrekkende av jenter med de samme tilbøyelighetene... ikke bare fordi han er intellektuell, men fordi han er en av de svært, svært sjeldne kara som har begge deler.

Det var noen generelle tanker om tiltrekning og intellektualitet, om primære og sekundære tiltrekningsfaktorer. La oss vende oppmerksomheten vår til vanskene du opplever når det kommer til det å sjekke opp intellektuelle jenter.

Du har et av de vanligste og mest klassiske sjekkeproblemene som finnes: du setter jentene du ønsker å sjekke opp på en pidestall. Du føler at du trenger å gjøre noe for å imponere dem. Du sier det jo selv, denne typen jenter gir deg prestasjonsangst og får deg nærmest til å føle at du skal opp til eksamen når du prater med dem! Når man tenker slik fører det til at man nærmest automatisk oppfører seg på måter som IKKE er i tråd med måten man må oppføre seg på for å trykke på de grunnleggende tiltrekningsknappene!

Andreas har et ordtak som er fantastisk bra: "Jenter liker gutter som vet at de kan få jenta". Det er der man ender når man til slutt blir veldig flink med jenter; man slutter å tenke på teknikker og strategier, denslags er blitt reflekser og inni seg har man bare en visshet om at man er en bra og tiltrekkende fyr som mange jenter er interesserte i. Man har begynt å tenke slik som kara som er naturlig flinke med jenter gjør.

Det er imidlertid ikke bare bare å plutselig bestemme seg for å bli en som "vet at han kan få jenta". Det man derimot kan gjøre er å endre på elementer i måten man tenker på og oppfører seg på som gjør at man får litt bedre resultater enn før, og etterhvert kommer resultatene til å endre på bildet man har av sin egen attraktivitet.

I ditt tilfelle vil jeg anbefale følgende råd:

1) Begynn å jobbe aktivt for å jekke ned forestillingene dine om denne typen jenter. Nei, jeg sier ikke at du skal "jekke ned jenter", jeg sier at du skal jekke ned dine egne FORESTILLINGER om jenter. Det betyr IKKE at du skal fornærme dem eller forsøke å ødelegge selvfølelsen deres... denslags råd er på sitt beste lite effektive og på sitt verste direkte ødeleggende. Poenget her er noe ganske annet: du ser på jentene du er interessert i på en urealistisk og idealiserende måte som får deg til å sabotere for deg selv, og det er et problem du må gjøre noe med!

Jenter (og forøvrig mennesker generelt) er i utgangspunktet utrolig usikre vesner, og de som er mest "imponerende" i dag, det være seg i form av utseende eller andre faktorer, er ofte de som har jobbet hardt fordi de egentlig er litt usikre inni seg. Jeg tror du hadde smilt godt hvis du hadde visst hvor mange av de uoppnåelige intellektuelle jentene dine som var nerder på ungdomsskolen! Intellektuelle jenter er dessuten ofte usikre fordi de er intellektuelle; de tror ofte at menn egentlig vil ha mer "vanlige" jenter som bare er pene og ikke så ambisiøse. Begynn å aktivt legge merke til negative ting, små tegn på usikkerhet, alt som kan hjelpe deg å nyansere det idealiserte bildet du har i dag, gjøre det mer realistisk. De intellektuelle jentene dine er ikke engler eller overvesner, de raper, promper og tabber seg ut i sosiale sammenhenger akkurat som alle andre.

2) Øv på å prate med den typen jenter som du liker. Du kommer ikke utenom; for at du skal bli flink til å sjekke opp intellektuelle jenter må du bli vant til å prate med dem. Det må bli noe som skjer regelmessig i livet ditt, ikke noe som hender ved en tilfeldighet en gang i året! For å få dette til må du skaffe deg bedre strategier enn å "ta en tur ut nå og da og håpe at noe skjer". Et forslag er å frekventere utestedene der de jentene du liker pleier å gå (studentpuber er nok en god bet) og så ta initiativ til å prate med dem. Hvordan man gjør denslags har vi skrevet en del om på bloggen før.

Du beskriver imidlertid deg selv som rammet av "passiviserende prestasjonsangst", så kanskje blir det litt heavy å starte med å gå bort til fremmede på utesteder; nettdating er isåfall et mer enn fullverdig alternativ. Den typen jenter du ser etter er ofte på datingsider, og for din egen del vil det nok oppleves mindre skummelt å dra på dater enn å ta aktiv kontakt med fremmede (selv om du etterhvert bør begynne å gjøre begge deler). Den sosiale sirkelen din er også et bra sted å treffe jenter; det er vanskelig å si hvilke muligheter som ligger der når jeg ikke vet mer om deg, men vi har tidligere skrevet mye om det å treffe jenter på jobb, skole eller i vennekrets.

3) Du har nå gjort en stor forbedring i den forstand at du har begynt å prate med jenter av den typen du er interessert i på regelmessig basis fremfor å sitte å se på dem fra et hjørne av utestedet eller fra bakerste rad på forelesningssalen.

Det er på tide å gi deg noen oppgaver å jobbe med mens du prater med disse jentene. Den første er å flytte fokus bort fra deg selv og over på henne... bort fra "nå må jeg imponere denne jenta slik at hun liker meg" og over til "nå skal jeg finne ut om denne jenta er kul!"
Med andre ord; gå inn for å finne ut om HUN deler DINE interesser istedenfor å se om DU klarer å leve opp til HENNES. Finn ut om HUN har lest DIN yndlingsbok og hør hva hun synes. Hvis humor er viktig for deg, led samtalen inn på dette, finn ut hva hun ler av og sjekk om preferansene hennes gir henne plusspoeng i din bok... liker du film eller musikk så gjør det samme. Vær ærlig, spør om ting du faktisk lurer på og se etter ting som du faktisk synes er kult. Svarer hun "feil" skal du ikke late som om du er interessert, men snarere notere det som en ripe i lakken; svarer hun "riktig" kan du gi henne komplimenter og bli entusiastisk fordi hun er så kul og annerledes de fleste jenter. Gi utrykk for dine egne meninger og tør å være uenig med henne dersom du er uenig med henne... bruk det gjerne som utgangspunkt for flørtende erting. Hvordan man gjør disse tingene rent teknisk har jeg skrevet om tidligere, bla.a. her.

Den andre oppgaven er nemlig å fokusere på å lage en flørtende stemning.... skape spenning og etterhvert eskalere fysisk. Dette har vi også skrevet mye om her på bloggen. Hvor "hardt" du skal flørte avhenger av settingen; det er normalt å gå hardere ut på et utested lørdags kveld enn på en cafédate på en torsdag, men noe flørting må du få til. Ellers ender du med en nøktern samtale om jobb og felles interesser uten noen "gnist"; det er en fin oppskrift på vennskap men lite mer, og en typisk feil som gutter som "bare blir venner" pleir å gjøre.

4) Det siste punktet kommer egentlig først: sørg for at stilen din, både hår, evt. skjegg og klær, er så bra som mulig og at den passer sånn nogenlunde i forhold til de jentene du liker (eller ihvertfall er en "nøytral" stil som er assosiert med kjekke gutter). Når du refererer til Minerva får jeg en følelse av at de intellektuelle jentene du liker er litt mer "Frokostkjelleren med perleøredobber" og litt mindre "Grünerløkka med palestinaskjerf"... men for all del, det kan jo hende jeg overanalyserer. Du kan velge en stil som har potensiale til å treffe begge eller spesialisere deg, alt ettersom hvor snevre preferansene dine er.

Uansett er det en forutsetning for å få bedre resultater med jenter at man tar disse tingene alvorlig og innhenter kunnskap dersom man er grønn på stil og mote. De fleste gutter som har satt sammen sin egen stil uten egentlig å ha lest seg så mye opp på denslags gjør nemlig feil som ødelegger for dem. Det samme gjelder trening; er du chubby og bleik med antydning til dobbelthaker og kulemage så FIKS LIVVSSTILEN DIN. Nok en gang, innhent kunnskap hvis du er grønn.

Her kan man ikke bare flyte på med de universelle sjekkeferdighetene. Her kreves det unike ferdigheter. Det hele ender opp med passiviserende prestasjonsangst for min del. Hvordan tar man denne tyren ved hornene?

Grunnen til at dette innlegget er interessant er at det ikke bare er relevant for deg som har en greie for intellektuelle jenter; prinsippet med at det er vanskelig å sjekke opp de jentene en selv tillegger mest verdi er nemlig universelt, det er uavhengig av hvilke egenskaper det er en forbinder med verdi hos jenter. Vi kunne byttet ut "intellektuelle" med "blonde" eller "pene", med "kreative, "kule" eller "sosialt flinke".

"Jeg sliter med å sjekke opp de jentene jeg EGENTLIG vil ha", er det mange gutter som sier, også de som etterhvert har blitt ganske brukbare med jenter. Og det er DER problemet ditt ligger... hos deg, i din egen psykologi. Det er ikke de intellektuelle jentene som er så vanskelige å sjekke opp.

Jeg håper rådene i denne artikkelen gjør veien for å komme over "kneika" litt klarere.

- Sondre (intellektuell og vanskelig)

Du er glad i henne, du ønsker henne ikke noe annet enn godt, men du vet samtidig at du er nødt til å komme deg ut av forholdet. Spørsmålet er bare hvordan?

Mange jenter kan bli provosert når de hører hvordan gutter tenker rundt det å slå opp. Provosert av å høre om hvordan mange menn ikke TØR å si ifra at han ikke er forelska lenger, og kan gå i flere MÅNEDER og LATE SOM han fremdeles er glad i henne. "Sånne gutter burde blitt kastrert" sa kjæresten min da jeg var 18 år gammel og fortalte om en kompis som ikke turte å slå opp med dama si. Det jeg ikke fortalte var at jeg selv hadde gått rundt i flere uker og følt at jeg måtte slå opp.

Hvorfor er det så vanskelig for mange av oss å slå opp? Jeg tror svaret er sammensatt. Vi er redde for reaksjonen som kommer. Vi er redde for å miste kontroll, redde for å være ansvarlig for en annen persons ulykke, redde for å være "drittsekker". Vi føler at vi allerede har investert så mye, lagt planer sammen, lovet gull og grønne skoger. Og plutselig skal man være så kjip at man sier at "neida, det blir visst ikke noe av".

Vi har hørt historier om menn før oss som har slått opp på feil måte. Drittsekker som har slått opp på valentines day, på sms, gjennom brev, på julaften, bursdagen hennes. Så det er helt tydelig at det finnes hundre måter å IKKE slå opp på. Vi hører historier om menn som har slått opp med å si HELT feil ting, ting som sårer, ting som er tydelig løgn, ting som provoserer. Så det er helt tydelig at det finnes ting man ABSOLUTT IKKE må si når man slår opp.

Er man sammen med en jente som har psykiske problemer er man ENDA mer drittsekk om man slår opp. Hvis du slår opp når hun har en bra periode så er du jo ANSVARLIG for at hun går rett inn i en depresjon og ØDELEGGER all den tilliten hun har jobbet så hardt for å gi deg. Og hvis du slår opp når hun har det dårlig så sender du henne jo rett inn i en ENDA verre spiral av elendighet. I verste fall kan du jo få et liv på samvittigheten?

Hvis du synes jeg krisemaksimerer og overdriver så har du helt rett. Men det er faktisk sånne tanker som surrer rundt i hodet på menn som vurderer å slå opp. Det er ikke rasjonellt. Og grunnen til at jeg skriver om det er for å treffe nettopp de det gjelder. De som vet at de er NØDT til å slå opp, men bare ikke klarer å gjennomføre det.

Derfor har jeg laget en slags oppskrift til dere. Kunsten å slå opp 101:

1. Det første du må innse er følgende: Du er mer drittsekk hvis du fortsetter å være i et forhold med noen du ikke ønsker å være i forhold med enn om du slår opp. Å slå opp er ikke bare noe du gjør for DIN skyld, det er noe du nærmest har PLIKT til å gjøre dersom du vet med deg selv at forholdet ikke er sunt og du vet at det ikke kan fikses.

2. Det finnes ingen riktig tid å slå opp på. Om du slår opp i sommerferien, i påsken, på bursdagen din, rett etter at dere har vært på kino sammen, ved frokostbordet, på ferie sammen, eller på bryllupsdagen deres: Det er kjipt UANSETT. Og du er en drittsekk uansett. Bare husk punkt nr 1, og vær en MINDRE drittsekk ved at du faktisk tør å slå opp. Så fort du VET helt sikkert at du må slå opp, så SLÅ OPP. Om dere har kjøpt billetter og detaljplanlagt et halvt år med jordomseiling sammen, så er det alikevel ingen god grunn til å vente.

3. Det finnes ingen god eller riktig grunn til å slå opp. Å sitte å tenke igjennom argumenter du kan bruke for å slå opp, og pønske ut motargumenter og gode grunner for å overbevise henne om at det er en god ide å slå opp er etter min mening lite meningsfylt. Alle grunner er i utgangspunktet kjipe. Det viktigste er heller at du slår opp med OVERBEVISNING. At hun forstår at dette er noe du virkelig mener og ikke kommer til å endre deg på. Den kjipeste "grunnen" du kan gi er noe som jenta faktisk tror hun kan endre på. Da gir du falske forhåpninger og du holder på med seigpining. 

4. Det finnes ingen riktig måte å slå opp på. ALLE måter å slå opp på er kjipe. Sender du en SMS er du kald og kynisk og har ekstremt lite ryggrad, sier du det ansikt til ansikt uten å ha gitt henne noe forvarsel blir hun sjokkert og sint for at du har løyet og kommer aldri til å stole på gutter mer, og tar du "vi må prate sammen"-varianten så ydmyker du henne ved å slå opp på en så klisjefylt og kjip måte. Igjen: Alle måter å slå opp på er dødskjipe.

Så hva er konklusjonen? Konklusjonen er at å slå opp er I SEG SELV HELT FEIL, og derfor ALLTID kjipt uansett hvordan du gjør det. Og det bør egentlig gjøre det litt lettere for deg.

Men siden du garantert ikke er fornøyd med den konklusjonen, skal jeg likevel gi deg et forslag på hvordan du kan gjøre det. Problemet er bare at uansett hva jeg anbefaler så vil det finnes en haug med både jenter og gutter som er HELT uenige i akkurat DEN måten å slå opp på. Og de vil ha helt rett. Men da er det viktig at du går tilbake til punkt 1 og virkelig erkjenner at å slå opp på FEIL MÅTE uansett er bedre enn å ikke slå opp BARE FORDI DU IKKE TØR.

Så, med fare for flamewar i kommentarfeltet, gir jeg deg oppskriften på hvordan slå opp:

1. Slå opp så fort du er SIKKER på at du MÅ slå opp. Hverken før eller senere. Er du i TVIL så sett deg ned og tenk GRUNDIG igjennom hva du vil. Å gå rundt å VURDERE det er slitsomt både for deg og jenta (hun vil merke at noe er galt).

2. Send sms med "Du.. Jeg tror vi må snakke sammen. Har du tid i kveld?". Jadda, denne er det delte meninger om, men etter MIN mening så gir det jenta muligheten til å forberede seg på at du KOMMER TIL å slå opp. Basert på historier fra kompiser som har slått opp virker det som om denne varianten er mest skånsom, og gir flest happy endings.

3. Avtal å møtes et sted uten alt for mye folk rundt, og forbered deg på HOVEDGRUNNEN til at du gjør det slutt. Vær så ærlig som mulig, men la være å komme i argumentasjonsmodus. Ikke rams opp hundre grunner til at du gjør det slutt, men fokuser på HOVEDGRUNNEN og repeter den om igjen og om igjen hvis hun begynner å argumentere for at dere skal "forsøke en stund til" eller lignende.

4. IKKE, jeg repeterer og understreker, IKKE inngå et kompromiss hvor dere "forsøker en stund til", "tar en pause for så å forsøke igjen", "venter en uke med å slå opp ordentlig" eller lignende. Husk at du slår opp fordi du er SIKKER på at du vil ut av forholdet. Å slå opp er ikke megling, det er en endelig beskjed.

5. CLEAN CUT. CLEAN CUT. CLEAN CUT. Hvis du vil at jenta skal komme over deg, finne en annen og være lykkelig så er oppskriften å kutte kontakten HELT, og KOMME SEG VIDERE. Dere kan møtes for å utveksle ting dere har i hverandres leilighet osv, og du kan gå med på å ta en siste kaffe med henne hvis hun har behov for å prate og få en ordentlig avskjed, men det er MAX. Ikke fortsett å møtes "som venner" (ihvertfall ikke på en GOOOOD stund), IHVERTFALL IKKE fortsett å ha sex.

6. En klok jente sa en gang til meg: "Ikke stol for mye på jenters tårer". Med en gang forsto jeg ikke hva hun mente med det, men hun forklarte: "Vi jenter gråter litt lettere enn gutter. Ikke nødvendigvis bare når vi er lei oss, vi gråter når vi er glade, når vi blir rørt eller når vi har sterke følelser. Men fordi gutter ikke gråter like lett tror gutter ofte at jenter er mye mer lei seg enn de egentlig er når vi gråter". Det var faktisk en liten åpenbaring for meg. Vi menn har en tendens til å nedvurdere jenters evne til å klare seg fint. Vi legger ALT for mye ansvar på oss selv for hvordan jenter vi er glade i har det. Vi har store egoer som forteller oss at "Hvis jeg slår opp med denne jenta så kommer hun aldri til å møte en så bra fyr som meg. Så ved å slå opp så påfører jeg denne jenta masse lidelse og kjipe følelser RESTEN AV LIVET". Vel... Beklager å måtte tappe litt luft ut av egoet ditt, men: Hun klarer seg. Og jo, hun kommer til å møte en gutt som hun passer BEDRE med enn hun gjorde med deg. Hun er nemlig ikke hundre prosent lykkelig sammen med en fyr som faktisk ikke er lykkelig sammen med henne. Det er det ingen som har lyst til å være, ihvertfall ikke i lengden. Det er også viktig at du forstår at ingen har HOVEDANSVARET for en annen persons lykke. Du har et DELANSVAR når dere er sammen, om å være grei, ærlig og en god kjæreste, men du er IKKE hobbypsykolog eller redningsmann. Når du er i et forhold er rollen din å være KJÆRESTE, ikke psykolog. Det har man psykologer til. Det er viktig, ikke bare for din egen psykiske helses skyld, men også for HENNES skyld at rollene ikke blandes.

Det kreves mot for å forplikte seg og gå inn i et forhold, men det kreves enda større mot for å tørre å være singel. Med det mener jeg at mange er i destruktive forhold fordi det er trygt og godt og fordi singeltilværelsen er skummel, og at det å VELGE å være singel inntil man møter noen man VIRKELIG har det fint sammen med krever litt guts.

-Andreas

PS: Hvordan synes DU man burde slå opp? Og har du skrekkeksempler på hvordan man IKKE bør slå opp? Fortell i kommentarfeltet!

Her er er spørsmål fra en leser som jeg like gjerne svarer på i form av et lite innlegg:)

"Hei, og takk for en fantastisk informativ og underholdende blogg og podcaster! Ikke umulig at vi sees på bootcamp i løpet av det nærmeste året=)"

Takketakk:)

"Hvordan bør man gå frem hvis man vil date noen som bor litt i overkant av en times tid unna, med tanke på hvor daten skal skje? Jeg tenker at å finne på noe i hennes by, vil gjøre det lettere for henne å takke ja, men samtidig kanskje vise i overkant mye interesse så tidlig? Samtidig vil det være vanskelig for meg å ta daten videre dersom det går veldig bra. Det er snakk om første date med ei jeg har møtt på fest hos en kompis."

Først og fremst: det som kommer til å være mest avgjørende for hvorvidt det blir noe med denne jenta er inntrykket hun fikk av deg da dere møttes... gjorde du et kjempebra inntrykk kommer hun gjerne til å reise til Kautokeino for å møte deg. Gjorde du er dårlig inntrykk kommer hun til å være for "opptatt" til å kunne møte deg om det så var rett utenfor dørstokken hennes.

I virkeligheten ligger imidlertid inntrykket du har gjort et sted imellom disse to ekstremene, og det kan ofte hende at hun synes du var "litt søt og helt ok" første gang dere møttes for så å VIRKELIG få øynene opp for deg på andre date. I disse tilfellene kan klumsete håndtering av date-planleggingen faktisk være avgjørende for hvorvidt dere ender opp med å få noe på gang.

Det første som er relevant er størrelsen på byene dere bor i... hadde faktisk vært lettere å gi deg konkrete råd hvis du skrev hvilke byer det dreier seg om, men jeg skjønner selvsagt at du gjerne vil være litt anonym også:) Generelt er det imidlertid slik: Dersom du bor på Lier og hun bor i Oslo er det mest logisk at du kommer til Oslo; dersom det er omvendt vil det være mest naturlig at hun kommer til byen. Dersom dere bor i to omtrent like store byer kan du godt dra til henne.

Det er ikke egentlig noe galt i å komme til hennes by; bare ikke gå for langt i å gjøre en stor "greie" ut av det. Si "Men du, skal til Oslo noen dager i neste uke, hypp på å ta en kaffe?:)" Finn ut hvilken dag du kan, reis til byen og møt en kompis først, handle litt klær eller lignende, og møt henne etterpå. Poenget er at det hele skal være litt tilfeldig og "low pressure"... hadde du sagt "Men du, skal jeg bestille middag på restaurant til oss en dag? Hvilken dag kan du? Jeg kan alle dager:) Skal jeg hente deg?" ville du ikke bare drept en del spenning ved å kommunisere "Meg har du hvis du vil!", men du ville også ha kunnet gjøre jenta ukomfortabel ved å få henne til å føle at dersom ting ikke skulle vise seg å funke så vil det bli veldig kleint og du vil bli veldig skuffet. Det kan være grunn nok til at hun heller velger å droppe daten.

Det å møte henne i hennes by kan gjøre det vanskelig å ta ting videre på første date, sier du. Tja, sier jeg. Ofte vil du kunne foreslå å stikke til henne for å se et TV-program begge ser på eller gjøre noe annet dersom daten går bra; da må du isåfall si "Men du, vi stikker til deg og xxx!" og ikke "Men du, har du lyst til at vi skal dra til deg og xxx." Det funker forbausende ofte. Noen ganger vil hun ikke dra hjem til seg til tross for at daten har gått veldig bra; det er som regel fordi hun ikke har rydda, trusene hennes ligger og tørker på sofaen, whatever. Du kan velge å gjøre noe annet etter kaffen som å stikke å spise noe, se på noe, spille bowling, hva som helst du synes er gøy... eller dere kan bare la kaffen bli til en øl og gjøre en kveld ut av det. Det er ikke slik at man ALLTID må ta en date videre til noe mer.

Håper du fikk svar på spørsmålet ditt:)

-Sondre

Ingen liker mennesker som "tror de er deilige", men hva vi faktisk liker er mennesker som er tilfreds og komfortable med seg selv og sin egen attraktivitet. Vi liker også når mennesker som er fornøyde med seg selv setter pris på oss.

Det er viktig å kunne se på seg selv som en catch. For det er du absolutt. Uheldigvis har folk flest en tendens til å la selvtilliten havne i skyggen når man møter en man liker veldig godt. Man setter seg selv i en posisjon hvor man håper på å vise seg god nok og å bli valgt, og glemmer selv å tørre å sette litt krav og lete etter noe mer å interessere seg i hos den andre.

Man må tørre å sette både krav og forventninger. Eller, en bedre måte å si det på; man må tørre å ha noen preferanser og å lete aktivt etter dem. Både fordi man skylder seg selv å være litt kritisk og kresen, men også fordi mennesker LIKER å bli kvalifisert. Da mener jeg ikke at vi vil ha en kjeks for å ha gjort et trylletriks, men det føles godt å bli satt pris på og annerkjent for noe man er flink i, noe man har kunnskap om, et prosjekt eller en ambisjon man har investert mye tid og krefter på, eller for å drive med en interesse som andre også deler eller finner spennende og interessant.

Hemmeligheten bak komplimenter som et tiltrekningselement er at vi liker å få bekreftelse på det vi føler vi fortjener annerkjennelse for (dvs mer eller mindre alt vi gjør og er interesserte i som vi investerer tid og arbeid i) fra mennesker vi liker og som vi føler at ikke gir oss anerkjennelse uansett hva vi gjør. Et kompliment fra en kjendis føles som regel bedre enn et kompliment fra en gateselger.

Å gi et kompliment er å vise interesse, men hvis man generelt sett er litt tilbakeholden på hvor mye interesse man viser så vil de komplimentene eller uttrykkene for interesse man gir være tiltrekkende. Hvis man derimot har blikket limt til personen, nikker og smiler og er enig i alt hun sier og gjør, vil magien forsvinne og hun vil føle at du er alt for lett å kunne få. Eller, jeg tar det tilbake; hun føler at hun har deg allerede og at spenningen er over.

Tillat deg selv luksusen og kvalitetssikringen av jentene du møter ved å være nysgjerrig. Tillat deg selv å bruke tid på å finne ut at "ja, hun her virker som en ganske bra og kul jente egentlig." Bruk tid på å finne ut det som er spennende med hun, ikke vær redd for å ikke like alt hun sier, og heller ikke være redd for å ikke gi henne noe særlig reaksjon overhodet der hvor det ikke er nødvendig: Det trenger ikke å være "kult!" eller "så spennende!" at hun har tre søsken, eller at hun har bodd flere steder i landet. Spar entusiasmen til der det er fortjent; både fordi du selv faktisk finner det genuint spennende, men også fordi hun underbevisst ønsker å savne din begeistring for så å endelig få den.

Husk: Du er den viktigste personen i ditt eget liv. Så klart du er i en posisjon til å velge.

 - Lars