C.V. sier:

Selv om jeg hadde lest Sjekkeskolen fra før av og var aktiv tilhenger av bloggen var det noe som manglet. Bootcampen tettet det hullet og vel så det, resultatene kom umiddelbart første kvelden med telefonnummer og vidunderlige interaksjoner med kule og pene jenter. Anbefaler alle og enhver som ikke har tatt kurset å melde seg på. I skrivende stund er det bare ett døgn siden kursets slutt og jeg føler meg allerede som en langt mer trygg og selvsikker person som har muligheten til å velge.

A.K. sier:

Erfaringen man får fra dette kurset er gull verdt å ta med seg videre på sin egen reise. Kurset er en investering i seg selv, og det finnes ingenting bedre å bruke pengene på enn å styrke seg selv og få et bedre liv. Den viktigste erfaringen jeg sitter igjen med er at det er gøy å sjekke opp jenter. Dette kommer fra den feigeste personen på utestedet. Den som aldri tok kontakt med den pene jenta som nettopp gikk forbi.

C.U. sier:

Kurset fikk meg til å sperre opp øyene for hvor viktig det er å bygge tillit når man skal sjekke opp en jente. Les boka, stikk på kurs- se og lær!

www.sjekkeskolen.no/bootcamp.html

Vi gjentar det igjen og igjen her på bloggen... hemmeligheten bak det å være flink med jenter er OVERFLODSMENTALITET. En reell følelse av at man har mange muligheter man kan velge i på jentefronten, og at det stadig vil åpne seg nye! Man KAN rett og slett ikke leve i en tilværelse hvor det å treffe en jente er noe som skjer en eller to ganger i året, leve med en følelse av at jenter er en knapphetsressurs man innerst inne tviler på at man kommer til å få tak i, og samtidig forvente å gjøre en bra jobb de få gangene man får en mulighet... resultatet blir nemlig så altfor ofte at man ender med å oppføre seg på ødeleggende måter når det virkelig gjelder.

Man prøver for hardt å imponere eller være morsom, man fremstår desperat eller tør ikke ta initiativ, man tør ikke flørte, man blir kjempenervøs og skaper ubehagelig stemning, man oppfører seg usikkert og utiltrekkende eller overdrevent cocky og klysete... man leser sjekketriks eller rutiner på internett og gjennomfører dem uten å ta to skritt tilbake, bruke den sunne fornuften sin og tenke "hmm, er det jeg sier nå egentlig normalt å si? Hvordan ville JEG reagert hvis noen sa noe slikt til meg?"

For å bli flinkere med jenter er det sentralt at "Den Store Årlige Sjansen" erstattes med en livsstil hvor man opplever bedre odds. For all del, strategier og teknikk er viktig; det å lære seg å ta initiativ, klare å prate med heite, fremmede jenter uten å bli rar, desperat eller påtrengende, lære seg å subkommunisere fremfor å verbalisere, lære å flørte og bygge spenning, ha gode strategier for å ta ting videre... alt er nødvendige byggestener.

Men ingen av delene er verdt mye hvis man ikke aner HVOR man kan treffe jenter! Gjør man ikke det vil man hverken få mulighet til å øve på alle disse tingene som det er viktig å lære seg eller dra nytte av den psykologiske fordelen som følelse av overflod er.

I det følgende skal vi derfor se litt på de ulike arenaene hvor man kan komme i kontakt med det motsatte kjønn. Vi pleier å operere med fire stykker; denne inndelingen er naturlig fordi disse fire har hvert sitt "regelsett" og hver sine fordeler og ulemper.

1) Byen
Med "byen" mener vi utesteder eller fester som er åpne for allmenheten og hvor man oppholder seg på kveldstid. Du er der kanskje med noen du kjenner, men jentene du er interessert i er ukjente for deg og finnes rundt om i lokalet, gjerne sammen med folk de kjenner fra før. Det er ofte alkohol inne i bildet, og det kan være høy musikk.

"Byen" er en setting hvor det er relativt akseptert å ta kontakt med fremmede... svært mange av de som er på byen, både gutter og jenter, er der fordi de har lyst til å treffe noen. De innrømmer det kanskje ikke hvis du spør dem... men det er det de egentlig vil. Byen er også den settingen hvor det er mest akseptert å gå fort frem... man kan møte noen og kline etter svært kort tid, og man kan bli med hverandre hjem samme kveld. Mulighetene for å "øve" er også bra... man kan prate med mange på kort tid, og både ansiktet ditt og det du har sagt og gjort er som regel glemt dagen etterpå dersom ting ikke går bra.

Byen er imidlertid litt skummel også... den er nemlig også en setting hvor jenter har "lov" til å være ganske kjipe og avvisende. "Han sjekkefyren"... "Han som prøvde seg på meg på byen"... "han drita karen som begynte å snøvle til meg"... han er det LOV å være kjip mot!

En del gutter prater sjelden eller aldri med fremmede jenter på byen... en del legger seg på en linje hvor de godt kan prate med en jente dersom det oppstår en tilfeldig situasjon hvor de føler det er trygt å si noe, og da gjerne hvis jenta sier noe først eller dersom hun smiler til ham. Hvorvidt de da tør å flørte og tar ting videre er imidlertid en annen sak. En del gutter løser problemet ved å drikke seg dritings og klå på alle til de finner noen som ikke slår.

Gullstandarden for bysjekking (uten at vi skal gjøre dette om til en artikkel om det tekniske) er nok å være en kar som er ute for å ha det gøy med kompisene sine, men som aktivt tar kontakt med jenter når han ser at det ville være passende... og da på en så hyggelig, sympatisk og sjarmerende måte at jenta ikke har "lov" til å avvise. Han vet forskjellen på flørting og en vennskaplig samtale, og er flink til å skape spenning. Han har erfaring nok til raskt å se om jenta er hypp eller ikke; er hun det tar han ting effektivt videre, hvis ikke avslutter han samtalen før ting blir kleint. Han vet at selv om det ikke ble suksess med denne jenta har han gjennom å stå i lokalet å prate med henne økt nysgjerrigheten til de andre jentene litt, og ikke lenge etter har han funnet en ny å prate med.

2) Sosial sirkel
Den sosiale sirkelen din er omgangskretsen; venner, venners venner og kolleger. Dere møtes på vors, fest, seminar, tilstelning, jobb, skole eller i en annen situasjon som er lukket for tilfeldige mennesker men åpen for dere.

Den sosiale sirkelen er på en måte veldig trygg. Det er ikke bare akseptert men praktisk talt FORVENTET at du hilser på de du ikke kjenner fra før, og det er EKSTREMT lite lov å være avisende... hvis du begynner å prate med en jente MÅ hun bruke litt tid på deg, og hun har ihvertfall ikke lov til å være kjip. Det å treffe noen i den sosiale sirkelen er kanskje også den mest "normale" måten å finne en kjæreste på. Imidlertid er det også slik at fallhøyden og potensialet for kleinhet er ganske stort; menneskene i den sosiale sirkelen blir man stort sett nødt til å se igjen, og dere har felles kjente som kan sladre osv.

På grunn av at den sosiale sirkelen virker så trygg er det mange gutter som satser nærmest utelukkende på den når det gjelder å finne en kjæreste. Det er imidlertid to hovedproblemer å peke på... det første har med tilgang på nye mennesker å gjøre. Det kan nemlig gå ganske så lang tid mellom hver gang man befinner seg på en tilstelning hvor det er en interessant jente. Nok en gang er man nødt til å være litt aktiv; man må rett og slett jobbe for bli kjent med flere mennesker, arrangere ting selv og invitere, kanskje til og med lage en deal med noen kompiser om at dere jevnlig skal ha fester hvor dere inviterer jenter dere har møtt siden sist og får dem til å ta med venninner. Det andre hovedproblemet er at den sosiale sirkelen stiller krav til smoothet; du må klare å småflørte for så å ta initiativ i små skritt av gangen og se om hun er med... uten å verbalisere interessen din! "Men du, jeg liker deg veldig godt..." og "Men du, har du lyst til å finne på noe en gang?" må erstattes med mer subtile og underforståtte tiltak. Detter er forsåvidt alltid den riktige måten å gjøre ting på utifra et perspektiv hvor man ønsker å skape spenning... men det er ekstra viktig i sosiale sirkler fordi man da kan unngå å si noe rett ut slik at ting blir kleint etterpå ved en eventuell strike-out.

3) Nettet
Nett-dating er, for de som får det til, den raskeste og enkleste veien til overflod. Det er en måte å møtes på som har blitt mer og mer akseptert; for dagens ungdom er det å være sosial på nett blitt en naturlig del av tilværelsen, og det er nok de færreste single jenter under 25 som ikke er eller på et eller annet tidspunkt har vært på en datingside. De (både gutter og jenter) som sliter litt med det motsatte kjønn er nok de eneste som fremdeles er veldig redde for å prøve nett-dating; de vet innerst inne at de ikke har draget, og ironisk nok fører det til at de overkompenserer og tar avstand fra det hele. "Nett-dating da, det er lite teit liksom!"... akkurat som de forsåvidt gjør med alle andre former for sjekking hvor det er en mulighet for å bli avvist ("Gå bort til fremmede jenter på byen... det er lite desperat liksom!")

Den store fordelen med nett-dating er at man med lite investering av tid kan treffe MANGE jenter... og man har en utømmelig kilde av nye som kommer til hele tiden. Ulempen er at ting blir litt hit and miss... man må forvente å treffe et par stykker før man finner en som man liker i virkeligheten. For å gjøre utellingen så bra som mulig er det viktig å gå inn for å finne ut mer om personen før man møtes, be om å få se flere bilder hvis vedkommende har få av dem, eller bare fra en vinkel, spørre konkret for å få innblikk i personlighetstrekk eller andre opplysninger som har betydning for deg. Å gjøre datene så enkle som mulig og ha dem i nærheten av der du bor er også smart hvis du får det til... da har du valget mellom å dra en unnskyldning og stikke etter en halvtime hvis ting ikke funker, evt. dra videre og kanskje tom. hjem til deg hvis ting går bra.

Nett-dating er et spill med to "omganger"... første omgang er, sammenlignet med andre former for sjekking, en temmelig ukomplisert affære fordi det er så få ting å spille på. Bilder og tekst... that's it. Bildene blir derfor SVÆRT viktige; du må være så kjekk som mulig uten at du går over grensen og ikke ligner på deg selv, du må kommunisere tiltrekkende personlighetstrekk og unngå det motsatte, og du må klare å bygge et tiltrekkende "image". NORMAL og SYMPATISK er viktige stikkord som ofte syndes mot, her som i andre former for sjekking. Profilteksten må støtte opp under det overnevnte og spesielt utbrodere på personlighetssiden... kommunikasjonen på meldinger dreier seg så om å bli kjent og finne ut ting man lurer på om den andre, samt om å bekrefte at vedkommende ikke er gæærn.

4) Dagtid
Dagtidssjekking dreier seg om å ta kontakt med fremmede jenter på offentlige steder mens sola er oppe og ingen er påvirket av alkohol, og i Norge er denslags regnet for å være en ekstremsport. I andre deler av verden er det imidlertid ganske dagligdags. Hva gjør du når du ser en eller annen sleazy gresk kelner prate med jenter på gata i syden... irriterer deg sånn som de fleste andre gjør? Sitter der og er sur mens han får alle damene? Eller sier du "helvete heller, hvis den svette hårballen kan gjøre det så kan jaggumeg jeg og?;)"

Det dreier seg nemlig om TRENING... er du oppvokst med en forståelse av at denslags er skummelt og unormalt og vanskelig, så BLIR det skummelt og unormalt og vanskelig. "Syden" er imidlertid et særtilfelle hva normer for oppførsel angår, så på gata i Norge trenger man å tone ting ned noen hakk. Stikkordene er som vanlig "normal" og "sympatisk", og flørting må holdes på et lett nivå. Du KAN IKKE være "sjekkefyren" på dagtid... men du kan godt være litt sjenert og dermed "søt". Mer om dagtidssjekking kan du høre i denne podcasten.


Det var altså de fire arenaene; alle setteinger hvor man kan møte jenter kan grupperes inn under en av dem. Det VIRKELIGE trikset handler dog om å kombinere dem; satse litt på alle sammen. Da får man en synergieffekt i den forstand at det å prate med jenter på byen gir deg øvelse som du kan bruke når u skal på nett-date, det å vite at du skal på nett-date i neste uke gjør det lettere å slappe av og får overflodsfølelse som hjelper deg når du prater med jenter på byen. Det å treffe jenter i de andre sammenhengene gjør at du får mange potensielle venninner av dem som du kan invitere på fest eller vors... og kompisene dine kan gjøre det samme ovenfor deg.

Resultatet er en tilværelse hvor det å treffe nye, interessante jenter er noe som skjer jevnlig... og det er, som nevnt, det beste grunnlaget for å bli flinkere.

- Sondre

Har du ofte uflaks? Er det sånn at du nesten blir litt skeptisk de få gangene du har flaks, fordi du da tenker at "dette kommer ikke til å vare"?

Er det virkelig sånn at noen mennesker er født med mer flaks enn andre? Rent objektivt så kan man kanskje si det. Det er for eksempel griseflaks at man bor i Norge. Men er det sånn at  noen nærmest er født med "vinnerflaks" og at man da kan forvente å ha flaks oftere?

Noen overlater til og med sjekking til flaks. De tenker at "skjer det så skjer det". Fin og romantisk tanke, men hva om det IKKE skjer? For meg personlig er hvem jeg er sammen med såpass viktig, at jeg ikke har lyst til å overlate det til tilfeldigheter. For meg var det ikke engang et spørsmål om jeg var villig til å investere tid og krefter i å lære en gang for alle hvordan tiltrekning og sjekking fungerer.

Man kan sikkert få inntrykk av oss gutta på bloggen som at vi er en gjeng med gladgutter. Og det er forsåvidt sant. Men jeg tror det er viktig å være klar over hvor vi kommer fra. ALLE gutta har slitt ganske tungt med personlige ting tidligere. Jeg har vært langt nok nede til å vite at det folk pleier å kaller "depresjon" er som juleaften i forhold til ordentlig DEPRESJON. Jeg har vært der. Det er ikke fett. Men jeg hadde altså flaks, jeg klarte å komme meg ut av det. Jeg hadde flaks, jeg fant ut av dette med "jenter og sånn" i forholdsvis ung alder. Jeg hadde flaks, jeg ble kompis med de kuleste gutta jeg har møtt. Jeg hadde flaks, Gode Vibber Sjekkeskolen ble en kjempesuksess.

Og jeg har lyst til å skrive litt om flaks. Det viser seg nemlig at flaks handler mye mer om mental innstilling enn hva som rent objektivt er "flaks". For å ta meg selv som eksempel: Jeg har GRISEFLAKS hver ENESTE dag. Det er kanskje vanskelig å tro på, men det er altså sant. Tre-fire ganger om dagen tenker jeg "Oi, der hadde jeg jammen flaks". Det kan være små ting, som at trikken kom akkurat når jeg kom til trikkestoppet, til at noe som virket vanskelig ordnet seg av seg selv. På et logisk, helt objektivt plan, kan jeg ikke argumentere for at jeg faktisk HAR flaks oftere enn andre. Men samtidig har jeg så ofte flaks at jeg sliter med å rasjonalisere at det bare er inbildning ALENE. Det kan rett og slett virke som om en mental innstilling om at "jeg har ofte flaks" faktisk fører til KONKRET FLAKS i virkeligheten. Jeg vet det kanskje høres litt sånn New Age-aktig ut, men det er i hvertfall en selvforsterkende prosess.

Av alle valg jeg noensinne har tatt, er valget om å være en optimist fremfor en pessimist det som har gjort størst utslag og påvirket meg mest.

Det er på tide du (ja, du, kjære leser) tar et oppgjør med deg selv: Hvor lykkelig tillater du deg selv å være? Hva føler du at du fortjener? Er det sånn at andre mennesker blir mer ulykkelig av at du blir mer lykkelig? Niks. Hjelper du de som er ulykkelig med å være en av de? Nope. Er det ikke på tide at DU får lov til å skinne litt? Er det ikke på tide at DU får lov å oppleve motbydelige mengder flaks? Har du ikke hatt det nok kjipt i løpet av livet til at du kan tillate deg selv å ha det uforskammet problemfritt?

-Andreas (uforskammet problemfri)

PS: Har du ofte flaks? Diskuter i kommentarfeltet.

Siden det praktisk talt straks er sommer har vi satt ned prisen på Perfekt Profil - Oppskrift på hvordan du lager den ultimate nettdating-profilen til 99 kroner hvis du kjøper den nå.

Kjøp nå

O.F. sier:

Glad jeg tok kurset. Lærte masse om meg selv og damer. Her kan du få masse erfaring på kort tid for å si det mildt. Anbefaler at du leser boken "Sjekkeskolen" først, sånn at du er forberedt.

J.S. sier:

Min opplevelse av kurset var veldig bra. Hadde lest boka før, men nå følte jeg at jeg skjønte mye mer og ser bedre sammenhengen mellom ting. Gull verdt å få god tilbakemelding på hva man må jobbe med, fra noen som virkelig forstår seg på jenter! Jeg vet at jeg fortsatt har mye å lære. Man har blir ikke supergod etter en helg, men jeg føler jeg har tatt mange skritt fremover og det gir lyst til å fortsette. Alt i alt en super helg, dette var langt over min forventing. Takk skal dere ha!

T.V. sier:

Hei Lars. Takk for en fin helg. Dette har virkelig vært en opplevelse. For meg har nok det viktigste vært Godevibber-måten å forstå samspillet mellom kvinner og menn på. Som på en måte forener det å være en kjernekar som har sunne holdninger og positivt kvinnesyn med det å kunne ha sex med mange partnere. Dere er noen kjernekarer!

www.sjekkeskolen.no/bootcamp.html

Vi har fått en tilbakemelding fra en deltager på kurset vårt:

Hei igjen!

Jeg har truffet noen, og vi har blitt kjærester. :)

Vi bor sammen, og er lykkelige. Og når vi ikke er lykkelige, så snakker vi om det som plager oss også går vi tilbake til å være like lykkelige igjen. Deilig å være i et normalt og velfungerende forhold.

Men vil bare takke dere fordi jeg lenge var på leting etter svar, og kurset jeg deltok på var det siste hinderet jeg måtte overkomme for å nå målet mitt om et lykkelig forhold med en snill, kjekk og sjarmerende mann.

/kliss over

-A

Sjekk ut og meld deg på kurset vårt i hvordan du kommer i kontakt med, sjekker opp, beholder og ikke minst; lever i et fantastisk forhold med en fantastisk mann: https://sjekkeskolen.simplero.com/products/251217-Fra-Flrt-til-Fantastisk-Forhold

Tenk deg om. Når var sist du så en jente på gata du hypotetisk kunne tenkt deg å ha sex med uten å vite noe som helst om personligheten hennes? Ikke så alt for lenge siden? Daglig sier du?

Vi menn lever i overflod av potensielle sex-partnere. Vi forelsker oss ikke hver gang vi ser en sexy dame. Det vi forelsker oss i er hun ene, spesielle, sære, rare, fantastisk søte jenta som vi kan snakke om alt med og dele våre innerste tanker og følelser og som attpåtil liker den samme musikken, deler de samme politiske meningene, og som til og med deler din lidenskap for dataspill eller fotball.

Det er fort gjort å tenke at siden vi har det sånn må det jo være sånn for jenter også. Vel, bare delvis. Det stemmer at jenter også liker gutter som er "like" seg selv, men det er absolutt ikke den viktigste faktoren. Jenter lever også i overflod av potensielle partnere, men IKKE i den samme overfloden av potensielle sex-partnere som vi gutter gjør. Jenter møter gutter som er sære, rare, fantastisk søte og som de kan snakke om alt med og dele sine innerste tanker og følelser og som attpåtil liker den samme musikken, deler de samme politiske meningene, og som deler den samme lidenskapen for dataspill eller fotball. De kalles venner. Og selv om man kan være kjempeglad i venner er det ikke det samme som at man tenner på vedkommende og ønsker å ha sex med dem.

Jenter lever i et underskudd på sexy menn. Det er mange hyggelige gutter der ute, men få sexy menn, og i hvert fall få sexy menn som tar kontakt. Jenter forelsker seg ofte etter de har hatt sex med en fyr de merker at de tenner skikkelig på, ikke nødvendigvis etter en koselig date med en fyr hun hadde masse til felles med (sånn som vi gutter har en tendens til å gjøre).

Å være "sexy" som mann er en kunstform. Det handler ikke om hvordan du ser ut fysisk men om hvordan du bruker blikket, hvordan du beveger deg, og holdningene dine. Jenter har til og med et eget uttrykk for menn som er uattraktive rent fysisk men som likevel er sexy: "Styggkjekk".

-Andreas

B.J. sier:

Mine tanker om kurset? Vel.. Dette har ikke bare forandret livet mitt når det gjelder damer, på en helg. Det har snudd livet mitt til det bedre på ALLE områder. Takk.

G.S. sier:

Bootcamp-helgen har blitt en før/etter opplevelse i livet mitt! Før hadde jeg veldig dårlig selvtillit når det gjaldt damer. Drakk meg sykt full før jeg skulle på byen. Turte nesten aldri å gå bort til damer på byen. Men etter kurset har denne frykten og vrangforestillingen endret seg totalt. Selvtilliten min har økt vilt! Jeg kan til og med gå EDRU på byen nå!
I løpet av Bootcamp-helgen har jeg gått bort til masse damer, fått flere telefonnummer, avtalt to kaffe-dates. Helt utrolig! (og gleder meg til hva jeg kan prestere neste helg!)
Guttene som holder kurset i “Gode Vibber” er ytterst profesjonelle og har masse erfaring på området. Utrolige behaglige mennesker som hjelper deg med alt du trenger å vite rundt emnet om sjekking og behandling av damer.
Vil gi en spesiell takk til Egil, som gjennom helgen har vært min coach på byen, både fredag og lørdag. En utrolig dyktig person som jeg har lært masse av. Mannen er for meg en tryllekunstner!

D.G. sier:

For min del satt det langt inne å delta på Bootcampen og jeg tenkte i forkant at dette kom til å bli både kleint, komplisert og var litt usikker på hva slags utbytte jeg kom til å få fra det. Det kan sies at mine bekymringer var rimelig grunnløse, jeg gikk ut fra Gode Vibber sine lokaler på søndag med mer forståelse for jenter og deres tankemåter enn noen gang tidligere. Alt ble lagt opp så man forstår det og man blir forsiktig dyttet ut i det praktiske på byen. I løpet av helgen fikk jeg telefonnummerne til flere supersøte jenter og i etterkant har jeg hatt mer suksess på damefronten enn de siste 2 årene til sammen. All kudos og ære til gutta for opplegget! Endelig slapper jeg av og har det morsomt sammen med jenter! :)

www.sjekkeskolen.no/bootcamp.html

Leserbrev:

Hei. Jeg har i 1 år vært mye sammen, det vil si hengt sammen 2-4 ganger i uken, dratt på tur, han har møtt mamma osv. Han har gitt mange ulike signaler på hva han vil gjennom denne tiden. Vi har også hatt SAMTALEN 1 gang i sommer da vi kom frem til at vi skulle Være gode venner. Men gikk ikke lange stunden Før det gled tilbake der vi var.
Jeg vet at han i løpet av den tiden han har møtt meg at han har møtt andre jenter, noe jeg synes er veldig vanskelig, men har følte at jeg ikke har kunne stilt noen krav i og med at vi ikke er kjærester. Selv om vi oppfører oss som det store deler av tiden vi er sammen. Jeg vet jo at jeg burde kuttet ut for lenge siden, men jeg har ikke orket og møtes sannheten i tryne for å si det mildt. Og har derfor slått meg til ro med å leve i en falsk lykke. 
Men i går helt ut fra ingen steder stilte han meg spørsmål om hvorfor jeg henger med han?!
Og da var vi i gang, jeg fikk sagt mitt og han sitt.
Det han sier er at han vet ikke hva han vil og at mye i livet hans er et kaos som han trenger fikse. Han har følelser og alt det tullet der. Men allikevel vil han ikke være kjæresten min. Han dro og sa at vi ikke burde se hverandre på en stund!
Men er det her liksom slutten? Jeg er jo ikke klar for dette i det hele tatt og det eneste jeg vil er å se han. Og alle cellene i kroppen min kjemper imot å ringe han for jeg vet jo at det er det mest tragiske jeg kan gjøre. Så jeg lurer på, er dette slutten mellom oss? Hvordan bør jeg forholde meg til det om jeg vil ha han tilbake?? Hilsen knust og forvirra jente

Heisann knust og forvirra jente!

Skjønner godt at dette er vanskelig og kjipt for deg. I og med at denne bloggen bestreber seg på å gi dere jenter den usminkede sannheten om hvordan menn fungerer, uten å pakke det inn i alt for mye bomull, så er det et par ting i brevet ditt vi må snakke om.

Punkt 1: Dere har holdt på i over et år, 2-4 ganger i uken, men har ikke blitt sammen.

Punkt 2: Du har latt han møte moren din, men han har ikke (hvis jeg skal tippe?) latt deg møte sine foreldre.

Punkt 3: Dere ble enige om å "bare være venner", selv om du EGENTLIG ville noe mer (eller?).

Punkt 4: Han har vært åpen på at han møter andre, og du har godtatt det selv om du ikke egentlig er komfortabel med det.

Punkt 5: Han tok "praten" om at han ikke vet hva han vil og at dere ikke bør se hverandre på en stund.

Det som går igjen i stort sett alle punktene er at du har vært alt for dårlig på å være ærlig (både med deg selv og han) på hva du faktisk vil, og at du har vært alt for dårlig til å sette grenser (for deg selv og han). Her har du en regel du kan følge neste gang du møter en fyr du liker:

Tre-måneders-regelen: Hvis man har datet i over tre måneder så er det på tide å finne ut av hva slags relasjon man skal ha.

Før det har gått tre måneder er det lov for begge parter å ombestemme seg, date andre (dersom man ikke har avtalt noe annet), få kalde føtter, nekte å prate, gjøre irrasjonelle og rare ting osv. ETTER tre måneder derimot har man etter min mening litt krav på å få ting avklart og definert. Tre måneder er plenty med tid for å finne ut om den man dater har potensiale for noe mer enn bare casual sex. Det betyr ikke at man MÅ definere ting 100% etter tre måneder, men at man ihvertfall som et minimum bør ha kommunisert hvor man står og hva intensjonen er. Og at man bør avklare om hvor vidt det er greit å date eller å ha sex med andre.

Å holde på i et år som "gode venner" er helt ok dersom BEGGE PARTER faktisk ønsker det. Hvis en av partene (du) egentlig ønsket forhold burde du vært kvinne for din hatt og avsluttet relasjonen før du bare utviklet enda mer følelser. Så klart lettere sagt enn gjort, og selvfølgelig har han også ansvar for å ikke holde på med noen han garantert har merket at egentlig ville noe mer, men i bunn og grunn har du 100% ansvar for dine egne følelser og grenser.

At du har latt han møte moren din er IKKE det samme som at han investerer i deg. Så lenge han ikke har introdusert deg for vennene sine eller familien sin er det et tegn på at han ikke har nok emosjonell tiltrekning til deg og kun møter deg fordi han er seksuelt og fysisk tiltrukket.

Når det gjelder punkt 5, så har han nok dessverre slått opp med deg på verdens feigeste måte: den hvor man ikke tør å si ifra at man ikke har nok følelser og ikke vil ses mer og later som at "det er så mye kaos i livet mitt akkurat nå". Hadde han hatt nok emosjonell tiltrekning for deg skal jeg love at han hadde holdt ut i kaoset sitt. Du har blitt dumpa, han har bare ikke turt å gi deg den usminkede sannheten.

-Andreas 

Og DER er Sjekkeskolen - En steg-for-steg guide til tiltrekning av fantastiske jenter i salg som E-bok.

For å feire har vi satt ned prisen til 99 kroner for E-boka hvis du kjøper den nå.

Kjøp nå!